Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

20
belastninger i omgivelsene influerer på deres mestring, og omgivelsene influeres av individets
mestring. Medvirkende mennesker kan oppleve at deres personlige ressurser eller ressurser i
omgivelsene styrkes og/eller svekkes over tid.
Mestring kan dreie seg om menneskets evner til å overkomme eller tilpasse seg
vanskelige bo- og livssituasjoner. Å overkomme eller tilpasse seg er enten å løse utfordringer
(skape endring) eller akseptere å leve med dem (tilpasse seg). Mestring av bo- og
livssituasjoner handler om at det er de forhold mennesket lever under som skal mestres og
ikke personlige egenskaper eller det ubevisste. Mestring dreier seg om å lykkes I å nå målene
man har satt seg, ved egen eller felles innsats. Når mestring forstås som subjektive
opplevelser, innebærer det at mestring også kan være i periferien eller utenfor det som anses å
være akseptabelt i (stor)samfunnet.
Fem sentrale evner i mestringsmodellen
1.”KAN”: evne til å kunne (kunnskap) Informantene har medfødte evner (biologisk
arv) og erverver seg livslang kompetanse til å forstå seg selv og sine omgivelser. De bruker
sin forståelse til å vurdere tilgjengelige indre og ytre ressurser og belastninger for å mestre
utfordringer de møter i sin hverdag.
2. ”TROR”: evne til å tro (selvforståelse og mestringstillit) Informantene har
grunnleggende tillit til sine egne og omgivelsenes mestringsressurser. Denne tilliten påvirker
deres forståelse av hva som gir deres bo- og livssituasjoner mening. De bruker denne
forståelsen til å vurdere hvordan de kan mestre forestående utfordringer. De utvikler måter å
forstå seg selv på (selvforståelse).
3. ”VIL”: evne til å ville (mestringsvilje og motivasjon) Utfordringene oppleves
emosjonelt eller kognitivt meningsfulle. Informantene opplever å ha muligheter til å influere
på sine utfordringer i hverdagen. Mening og ønske om å mestre kan styrkes av at
informantene opplever at de har tilstrekkelig kunnskap og tro (Se punkt 1 og 2). Viljestyrke er
å ikke slutte å tro at man kan mestre. Avhengig av situasjonen kan man også beslutte å mestre
ved ikke å handle (indirekte mestring).
4. ”GJØR”: evne til å gjøre (handling) Avhengig av informantenes vurderinger kan
de beslutte å få til endringer eller tilpasninger. Både indirekte og direkte mestring innebærer
medvirkning og innflytelse på egen bo- og livssituasjon. Informantene kan bruke ulike
mestringsstrategier som iverksettes ved ulike mestringsatferder.
5. ”LÆRER”: evne til å lære (erfaringslæring) Informantene lærer mer eller mindre
av konsekvenser av deres kunnskap, tro, beslutninger, mening, brukermedvirkning/personlige