Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

eller som interaksjoner mellom individet og omgivelsene. Mennesket forsøker alene eller
sammen med personer i sitt uformelle nettverk å medvirke personlig til å endre stressende
26
omgivelser og redusere negative følelser som følger av disse omgivelsene (stressorer). Som
bruker tilstreber mennesket å ha innflytelse på (brukermedvirkning) stressende omgivelser
sammen med personer i sitt formelle nettverk (Eriksen 2007).
I alle fem fasene i OOMT (Se omtale av OOMT nedenfor) er det et mål at tjenesteyter
forstår bruker i hans/hennes sosiale kontekst. Slike analyser kan styrkes ved å anvende et
nettverksperspektiv. Et eksempel av en slik analyse er brukerens opplevelse av hans/hennes
nettverks boligsosiale utfordringer og ressurser. Nettverk kan deles i tre typer nettverk:
1. det uformelle nettverket (familie, venner, naboer og kolleger)
2. det formelle nettverket (ansatte i offentlige og private samfunnsinstitusjoner)
3. det tredje sosiale nettverket (frivillige i humanitære organisasjoner eller
frivillighetssentraler).
Hvor vid eller snever del av brukerens nettverk som skal tas med i samarbeidet, defineres av
brukerens opplevelse av hva som er de viktigste utfordringer og mål i hverdagen til enhver
tid. Det er ingen absolutte grenser for hvor ansvaret til det ene nettverket går over i det andres.
Med et nettverksperspektiv kan bruker og tjenesteyter sammen vurdere hvem i nettverket som
vil kunne fungere som hindringer i mestring av bo- og livssituasjonen, og hvem som vil kunne
bidra til å lette den. Tjenesteyterens utfordringer er å koordinere samarbeidet med de
personene som brukeren og hun finner formålstjenlig å involvere. (Se utdyping av temaet
nettverksintervensjoner i Fyrand 2005; Helsedirektoratet 2008a; Rønning & Starrin 2009.)
Brukernes behov for sosial støtte fra omgivelsene for å mestre hverdagens krav kan
variere over tid. Omgivelsenes ressurser er sentrale ettersom de kan styrke brukernes
mestring. Sosial støtte som utveksles i ulike typer nettverk vil kunne variere, men kan også
være sammenfallende. Ifølge Sørensen (1988: 76-96) kan sosial støtte dreie seg om fire
kategorier. Ved behov for sosial støtte har brukere kunnskap om eller tro på at noen nå eller i
nær fremtid:
1. uttrykker positive følelser (like, beundre, respektere, anerkjenne, elske) overfor dem,
2. bekrefter eller støtter berettigelsen av deres meninger eller handlinger,
3. gir direkte støtte som:
a) materielle ting (mat, penger, husvære, klær),
b) praktisk assistanse (vaske klær, medisinsk behandling, reparere utstyr (sykkel),
c) informasjon (om lovgivning, rettigheter, rimelige varer, ledige jobber eller bolig),
d) tid (gå tur med hunden, dra på tur, være sammen og småprate),