ÅRSRAPPORT TERRA F ORVALTNING AS

More documents

Recommendations

Info

AKSJEMARKEDET NORGE 2009 viste seg til de flestes overraskelse å bli et av de beste børsår i Norge noensinne, med en oppgang på over 60% for de toneangivende indeksene. Starten på året var preget av finanskrisen med nye lavnivåer for toneangivende internasjonale markeder, mens norske aksjer stort sett holdt seg over bunnivåene fra november 2008, da markedene bunnet ut for denne gangen i mars 2009. Som vanlig var aksjemarkedene også denne gangen tidlig ute med å forutse vekstbunnen i verdensøkonomien, som etter alle solemerker var på ettersommeren. veksten er nå tiltagende og ledende makroøkonomer spår nå global vekst opp mot relativt høye 5% for inneværende år. ulike lands omfattende støttetiltak og krisepakker begynner etter hvert å gi synlige resultater. Samtidig er det i ettertid nokså klart at aksjemarkedene i forbindelse med finanskrisen var preget av overdreven frykt for kollaps i verdens finansvesen og bråstopp i selskapenes inntjening. Banker har stort sett blitt refinansiert og fremstår som kursvinnere i 2009, samtidig som de aller fleste selskaper har klart å kutte kostnader og arbeidskapital i langt større monn enn de fleste forestilte seg. De betydelige kursfallene i 2009, fremstår derfor som klart større enn det viste seg å være grunnlag for, noe som er med på å forklare den betydelige opphentingen de fleste aksjer opplevde i 2009. Det norske markedet ble et av de aller beste i global sammeheng i 2009, noe som er i tråd med vårt hjemlige markeds betydelige innslag av sykliske industriselskaper og aksjer innen energisektoren. Troen på et bedret makrobilde og et lys i tunnelen under finanskrisen, gjorde det mulig å allokere penger fra mer defensive sektorer inn i mer sykliske aksjer i løpet av 1 halvår. De nevnte sektorene ga sammen med aksjer innen teknologisektoren, betydelige bidrag til den gode utviklingen i våre norske fond i året som gikk. At flere av våre langsiktige kjerneinvesteringer også ble blant årets vinneraksjer, var også en viktig bidragsyter til meravkastningen. Den forventede veksten i verdensøkonomien og den økte optimismen for selskapenes inntjening, bidrar normalt til et godt investeringsklima for oslo Børs og vi forventer med denne bakgrunnen at 2010 blir et godt år for internasjonale børser generelt og norske aksjer spesielt. våre porteføljer er derfor posisjonert for et slikt scenario ved inngangen til året. NORDISKE AKSJEMARKEDER De nordiske aksjemarkene snudde opp i mars og det gjorde at 2009 ble et langt bedre børsår enn de aller fleste hadde forstilt seg. Blant de nordiske markedene viste det norske markedet best utvikling, men også Finland og Sverige viste solid utvikling med sitt sterke innslag av sykliske aksjer innen verkstedindustri. Den noe mer defensive Københavnbørsen ga også pen oppgang, dog noe mer forsiktig enn de øvrige nordiske børsene. Som vanlig var aksjemarkedene også denne gangen tidlig ute med å forutse vekstbunnen i verdensøkonomien, som etter alle solemerker var på ettersommeren i 2009. veksten er nå tiltagende og ledende makroøkonomer spår nå global vekst opp mot relativt høye 5 % for inneværende år. ulike lands omfattende støttetiltak og krisepakker begynner etter hvert å gi synlige resultater. Samtidig er det i ettertid nokså klart at aksjemarkedene i forbindelse med finanskrisen var preget av overdreven frykt for kollaps i verdens finansvesen og bråstopp i selskapenes inntjening. Banker har stort sett blitt refinansiert og fremstår som kursvinnere i 2009, samtidig som de aller fleste selskaper har klart å kutte kostnader og arbeidskapital i langt større monn enn de fleste forestilte seg. De betydelige kursfallene i 2009, fremstår derfor som klart større enn det viste seg å være grunnlag for, noe som er med på å forklare den betydelige opphentingen de fleste aksjer opplevde i 2009. vår sterke tro på overdreven frykt og forventinger om et bedret makrobilde i løpet av 2009, gjorde det mulig å allokere penger fra mer defensive sektorer inn i mer sykliske aksjer i løpet av 1 halvår. våre nordiske fond fikk således en god meravkastning for året som gikk anført av investeringer innen energi, verkstedsindustri og telekom. Samtidig var fondene stort sett ikke investert eller undervektet i større nordiske selskaper som gjorde det dårligere enn indeks. Sterk undervekt i finanssektoren gjennom året, bidro imidlertid til lavere meravkastning. ved inngangen til 2010 vurderes fortsatt makroklimaet å være gunstig for de nordiske markedene, som vanligvis går bedre enn gjennomsnittet i vekstperioder for verdensøkonomien. Den forventede veksten i verdensøkonomien og den økte optimismen for selskapenes inntjening, bidrar normalt til et godt investeringsklima for nordiske aksjer og vi forventer med denne bakgrunnen at 2010 blir et godt år for internasjonale børser generelt og norske aksjer spesielt. våre porteføljer er derfor posisjonert for et slikt scenario ved inngangen til året. Investeringsdirektør Aksjer Bjørn Wicklund
INTERN<strong>AS</strong>JONALE AKSJER 2009 har vært et langt bedre år enn 2008 for de internasjonale aksjemarkedene. Finansielle institusjoner er ikke lenger nær konkurs og finansmarkedet ikke preget av panikk slik det var ved slutten av 2008. Store summer har strømmet fra pengemarkedsfond til aksjer og rentepapirer. Nye markeder var vinnerne i året som gikk med oppgang på hele 83 %, mot en oppgang på 27 % for mer modne markeder. Råvarer, teknologi og bilsektorer var blant vinnerne og typiske defensive sektorer som helse, telekom og konsum var blant taperne. Bekymring for økende tap i finanssektoren, økende arbeidsledighet og fallende boligpriser førte til en dårlig start for 2009. Store solide selskaper som general Electric og caterpillar varslet om dårlig inntjening og negative fremtidsutsikter. I Europa økte bekymring for finanssektorens eksponering til Baltikum. vendepunktet kom i mars da en rekke land kunngjorde tiltakspakker. Alt fra ”bad banks”, til statlige garantier eller statlig kontroll over enkelte banker ble drøftet. Aksjemarkedene var på dette tidspunktet meget oversolgt, så et lite tegn til optimisme var nok til å igangsette en kraftig oppgang på verdens børser. generelle tegn til stabilisering av økonomien og bedre rapporterte resultater fra selskapene førte til at aksjemarkedet fortsatte oppturen. Finanssektorern rapporterte solid inntjening i løpet av første halvår. De 10 største amerikanske bankene returnerte $70 milliarder av lånene de har fått fra staten og hentet ny egenkapital fra aksjemarkedet. overraskelsen i 2009 har vært styrken på veksten i de nye markedene. Detaljomsetning og investeringer har vært økende i Kina, mens i vestlige land har dette vært fallende. De nye markedene har ledet oss ut av resesjonen. Mot slutten av 2009 fikk vi økt fokus på statsfinanser. Dubai var nær ved å misligholde statslån. I tillegg er det usikkerhet rundt flere lands evne til å betjene sin statsgjeld framover, eksempelvis Hellas, Spania og til og med England. For aksjemarkedene i 2010 er det store spørsmålet hva som skjer hvis mange land må stramme inn, eventuelt trekke tilbake tiltakspakkene som utvilsomt bidro til den kraftige oppgangen i 2009. Senior porteføljeforvalter Heidi Sørensen OBLIG<strong>AS</strong>JONS- KREDITTMARKEDET utviklingen for kredittobligasjoner i 2009 var omtrent motsatt av 2008. obligasjoner med svak kredittrating ga høyest avkastning og statsobligasjoner ga lavest avkastning. Året startet med lav likviditet og de høyeste kredittmarginer i moderne tid. Dette skapte også gode muligheter. vi etablerte fondet Terra Kombinasjon i slutten av 2008 med tanke på å tilby et fond med høyere kredittrisiko. Fondet oppnådde i fjor en avkastning på 19,4 %. Den viktigste bidragsyteren var at vi første halvår investerte en betydelig andel av fondets midler i ansvarlige lån utstedt av norske finansinstusjoner i utenlandsk valuta (valutasikret). Disse hadde på dette tidspunktet en kredittmargin på godt over 10 %-poeng og fikk i løpet av året i tillegg en kursstigning på over 30 %. Dette er tall vi ellers kun så i High yield-markedet (kredittrating under BBB-). ved utgangen av 2009 er både kredittmarginer og likviditeten på mer normale nivåer. Mens tre års senior obligasjonslån utstedt av norske sparebanker ved inngangen til året ble omsatt på 150-200 basispunkter over NIBoR, har marginene nå falt til ca 50-70 basispunkter. Dette er fortsatt attraktivt sammenlignet med historiske nivåer. En mulig negativ faktor for lange bankobligasjoner de kommende årene kan imidlertid være Norges Banks forslag om at disse ikke kan benyttes som sikkerhet ved lån i sentralbanken. De store statlige budsjettunderskuddene gir trolig et stort tilbud av statsobligasjoner i tiden som kommer. Dette bidrar sannsynligvis til at kredittobligasjoner med høy kredittvurdering fortsatt kan gi bedre avkastning fremover. Bedriftsbalansene er i bedring. Ifølge JpMorgan har ikke-finansielle foretak i uSA økt sin kontantbeholdning fra uSD 500 milliarder i perioden 2004-2008 til over uSD 700 milliarder pr tredje kvartal 2009. Standard&poors gjør nå flere oppgraderinger enn nedgraderinger av kredittratingene, mens de for ett år siden hadde om lag fem ganger så mange nedgraderinger. Misligholdsratene, som for amerikanske High yield-ratede selskaper steg til 14 % i november, er av Moody’s nå forventet å falle til under det historiske gjennomsnittet det kommende året. Senior porteføljeforvalter Trond Breivik 05
Page 1 and 2: ÅRSRAPPORT TERRA FORVALTNING AS
Page 3: Både det siste året og det siste
Page 7 and 8: f.v. Feliks Prifti, Jens Haavardsen
Page 9 and 10: DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Styr
Page 11 and 12: VERDIPAPIRPORTEFØLJE 31.12.09 (NOT
Page 19 and 20: FONDSFAKTA PR. 31.12.09 31.12.08 Fo
Page 51 and 52: Terra Bankinnskudd er et fond forbe
Page 55 and 56:
FONDSFAKTA PR. 31.12.09 31.12.08 Fo
Page 57 and 58:
FONDSFAKTA PR. 31.12.09 31.12.08 Fo
Page 59 and 60:
REVISJONSBERETNING 59
show all

ÅRSRAPPORT TERRA F ORVALTNING AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?