tema: test og evaluering af skriftsprog - Viden om Læsning

får mulighet til å revidere den aktuelle teksten, erdet større sannsynlighet for at eleven kan nyttiggjøreseg responsen. Det vil føre til at den aktuelle tekstenblir bedre, det vil gi en opplevelse av mestring, ogderigjennom bidra til utvikling av skrivekompetanseman kan ta med seg inn i neste skrivesituasjon.Det er derfor mye som tyder på at den læringsfremmendetilbakemeldingen er prosessrespons dereleven ikke anser seg ferdig med teksten. Hvem somgir respons, om det er læreren, en medelev ellerresponsgrupper, er ikke alltid avgjørende. Poenget erat de endringene elevene gjør på egen hånd er småog ubetydelige sammenlignet med endringer gjortpå bakgrunn av respons (Igland 2008). Noen studierviser imidlertid at elevrespons kan være effektivtsammen med lærerrespons, andre viser at lærerresponsvar mer effektiv enn elevrespons alene. Hviselevrespons skal være nyttig, er det også en ferdighetdet må øves på. Og øver man på dette i en klassefår elevene et metaspråk som – ikke bare kan brukestil å gi tilbakemeldinger til andre elevers tekster –men eleven blir deltakere i en læringsprosess derde også settes i stand til å reflektere over sin egenskriveutvikling (Rijlaarsdam 2008, Dysthe 2009: 41).Gjennom å øve på å gi respons og å bearbeide sineegne tekster på bakgrunn av respons, utvikler elevenevnen til å overvåke sin egen lærings- og skriveutviklingsprosess,noe som ifølge Hattie (2007) erklart mest læringsfremmende.tese 2. respons må være selektivDen andre tesen vi skal se på, handler om å væreselektiv i tilbakemeldingene. Læreren er en kvalifisertleser som kan ”diagnostisere” elevtekster på mangenivå – fra et mer overordnet perspektiv som disposisjon,kommunikativitet i forhold til formålet og heltned til mikronivå som kohesjonsbindinger, ortografiog tegnsetting osv. Selektiv respons innebærer atman ikke gir eleven hele diagnosen, men en tilpassetmedisin. En elev som får tilbakemelding på alledisse nivåene samtidig, vil ikke klare å nyttiggjøre segdenne responsen. Man må skille mellom hva man seri elevens tekst av gode og mindre gode kvaliteter, oghva man sier til eleven. Hvilke områder dette gjelder,vil variere fra elev til elev og fra skriveoppgave tilskriveoppgave. Det betyr at det er helt avgjørendeat man har en form for førskrivefase for å kunnegi selektiv respons, der man blant annet definererformålet med skrivingen, modellerer eksempelteksterog drøfter kriteriene for vurdering. En slik førskrivefasegir ikke bare eleven retning i skrivingen sin, dener med og bestemmer responsfokuset for læreren. Entilbakemelding der læreren har markert alle kommafeilog fraværende dobbeltkonsonanter vil muligensvære funksjonell respons hvis formålet med skrivingener utvikling av tegnsetting og ortografi, menikke hvis målet var å øve på argumentasjon.Flere skriveforskere i Norge antar at eleven er tjentmed respons på ferdigheter der han eller hun erpå glid (Hertzberg 94). Det å gjøre ”feil” når manskriver, kan være forsøk på å mestre noe man ikkeennå mestrer. Hvis formålet med skriveoppgaven erå skrive seg inn en fagdiskurs i historie gjennom enargumenterende tekst, vil de haltende forsøkene påå bruke fagterminologi og det diffuse skillet mellomelevens språk og sitert stoff, være områder dereleven er på glid, områder han prøver på å mestre,og dermed områder det vil være relevant å gi responspå (Overrein & Smidt 2009). Den gode tilbakemeldingenhjelper eleven å tette gapet mellom det nivåeteleven er på og det nivået han skal opp på, noe somogså innebærer at det har liten hensikt å fokusere påområder der eleven er langt unna å nå målet.Tesen om at respons må være selektiv, handler omindividuell og differensiert opplæring – tilbakemeldingenemå tilpasses det skriveutviklingsnivåeteleven er på. Samtidig som tilbakemeldingene erindividuelt tilpasset elevens nivå og formålet medden konkrete skriveoppgaven, bør tilbakemeldingeneta hensyn til noen mer overgripende normer forhvilket skriveutviklingsnivå for eksempel tredjeklassingenog niendeklassingen bør være på. Selv om detnødvendigvis alltid vil være individuelle forskjeller ien klasse, forventer vi ulik mestring når det gjeldersjangerbevissthet, tekstbinding, mottakersensitivitetpå hos den nevnte tredjeklassingen og niendeklassingen,og disse forventningene må vi synliggjøregjennom den responsen vi gir.tese 3. respons må være en dialogmellom skriver og responsgiverIdealet om å gi selektiv og tilpasset respons påelevtekster kan forankres i Vygostskijs teori om atundervisingen må rette seg mot sonen for nær utvikling.Hovedkilden for å få tilgang til elevens sone fornær utvikling når det gjelder skriveutviklingsnivå, erlesing av elevteksten. Elevens tekst er en materialiseringav elevens skriveutviklingsnivå (Igland 2009).Men fordi skrivekompetanse er en så kompleks ogsammensatt ferdighet, vil responsgiver være tjentmed en dialog med eleven om teksten. Spørsmål av12 Nummer 9 | marts 2011