Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

69
Det var artig å etablere brukergruppe, jobbe strukturert og skriftlig med den. Se at
brukere hjelper hverandre – også mellom gruppemøtene. Det var lettere å se flere
mestringsressursene da, enn når vi bare jobbet individuelt.
Brukergruppene avholdt møtene sine i ulike sosiale kontekster, og det ga brukerne
flere muligheter til å vise hva de kunne klare. Deres mestring ble også styrket av at
gruppemedlemmene hjalp hverandre, når det oppsto behov for det (sosial støtte).
Brukergruppene bidro til økt mestring både på individ- og gruppenivå. En del av denne
“veksten” skjedde uavhengig av tjenesteyterne og bidro til at brukerne opplevde seg mer
selvhjulpne og selvstendige (personlig medvirkning). Noen av relasjonene i gruppene utviklet
seg til å bli vennerelasjoner. Enkelte av brukerne bodde i samme nabolag. Geografisk nærhet
kunne også styrke relasjonene mellom brukerne (sosial støtte).
Tjenesteyternes syn på brukernes opplevelser av OOMT
Tjenesteyterne vurderinger var ikke nødvendigvis ensbetydende med hva brukerne
selv mente. De antok at brukernes erfaringer med OOMT varierte. Dette var rimelig, da de
hadde svært forskjellige bo- og livssituasjoner. Til tross for en del utfordringer fremhevet
tjenesteyterne at de trodde brukerne var fornøyde. OOMT fremmet samarbeidspartenes
bevissthet om hvilke ressurser brukerne hadde både individuelt og i sine nettverk (kan, tror).
Latente ressurser ble “gjenoppdaget”, mens andre ble videreutviklet ved at de ble anvendt i
nye sammenhenger (gjør, lærer).
Noen brukere er strååålende fornøyde, mens andre kuttet ut. Det er vanskelig å få til
kontinuitet med brukerne, når de er syke eller det skjer mange ting i livene deres. Noen
må ha litt forenklede opplegg. OOMT gir gode muligheter til å ta opp tråden fra sist.
OOMT får tak i brukernes mestring. Det gjør at de ønsker endringer som virkelig fører
til små eller større forbedringer! Brukerne opplever at de KAN! Brukerne fikk fokus
på egen identitet (Hvem er jeg? Hvem vil jeg være?) og egne ressurser til å få ting til å
skje i hverdagen. Med brukermedvirkning fikk arbeidet en dreining i forhold til hva
brukerne ønsker sjøl.
Kontinuitet i samarbeidet kunne være vanskelig å få til, særlig når brukernes bo- og
livssituasjon var problematisk. Helsen kunne for eksempel være dårlig, slik at brukerne hadde
lite overskudd (belastning). En situasjon kunne ha oppstått, slik at boligen ble ramponert. Det
kunne være faglige utfordrende å lage forenklede opplegg som var tilpasset brukernes behov.
Etter hvert fikk de mer erfaring og innsikt i hvordan OOMT kunne brukes mer fleksibelt (kan,