Bevidsthedsudvidelse - Nebula

nettopp ved at det plutselig ‘protesteres’. Eller slik Peter
Nielsen beskriver Danmarks “overgang fra velfærdsstat til
velstandsstat”: “Nyliberalismen er i vestlige lande en subtil
udvikling, der indebærer en høj grad af kontinuitet i forhold til
velfærdsstaten, men samtidig vender tingene aldeles på hove-
det. Kontinuiteten er direkte observerbar, mens den radikale
diskontinuitet først træder frem som resultat af en kritisk ana-
lyse i et historisk lys. Kontinuiteten er kvantitativ og overadisk,
mens inversionen er kvalitativ og dyb.” 4
En viktig grunn til at nyliberalismen ofte ikke klart dene-
res eller spesiseres, er at den nettopp er orientert mot praksis.
Derfor vil jeg påstå at den enkleste og mest presis beskrivelsen
av nyliberalismen, er en nærmest metafysisk eksaltering av
konkurranse som totalt prinsipp. ‘Markedet’ blir ofte framhe-
vet som kjennetegnende for nyliberalismen, men, med eller
uten adjektivet ‘fritt’, er det svært misvisende fordi markeder
ikke nødvendigvis er konkurransebaserte. Historisk sett – slik
antropologen David Graeber viser i Debt – the rst 5000 years –
er markeder bare unntaksvis konkurransebaserte. Pengebasert
markeder ble først etablert av ulike imperier – Hellas, Kina,
India – som en måte å tvinge innbyggerne i erobrede områder
til å selge mat og andre varer til soldatene: I stedet for destruk-
tiv plyndring eller krevende forsyningslinjer, krevde man en-
kelt og greit at undersåttene skulle betale skatt i rikets mynter
og lønnet soldatene i mynter. Historiens første frimarkeds-
doktrine, utarbeidet av perserne Abu al-Ghazali (1058–1111)
og Nasir al-Din al-Tusi (1201–1274) i kjølvannet av Islams ek-
spansjon og åpning av nye handelsruter, framhevet samarbeid
snarere enn konkurranse, slik Graeber utdyper: “The spread
of Islam allowed the market to become a global phenomenon,
operating largely independent of government, according to its
own internal laws. But the very fact that this was, in a certain
way, a genuine free market, not one created by the government
and backed by its police and prisons – a world of handshake
deals and paper promises backed only by the integrity of the
signer – meant that it could never really become the world ima-
gined by those who later adopted many of the same ideas and
arguments: one of purely self-interested individuals vying for
material advantage by any means at hand. […] You can’t have
78