Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

83
Få tjenesteytere hadde praktisert gruppearbeid tidligere. De ble svært inspirert av å se
hvor godt tilbudet ble mottatt blant brukerne – uansett funksjonsnivå. Brukerne tilpasset seg
hverandre, tok ansvar og hjalp hverandre. Variasjonen mellom gruppene var stor. Noen
grupper måtte permanent ledes og tilrettelegges av tjenesteyterne. Disse brukerne hadde i
perioder mer belastende bo- og livssituasjoner. Hele boveilederteamet kunne bidra i slike
gruppearbeid. Det var utfordrende å lage små, realistiske mål. Evaluering fungerte som god
støtte ved at man erfarte at man leverte gode tjenester, selv om det var i det “små”. I andre
grupper kunne tjenesteyterne etablere grupper og så trekke seg helt tilbake eller bare ha en
perifer rolle. De ga da veiledning etter brukernes behov. Datoen for når gruppeleder skulle
trekke seg ut, ble avtalt da gruppen ble etablert.
Et fremtidsrettet blikk
Nyttig prosjektkunnskap, men behov for mer utviklingsarbeid
Prosjektet virker lovende med hensyn til resultatene man oppnådde på relativt kort tid.
Majoriteten av brukerne opplevde å mestre bo- og livssituasjonen bedre og tjenesteyterne
erfarte at OOMT var et nyttig hjelpemiddel til å praktisere systematisk booppfølging.
Hvorvidt disse tendensene er stabile, kunne etterprøves ved å intervjue brukerne og
tjenesteyterne seks og/eller tolv måneder etter prosjektslutt. Etterprøvingen ville styrket
antagelsen om at intervensjonen hadde hatt en effekt. Det er usikkert hva OOMT betydde for
de oppnådde resultater, og hva som må tilskrives effekter av utenforliggende faktorer. Ved
anvendelse av OOMT er det imidlertid oppnådd betydelige resultater. Det er grunn til å tro at
tilnærmingen virker. Når det gjelder generalisering av resultater, er det mer usikkert. For å
gjøre sikrere funn, kunne en ha prøvd ut tilnærmingen på flere brukere og kommuner. På
bakgrunn av prosjekterfaringene må en likevel kunne si at forhåpningene om at den har en
effekt, er styrket.
Metodetrianguleringen i prosjektet bidro til å dokumentere erfaringer og til å utvide
analysen. Kvantitative data anga styrken i funnene. Kvalitative data utvidet kunnskapene og
førte til bredere forståelse av fenomenene som ble analysert. Deltakende observasjon ga
innsikt i arenaer som brukere og tjenesteytere inngikk i. Tjenesteyternes innsendte materiale
og fylkesmannens referater fra samlingene utfylte datagrunnlaget. Fokusgruppeintervjuene på
samlingene bidro til utdypet forståelse av hvordan tjenesteyterne opplevde og anvendte
OOMT. Mer forskning er nødvendig for å få mer kunnskap om hva som oppleves som
relevant og nyttig for brukere og tjenesteytere i flere sammenhenger. Det kunne være