Å gi faen og si det som det er - Aarhus Universitet
Å gi faen og si det som det er - Aarhus Universitet
Å gi faen og si det som det er - Aarhus Universitet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
de har ek<strong>si</strong>st<strong>er</strong>et. Tilsyneladende. Men med sætningen: ‛Jeg rev arket ut, krøllet <strong>det</strong><br />
sammen <strong>og</strong> kastet <strong>det</strong> på gulvet‛ forekomm<strong>er</strong> <strong>det</strong> ikke urimeligt at gå ud fra, at<br />
Knausgård ikke <strong>er</strong> i be<strong>si</strong>ddelse af <strong>det</strong> stykke papir. Med andre ord – dét, d<strong>er</strong> h<strong>er</strong> lign<strong>er</strong><br />
dokumentation af egen skriveudvikling, <strong>er</strong> sandsynligvis gendigtet til Min Kamp.<br />
Lignende ræsonnement<strong>er</strong> kan gøres gældende i de øvrige eksempl<strong>er</strong>, selvom læs<strong>er</strong>en<br />
ikke entydigt kan afvise, at de muligvis <strong>er</strong> direkte afskrift<strong>er</strong> fra Knausgårds private<br />
arkiv. N<strong>og</strong>le <strong>er</strong> d<strong>og</strong> m<strong>er</strong>e usandsynlige end andre. Det forekomm<strong>er</strong> fx usandsynligt, at<br />
elev<strong>er</strong>nes stile an<strong>gi</strong>vet med anførselstegn i bind fire (MK4, 65-66) <strong>er</strong> direkte citat<strong>er</strong> fra<br />
dét, elev<strong>er</strong>ne skrev dengang, særlig eft<strong>er</strong><strong>som</strong> vi på <strong>si</strong>de 46 hør<strong>er</strong>, at elev<strong>er</strong>ne får<br />
udlev<strong>er</strong>et kladdehæft<strong>er</strong> til at skrive teksten i. De cit<strong>er</strong>ede stile fung<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>som</strong> mini<br />
p<strong>er</strong>sonkarakt<strong>er</strong>istikk<strong>er</strong> af d<strong>er</strong>es afsend<strong>er</strong>. Vivian <strong>er</strong> den umodne, d<strong>er</strong> præsent<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>si</strong>g<br />
således: ‛Æ heitte Vivian <strong>og</strong> e tretten år gammel‛. Andrea skriv<strong>er</strong> med modenhed <strong>og</strong><br />
<strong>er</strong> fortrolig med at udtrykke <strong>si</strong>g på skrift: ‛Mitt navn <strong>er</strong> Andrea. Jeg <strong>er</strong> en tretten år<br />
gammel jente <strong>som</strong> bor ytt<strong>er</strong>st ute på en øy i nor-norge.‛ Det <strong>er</strong> Andrea Knausgård <strong>er</strong><br />
forelsket i. Samtidig med, at den udtalte brug af direkte gen<strong>gi</strong>velse af dial<strong>og</strong><strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
tank<strong>er</strong>ækk<strong>er</strong>, citat<strong>er</strong> <strong>og</strong> ref<strong>er</strong>enc<strong>er</strong> fra Knausgårds liv øg<strong>er</strong> autenticiteten <strong>og</strong><br />
virkelighedseffekten, <strong>er</strong> de ofte konstru<strong>er</strong>ede ell<strong>er</strong> genskabte ved hjælp af<br />
fiktionalis<strong>er</strong>ings-teknikk<strong>er</strong>.<br />
Det <strong>er</strong> en yd<strong>er</strong>lig<strong>er</strong>e pointe i forhold til Knausgårds brug af fiktionalitet <strong>og</strong><br />
virkelighedseffekt<strong>er</strong>, at d<strong>er</strong> i romanen <strong>er</strong> en række (selv-)reflek<strong>si</strong>ve ov<strong>er</strong>vejels<strong>er</strong> om<br />
kunst, litt<strong>er</strong>atur <strong>og</strong> Knausgårds eget virke <strong>som</strong> forfatt<strong>er</strong> (ov<strong>er</strong>vejels<strong>er</strong> d<strong>er</strong> ligg<strong>er</strong> i<br />
forlængelse af Knausgårds annonc<strong>er</strong>ede opgør med fiktionen jf. afsnit 3.2). I <strong>det</strong><br />
følgende und<strong>er</strong>søg<strong>er</strong> jeg dels litt<strong>er</strong>aturens, kunstens <strong>og</strong> ikke mindst skrivningens<br />
betydning for Knausgård, <strong>og</strong> dels <strong>det</strong> ideal han igennem <strong>si</strong>ne reflek<strong>si</strong>on<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> disse<br />
opstill<strong>er</strong> for litt<strong>er</strong>atur, d<strong>er</strong> kan sammenfattes und<strong>er</strong> ov<strong>er</strong>skriften ‛Skrivningens<br />
metafy<strong>si</strong>k‛, <strong>og</strong> <strong>som</strong> <strong>og</strong>så kan <strong>si</strong>ges at gælde for i hv<strong>er</strong>t fald dele af Min Kamp.<br />
3.7 SKRIVNINGENS METAFYSIK<br />
Min Kamp <strong>er</strong> en roman om at blive forfatt<strong>er</strong>. Knausgårds forfatt<strong>er</strong>ambition <strong>og</strong> hans<br />
kamp for at realis<strong>er</strong>e den <strong>er</strong> et centralt tema gennem hele romanen. Særligt i bind fem<br />
(hvor Knausgård <strong>er</strong> elev på Skrivekunstakademiet i B<strong>er</strong>gen) <strong>er</strong> dét ‛at blive forfatt<strong>er</strong>‛<br />
53