Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

25
(Denne personen var med på å praktisere brukermedvirkning som bruker av velferdstjenester,
når han/hun samhandlet med tjenesteytere fra sitt formelle nettverk.) På gruppenivået og
nabolagsnivået foregikk samarbeidet mellom personen og to eller flere individer fra
hans/hennes uformelle nettverk.
Brukerne og tjenesteyterne i prosjektets opplæringsprogram hadde reell innflytelse på
undervisningen. Tjenesteyterne medvirket ved å sende inn oppgaver og
undervisningsmateriale, ved aktiv deltakelse og evaluering av samlingene. Enkelte brukere
medvirket som pedagoger på samlinger ved å dele egne erfaringer fra sine bo- og
livssituasjoner og med OOMT. Trinn 1 var mest preget av opplæring, der tjenesteyterne var
opptatt av å forstå hva OOMT var og av å prøve ut nyervervet kunnskap i praksis. I trinn 2
hadde tjenesteyterne ervervet seg en grunnleggende forståelse av OOMT. Dette året var mer
preget av utvikling av kunnskaper. Tjenesteyterne følte seg sikrere og begynte å ta brukere
med på samlingene.
Pedagogikken var lagt opp slik at tjenesteyterne og brukerne fikk stadig mer
innflytelse på pedagogikkens innhold og form. Tjenesteyterne foreslo faglige temaer til hver
samling, og avhengig av aktuelle temaer ble enkelte brukere spurt om de ønsket å delta på
samlinger. Flere brukere ville bidra, men avgrenset tid på samlingene begrenset antallet. I
trinn 2 deltok to til tre brukere på hver samling. Plan for presentasjon og opplegg på
samlingen ble bestemt og utviklet av brukeren og tjenesteyteren. Som prosjektleder ble jeg
også brukt som veileder etter behov. Jeg utviklet undervisningen i en vekselvirkning mellom
henholdsvis teori og tjenesteyternes og brukernes erfaringsbaserte kunnskaper.
2.1.4 Sosial støtte og nettverksperspektiv
Mennesket er et aktivt, reflekterende og handlende subjekt. Dets aktivitet både
påvirker og påvirkes av dets omgivelser. Mestring handler om stadig pågående
endringsprosesser i det enkelte mennesket og/eller mellom mennesket og personer i
omgivelsene (Ref. figur 2.1 Mestringsmodellen.) Mennesket mestrer ikke sine utfordringer i
hverdagen med automatiske responser. På bakgrunn av analyser av ressurser og bo- og
livssituasjoner velger det sine mestringsstrategier (planer), gjennomfører strategiene og lærer
av dem. Verken hendelser, situasjoner eller mestringsstrategier er gode i seg selv. Menneskets
opplevelser er det avgjørende. Opplevelse av mestring kan forstås som reaksjoner på
utfordringer eller belastninger (stessor) i forbindelse med å bo eller å leve. I stressende
situasjoner er mestring en bevisst mental eller atferdsmessig prosess, som foregår i individet