Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

38
g) Bruk av PC og video for å illustrere samarbeidet.
ELEMENT 2: Gruppeveiledning
I periodene mellom samlingene deltok tjenesteyterne i gruppeveiledning. Målet med
veiledningen var å skape nettverk for å utveksle og lære av hverandres erfaringer, samt
vedlikeholde og videreutvikle praktiseringen av OOMT innen boligsosialt arbeid.
Veiledningen foregikk regelmessig (ca 2 timer (annen)hver uke) med inntil fem deltakere.
Veiledningsplaner for hver gruppe ble utarbeidet ved oppstart. Planene ble fortløpende
evaluert og revidert.
3.2 Tjenestestedenes tilrettelegging for å praktisere OOMT – lokale prosjekter
Organisatoriske forhold på tjenestestedene måtte legges til rette for å gi rom for
tjenesteyternes lokale praksisprosjekter. Det måtte skapes et grunnlag for å få praktisert
OOMT på tjenesteyternes arbeidssteder.
3.2.1 Organisatorisk tilrettelegging og sosialfaglig utvikling
I prosjektet “Metodisk boligsosialt arbeid i Telemark” var det ønskelig å utvikle
sosialfaglige metoder innen det boligsosiale fagområde. Det var derfor viktig å arbeide med
fagutvikling. For å få til dette måtte organisatoriske forhold legges til rette. Kompetanse i
sosialfaglige metoder måtte også inngå i en faglig utvikling av tjenesteyternes arbeidssteder.
Organisatoriske forhold og sosialfaglige metoder påvirker hverandre gjensidig. Fagutvikling i
dette programmet var derfor både opplæring i sosialfaglig metode og organisatorisk
tilrettelegging. Med sosialfaglig metodeutvikling menes i denne sammenhengen
oppgaveorienterte mestringstilnærminger (OOMT) innen boligsosialt arbeid.
Organisatoriske omgivelser som sosialfaglige metoder praktiseres i, skal være tilrettelagt i
henhold til prioriterte mål og verdier. Målene og verdiene skal være med på å styre
organisasjonen (Flermoen 2001).
OOMT er basert på brukermedvirkning. Hvis organisasjonens ansatte ønsker å
praktisere OOMT, må de vurdere hvorvidt brukermedvirkning blir tilfredsstillende praktisert.
Dette gjelder både arbeidsstedets brukere, ansatte og samarbeidspartnere. Brukermedvirkning
på systemnivå var ikke en del av prosjektet, men Sosial- og helsedirektoratet 2005 fremhever
at å oppnå gode relasjoner med brukerne er en sentral verdi. De oppfordrer til å spørre
brukerne regelmessig om hvor fornøyde de er med tjenestene og hvilke behov de ser for