1 Lui .4. - Mål og Mæle

MÅL OG MÆLE 3-4-2005
høyskolebibliotekenes tilsvarende
(BIBSYS), ved Universitetet i Oslo, der
de fleste avhandlingene er skrevet,
også mot de originale eksamensproto­
kollene. Denne kildetrianguleringa har
vist seg å være vel motivert, for hver
kilde har feil og mangler, især BIBSYS.
Siste anledning til å avlegge hoved­
fagseksamen etter gammel ordning er
våren 2007. Det kan altså finnes, og
ennå skrives, noen nye hovedfagsav­
handlinger om dansk språk og littera­
tur som jeg ikke har kunnet registrere
til nå. Mange kan det likevel neppe
dreie seg om.
Få norske avhandlinger om dansk
Det kan synes som en dårlig hyllest
til Jørn Lund å fortelle at hans norske
kolleger gjennom de siste hundre år
i sørgelig liten grad har valgt aspek­
ter av dansk språk og danskspråklig
litteratur som emne for sine høyere
embetsstudiers hovedfagsavhandlin­
ger, enda faget i Norge uttrykkelig er
nordisk språk og litteratur, ikke bare
(om enn særlig) norsk. Det skal han
likevel ikke ta personlig, høyprofilert
og entydig positiv ambassadør for det
danske som han har vært i det nor­
ske nordistikkfaglige miljøet i over
30 år. Men Jørn Lund er også en av
Danmarks alier mest norskkyndige i
vår tid og, av den grunn, innvalgt som
det ene av bare to danske medlemmer
i Det Norske Videnskaps-Akademis
gruppe for nordisk språkvitenskap,
så det kan være vanskelig å bringe
noe nytt til hans opplysning. Det fag­
historiske faktum at dansk språk og
språkkultur er så underbelyst i norsk
hovedfagsforskning, er imidlertid et
han muligens ikke har visst om tidli­
gere, og som dermed godt kan legges
til hans ellers omfattende norsk- og
nordiskfaglige innsikt. Samtidig kan
det kanskje vise seg interessant for
flere enn han å se hva som likevel er
studert og lagt fram i norske hoved­
fagsavhandlinger om dansk språk og
litteratur. Jeg kan tenke meg at det er
like lite kjent i Danmark som i Norge,
også i nordistikkfaglige kretser.
Til tross for at dansklektorene ved
norske universitet, så lenge slike har
funnes, har vært vel ansette, ja, til
dels direkte populære, også utover en
snever akademisk arena, har dansk
språk og litteratur vært tema for
norske hovedfagsavhandlinger i enda
mindre grad enn svensk språk og lit­
teratur har vært det, skjønt finlands­
svenske forhold har vært lite framme,
og dansk likevel har vært belyst mer
enn tilfellet er for færøysk språk og
islandsk språk og litteratur.
Dansklektorenes betydning
og andre omstendigheter
De aller fleste norske hovedfagsav­
handlingene om dansk språk og litte­
ratur gjelder dansk litteratur. Det hen­
ger rimeligvis sammen med at de aller
fleste dansklektorer ved norske uni­
versitet har vært særlig litteratur inte-
resserte og -kyndige. Dansklektorene
har visselig, gjennom undervisning på
lavere grads nivå og i emnespesifikke
seminarer på hovedfagsnivå, bidratt
sterkt til de aktuelle dansklitterære
avhandlingenes tema, som i all hoved-
sak er ett eller et utvalg enkeltverk
av bestemte forfattere eller bestemte
tematiske eller formelle aspekt ved
dem, stundom i sammenlikning med
andre (danske eller norske) forfatteres
35