Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav
Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav
Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hvem var brukerne?<br />
Prosjektets brukerinformanter ble rekruttert fra kommunale tjenester som<br />
46<br />
boveiledning, rusomsorg og psykisk helse. Brukerne hadde flere felles utfordringer i bo- og<br />
livssituasjonen. På Porsgrunn og Skien kommuners hjemmesider står det at: “psykisk<br />
helsetjeneste og rusomsorg gir tjenester til voksne mennesker (over 18 år) med psykiske<br />
lidelser og personer med rusavhengighet………… Noen av boligene er for personer med<br />
samtidige alvorlige sinnslidelser og rusproblematikk. Målet er å redusere omfanget av sine<br />
problemer og bli bedre i stand til å mestre eget liv………. NAV bistår ved økonomiske<br />
problemer, arbeidsledighet og til å skape et inkluderende samfunn.” Det var store<br />
individuelle variasjoner i brukernes bosituasjon, psykiske helse og rusavhengighet. Flere<br />
opplevde utfordringer med ensomhet, følelsesmessige problemer (angst, depresjon,<br />
aggresjon), personlig hygiene, mangel på trening eller fritidsaktiviteter.<br />
Brukerne hadde mottatt velferdsytelser i fra et halvt år til flere år. Noen var<br />
arbeidssøkende eller ville ha utdanning, mens andre var mer sårbare med svært sammensatte<br />
boligsosiale utfordringer. Alle brukerne disponerte en bolig. De bodde i egne (kommunale)<br />
leiligheter eller i åpne eller skjermede bofellesskap med fra to til ca ti beboere med felles stue.<br />
Alderen varierte fra 18 til 62 år. De fleste var enslige, enkelte levde i parforhold og noen<br />
hadde barn. Noen hadde en relativt stabil livssituasjon og ønsket sosial trening, utdanning,<br />
arbeid eller aktivitet. Flere brukeres helse var imidlertid ustabil. I perioder hadde de større<br />
eller mindre problemer med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Livet deres var<br />
da mer “turbulent” med dårlige perioder preget av høyere forbruk av rusmidler og/eller<br />
(akutte) innleggelser i psykiatrisk avdeling. Mange var motiverte til å bedre sin bo- og<br />
livssituasjon, selv om dette varierte med svingningene i bo- og livssituasjonen. OOMT ble<br />
brukt til å samarbeide om mål i forbindelse med oppussing, renhold i bolig, vask av klær,<br />
oppvask, matinnkjøp og matlaging, økonomiplanlegging, hagestell og sosial omgang i og<br />
utenfor boligen. Noen ønsket å bli rusfrie eller å redusere rusmiddelbruk. Andre strevde med å<br />
finne mening i hverdagen og ønsket å delta mer i samfunnet. Brukerne var en heterogen<br />
gruppe. De syntes å være i en betydelig mer sårbar bo- og livssituasjon enn<br />
normalbefolkningen på en rekke velferdsmessige områder som bolig, arbeid, utdanning,<br />
fysisk og psykisk helse, rusmiddelavhengighet, noe som også kjennetegner bo- og<br />
livssituasjonene til mange langtidsmottakere av velferdstjenester (Lødemel & Johanessen<br />
2005).