Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

tjenester til brukernes bo- og livssituasjoner. Fremtidige brukere, som ikke har behov for
kommunal booppfølging, men heller oppfølging på andre livsområder, kan dra nytte av
86
tjenesteyternes nyervervede OOMT-kompetanse. Tjenesteytere har gjennom opplærings- og
utviklingsprogrammet tilegnet seg både teori og erfaring med OOMT. Denne kompetansen
kan være overførbar når det gjelder arbeidet med andre brukergrupper som trenger
systematisk oppfølging, for eksempel i kvalifiseringsprogrammet (KVP)
(Arbeidsdepartementet 2011).
Kan det være formålstjenlig for vårt prosjekts brukere at deres bokompetanse og
generelle mestring utvikles ved hjelp av Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og systematisk
oppfølging med OOMT? I 2007 tok Regjeringen i bruk KVP som det viktigste virkemiddel i
kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon. Programmet skulle bidra til å bedre
arbeidsmarkedstilknytning og levekår for personer som sto langt fra arbeidsmarkedet, hadde
store sammensatte problemer, vesentlig nedsatt inntektsevne og begrensede trygderettigheter
og som var i eller sto i fare for å komme i en passiv situasjon preget av inntektsfattigdom.
Schafft et al 2011 har evaluert KVP. De fremhever at en nyskapning med programmet er at
ulike tiltak kan kombineres, og at brukerne mottar en standardisert kvalifiseringsstønad.
Evalueringen peker på følgende faktorer for å lykkes: fast inntekt (kvalifiseringsstønad), tett
individuell oppfølging til og i arbeidsliv eller utdanning, over lengre tid og etter
programavslutning.
Korttidstilnærmingen i OOMT kan anvendes ved tett oppfølging og med et
langtidsperspektiv etter behov (Eriksen 1998). Tidsavgrensningen er viktig fordi den
mobiliserer brukernes mestringsressurser og minsker faren for at samarbeidspartene blir
avhengige av hverandre (Reid 1992). Flere brukere i prosjektet var utsatte og hadde
kompliserte bo- og livssituasjoner. Brukerne måtte i størst mulig grad oppleve at de mestret
og lyktes. Som deltakere i KVP kan de for eksempel erfare mestring ved å utforme små,
realistiske mål og å utføre systematisk samarbeid om oppgaver. Man kan ha flere
samarbeidsperioder med OOMT (Epstein et al 2002), men det bør være en” pause” mellom
hver periode. I “pausene” er intensjonen at brukerne utvikler og styrker egen mestring alene
eller sammen med personer i sine omgivelser. Ved behov tar de igjen kontakt med
tjenesteyterne.
Blant vårt prosjekts brukere var det store variasjoner I bo- og livssituasjonen og
behovene varierte over tid. Individuell tilpasning av oppfølgingen av brukernes bo- og
livssituasjoner synes derfor å være helt grunnleggende for å lykkes. Å planlegge med
forventinger om mulige variasjoner i brukernes bo- og livssituasjoner over tid, synes også å