får mulighet til å revidere den aktuelle teksten, erdet større sannsynlighet for at eleven kan nyttiggjøreseg responsen. Det vil føre til at den aktuelle tekstenblir bedre, det vil gi en opplevelse av mestring, <strong>og</strong>derigjenn<strong>om</strong> bidra til utvikling av skrivek<strong>om</strong>petanseman kan ta med seg inn i neste skrivesituasjon.Det er derfor mye s<strong>om</strong> tyder på at den læringsfremmendetilbakemeldingen er prosessrespons dereleven ikke anser seg ferdig med teksten. Hvem s<strong>om</strong>gir respons, <strong>om</strong> det er læreren, en medelev ellerresponsgrupper, er ikke alltid avgjørende. Poenget erat de endringene elevene gjør på egen hånd er små<strong>og</strong> ubetydelige sammenlignet med endringer gjortpå bakgrunn av respons (Igland 2008). Noen studierviser imidlertid at elevrespons kan være effektivtsammen med lærerrespons, andre viser at lærerresponsvar mer effektiv enn elevrespons alene. Hviselevrespons skal være nyttig, er det <strong>og</strong>så en ferdighetdet må øves på. Og øver man på dette i en klassefår elevene et metaspråk s<strong>om</strong> – ikke bare kan brukestil å gi tilbakemeldinger til andre elevers tekster –men eleven blir deltakere i en læringsprosess derde <strong>og</strong>så settes i stand til å reflektere over sin egenskriveutvikling (Rijlaarsdam 2008, Dysthe 2009: 41).Gjenn<strong>om</strong> å øve på å gi respons <strong>og</strong> å bearbeide sineegne tekster på bakgrunn av respons, utvikler elevenevnen til å overvåke sin egen lærings- <strong>og</strong> skriveutviklingsprosess,noe s<strong>om</strong> ifølge Hattie (2007) erklart mest læringsfremmende.tese 2. respons må være selektivDen andre tesen vi skal se på, handler <strong>om</strong> å væreselektiv i tilbakemeldingene. Læreren er en kvalifisertleser s<strong>om</strong> kan ”diagnostisere” elevtekster på mangenivå – fra et mer overordnet perspektiv s<strong>om</strong> disposisjon,k<strong>om</strong>munikativitet i forhold til formålet <strong>og</strong> heltned til mikronivå s<strong>om</strong> kohesjonsbindinger, ort<strong>og</strong>r<strong>af</strong>i<strong>og</strong> tegnsetting osv. Selektiv respons innebærer atman ikke gir eleven hele diagnosen, men en tilpassetmedisin. En elev s<strong>om</strong> får tilbakemelding på alledisse nivåene samtidig, vil ikke klare å nyttiggjøre segdenne responsen. Man må skille mell<strong>om</strong> hva man seri elevens tekst av gode <strong>og</strong> mindre gode kvaliteter, <strong>og</strong>hva man sier til eleven. Hvilke <strong>om</strong>råder dette gjelder,vil variere fra elev til elev <strong>og</strong> fra skriveoppgave tilskriveoppgave. Det betyr at det er helt avgjørendeat man har en form for førskrivefase for å kunnegi selektiv respons, der man blant annet definererformålet med skrivingen, modellerer eksempeltekster<strong>og</strong> drøfter kriteriene for vurdering. En slik førskrivefasegir ikke bare eleven retning i skrivingen sin, dener med <strong>og</strong> bestemmer responsfokuset for læreren. Entilbakemelding der læreren har markert alle k<strong>om</strong>m<strong>af</strong>eil<strong>og</strong> fraværende dobbeltkonsonanter vil muligensvære funksjonell respons hvis formålet med skrivingener utvikling av tegnsetting <strong>og</strong> ort<strong>og</strong>r<strong>af</strong>i, menikke hvis målet var å øve på argumentasjon.Flere skriveforskere i Norge antar at eleven er tjentmed respons på ferdigheter der han eller hun erpå glid (Hertzberg 94). Det å gjøre ”feil” når manskriver, kan være forsøk på å mestre noe man ikkeennå mestrer. Hvis formålet med skriveoppgaven erå skrive seg inn en fagdiskurs i historie gjenn<strong>om</strong> enargumenterende tekst, vil de haltende forsøkene påå bruke fagterminol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> det diffuse skillet mell<strong>om</strong>elevens språk <strong>og</strong> sitert stoff, være <strong>om</strong>råder dereleven er på glid, <strong>om</strong>råder han prøver på å mestre,<strong>og</strong> dermed <strong>om</strong>råder det vil være relevant å gi responspå (Overrein & Smidt 2009). Den gode tilbakemeldingenhjelper eleven å tette gapet mell<strong>om</strong> det nivåeteleven er på <strong>og</strong> det nivået han skal opp på, noe s<strong>om</strong><strong>og</strong>så innebærer at det har liten hensikt å fokusere på<strong>om</strong>råder der eleven er langt unna å nå målet.Tesen <strong>om</strong> at respons må være selektiv, handler <strong>om</strong>individuell <strong>og</strong> differensiert opplæring – tilbakemeldingenemå tilpasses det skriveutviklingsnivåeteleven er på. Samtidig s<strong>om</strong> tilbakemeldingene erindividuelt tilpasset elevens nivå <strong>og</strong> formålet medden konkrete skriveoppgaven, bør tilbakemeldingeneta hensyn til noen mer overgripende normer forhvilket skriveutviklingsnivå for eksempel tredjeklassingen<strong>og</strong> niendeklassingen bør være på. Selv <strong>om</strong> detnødvendigvis alltid vil være individuelle forskjeller ien klasse, forventer vi ulik mestring når det gjeldersjangerbevissthet, tekstbinding, mottakersensitivitetpå hos den nevnte tredjeklassingen <strong>og</strong> niendeklassingen,<strong>og</strong> disse forventningene må vi synliggjøregjenn<strong>om</strong> den responsen vi gir.tese 3. respons må være en dial<strong>og</strong>mell<strong>om</strong> skriver <strong>og</strong> responsgiverIdealet <strong>om</strong> å gi selektiv <strong>og</strong> tilpasset respons påelevtekster kan forankres i Vygostskijs teori <strong>om</strong> atundervisingen må rette seg mot sonen for nær utvikling.Hovedkilden for å få tilgang til elevens sone fornær utvikling når det gjelder skriveutviklingsnivå, erlesing av elevteksten. Elevens tekst er en materialiseringav elevens skriveutviklingsnivå (Igland 2009).Men fordi skrivek<strong>om</strong>petanse er en så k<strong>om</strong>pleks <strong>og</strong>sammensatt ferdighet, vil responsgiver være tjentmed en dial<strong>og</strong> med eleven <strong>om</strong> teksten. Spørsmål av12 Nummer 9 | marts 2011
typen: ”Hva er du fornøyd med i teksten din?”, ”Hvahar du prøvd å få til?” <strong>og</strong> ”Hvilke deler av tekstener du ikke fornøyd med?”, kan hjelpe responsgiver åfinne eleven ”der han er”. I tillegg vil en slik dial<strong>og</strong>styrke elevens selvinnsikt i egen skriveutvikling <strong>og</strong>tekstk<strong>om</strong>petanse.At respons bør foregå i dial<strong>og</strong>form, betyr ikke at dennødvendigvis må være muntlig – selv <strong>om</strong> den gjernekan være det. Ved å snakke med eleven <strong>om</strong> teksten,får man en mye bredere innsikt i elevens ståsted <strong>og</strong>selvinnsikt s<strong>om</strong> man kan bruke til å diagnostisereskriveutviklingsnivået. Men elevenes selv<strong>evaluering</strong>kan gjerne foregå skriftlig, der de for eksempelskriver l<strong>og</strong>gtekster s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mentarer til de skoletekstenede har skrevet.Respons s<strong>om</strong> dial<strong>og</strong> betyr <strong>og</strong>så at det ligger etdial<strong>og</strong>isk prinsipp til grunn for tilbakemeldingen. Detinnebærer at responsgiver <strong>og</strong> elev går inn i forhandlinger<strong>om</strong> den aktuelle teksten. Denne forhandlingenmå ta utgangspunkt i formålet med skrivingen, <strong>og</strong>her må <strong>og</strong>så responsgiveren – selv <strong>om</strong> han er en kvalifisertleser – være villig til å se at det er ulike måterå nå dette formålet på. Slike generelle råd finnervi igjen i mye av forskingen på lærerrespons, blantannet hos Richard Straub, s<strong>om</strong> oppsummerer to tiårsresponsforsking i følgende velmente råd til responsgiveren:Lag en konversasjon ut av k<strong>om</strong>mentarenedine. Skap en dial<strong>og</strong> med eleven i teksten. Ikke takontroll over teksten: istedenfor å projisere din egenagenda over på elevteksten, bør responsgiver tilrettelegge<strong>og</strong> hjelpe eleven til å realisere sine hensikter(Straub 2000: 23).positive holdninger til tekstrevidering for elever s<strong>om</strong>skriver med tekstbehandlingspr<strong>og</strong>ram enn elever s<strong>om</strong>må skrive <strong>om</strong> hele teksten for hånd.For det andre må lærere <strong>og</strong> elever innarbeide endistinksjon mell<strong>om</strong> formativ <strong>og</strong> summativ vurdering.Formativ vurdering er underveisvurdering. Det er entilbakemelding på en tekst i prosess <strong>og</strong> peker framovermot forbedrings- <strong>og</strong> utviklingspotensial i denneteksten. Ved formativ vurdering inngår læreren enkontrakt med eleven <strong>om</strong> utsatt bedømmelse – deter respons i forkant av læring. Summativ vurderinger bedømmelsen av det ferdige produktet – detavslutter læringsprosessen. Vi kan bruke suppesmakings<strong>om</strong> met<strong>af</strong>or for denne forskjellen: Når kokkensmaker på suppen er det en formativ vurdering hanforetar, han smaker ikke for å bedømme det ferdigeproduktet, men for å foreta en analyse for å vite hvas<strong>om</strong> må gjøres for at resultatet skal bli best mulig.Når restaurantgjestene smaker på suppen er det ensummativ vurdering, det er det ferdige produktets<strong>om</strong> bedømmes.I det daglige virke s<strong>om</strong> responsgiver på elevteksterblander vi for ofte rollen s<strong>om</strong> kokk <strong>og</strong> restaurant-tese 4. respons må motivere forrevidering av elevtekstenTese fire handler ikke så mye <strong>om</strong> hvordan man gir respons,men mer <strong>om</strong> det holdningsskapende arbeidets<strong>om</strong> må ligge til grunn for at tilbakemeldinger skalvære en læringsfremmende aktivitet. Mange effektstudierslår fast at respons er effektiv så lenge elevenikke oppfatter tekstbearbeiding s<strong>om</strong> str<strong>af</strong>f. Det hari hovedsak to konsekvenser. For det første må detjobbes med holdningene blant elevene <strong>om</strong> at alletekster kan forbedres, det må skapes en forståelse forat skriving er en prosess. At ikke bare ferske skrivere,men særlig erfarne skrivene – de mest erfarneforfattere – skriver tekstene sine mange ganger, <strong>og</strong>at de fleste forfattere er avhengig av respons forå utvikle tekstene sine. På dette <strong>om</strong>rådet har denteknol<strong>og</strong>iske utviklinga hjulpet; det er lettere å skapeNummer 99 | | marts februar 2011 201113