Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

More documents

Recommendations

Info

e) gi råd (hvordan man skal forholde seg til ulike utfordringer). 27 4. betrakter dem som medlemmer av grupper med mennesker som føler tilhørighet og forpliktelse overfor hverandre. Ofte er forpliktelsene gjensidige, og relasjoner kan da oppleves kvalitativt og emosjonelt sterkere. Sosial støtte er et sentralt begrep for mestrende brukeres opplevelser av tilgjengelige eller mobiliserbare ressurser i sine omgivelser. Hvis man er engstelig for å bo alene, kan sosial støtte være å få bo hos en venn en stund. Mangler man penger til mat, oppleves det som sosial støtte å ha adgang til steder hvor man kan få mat og kjenne noen som man kan låne penger av. 2.1.5 OOMT består av fem faser 1. Forberedelsen. 2. Kartlegging av utfordringer og ressurser. 3. Samarbeidsavtalen. 4. Oppgaver: - planlegging, utføring og evaluering. 5. Sluttevaluering og avslutning. Fase 1 Forberedelsen Den første fasen i OOMT er forberedelsen av samarbeidet. Tjenesteyteren forbereder seg, slik at møtet med brukeren skal bli best mulig. En sentral ferdighet er “tuning in” (Shulman 2008). Tjenesteyteren skal “søke seg inn på” eller “peile seg inn” på brukeren som hun skal møte. Dette er ikke noe statisk, men en prosess som pågår så lenge samarbeidet varer. Denne ferdigheten er særlig sentral i den første fasen for å kunne etablere en best mulig relasjon med brukerne så tidlig som mulig. Hvordan samsvarer brukerens alder, kjønn, etnisk bakgrunn og kultur med tjenesteyterens? Hvilke kunnskaper om boligsosialt arbeid har tjenesteyter som kan være relevant for brukeren? Det er mange faktorer tjenesteyteren kan ha oppmerksomheten rettet mot, slik at kommunikasjonen i den forestående samtalen kan bli utbytterik for bruker: Hvordan kan brukeren få relevant informasjon om hva samarbeidet om OOMT innebærer? Hvordan kan reell brukermedvirkning praktiseres i samarbeidet med den enkelte bruker I hans bestemte bo- og livssituasjon? Hvilke ønsker har han? Hvilke faktorer kan hemme eller fremme brukerens motivasjon for endringer i livet hans? Hvilke belastninger har han vært utsatt for? Hvilke mestringsressurser har han I seg selv og hvilke i omgivelsene? Hva kan styrke bokompetanse og mestring?
28 Fase 2 Kartlegging av utfordringer og ressurser Den andre fasen i OOMT er kartlegging av utfordringer og ressurser. Den kartlagte kunnskapen danner grunnlaget for utvikling av fremtidige oppgaver og mål som brukerne ønsker å nå. Både utfordringer og ressurser må fokuseres på for at brukernes bo- og (livs)situasjon skal bli bedret. En utfordring er noe uønsket, som brukere ønsker å fjerne eller redusere forekomsten av. En bruker ønsker for eksempel å flytte for å få et triveligere nabolag. Hva innebærer dette ønsket? Generelle utfordringer må spesifiseres til del- utfordringer, slik at det går an å lage oppgaver i forhold til dem. Brukeren skal bli mer bevisst hvilke ressurser han har selv og hvilken sosial støtte som finnes i hans omgivelser. Hva har han opplevd å mestre tidligere? Er det noen brukeren kjenner som mestrer noe han selv ikke mestrer? Ressursene som kartlegges er “byggeklosser” og gir brukeren håp og tro på at utfordringene kan reduseres eller fjernes. “Byggeklossene” skal fungere som hjelpemidler til å nå de mål som brukeren og hjelperen avtaler at skal nås. Målene er “veivisere” for samarbeidet. De skal være realistiske og avgrensende, slik at det kan evalueres hvorvidt de blir nådd. Fase 3 Samarbeidsavtalen (SA) Den tredje fasen i OOMT er å etablere en samarbeidsavtale, et hjelpemiddel som brukes for å systematisere samarbeidet. Den inneholder inntil tre utfordringer som brukeren opplever i sin bo- og livssituasjon og som han/hun ønsker å endre. For hver utfordring settes navn på tilgjengelige ressurser. Videre inneholder den inntil tre mål som samsvarer med de oppsatte utfordringer og ressurser. Brukeren og tjenesteyteren forhandler seg frem til hvilke oppgaver hver av dem skal utføre, samt hvor lenge avtalen skal gjelde. Det bør fremgå hvem som er samarbeidspartnerne, da de skal samarbeide om å nå målene som er satt opp. En fordel er det også å skrive opp tidspunktene (dato og klokkeslett) for samtalene og hvor de skal foregå (Eriksen et al 1995). Under utarbeidelsen av samarbeidsavtalen blir det ofte avdekket hva partene er enige om, og hva de er uenige om. Partene finner ut om de forstår hverandre. Hvis de ikke har felles forståelse av hva samarbeidet skal dreie seg om, er det nødvendig med ytterligere samtale og forhandlinger. Det er svært sentralt at samarbeidsavtalen brukes fleksibelt, systematisk og målrettet. Innholdet i avtalen kan suppleres og erstattes etter hvert som samarbeidet går sin gang. Noe arbeid blir man ferdige med. Aktuelle hendelser og nye situasjoner som oppstår, må inkluderes. Boligen kan bli infisert av insekter, boligen kan bli brannskadet, man kan miste sitt arbeid eller bli syk.
Page 1 and 2: qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyui
Page 3 and 4: Rita Elisabeth Eriksen Sosialt arbe
Page 5 and 6: FORORD Prosjektrapporten inneholder
Page 7 and 8: Tjenesteyterne erfarte at OOMT hjal
Page 9 and 10: 8 4.2 Prosjektets brukere .........
Page 11 and 12: 1 INNLEDNING 10 1.1 Prosjektets bak
Page 13 and 14: derav det reviderte navnet oppgaveo
Page 15 and 16: 14 mening i det som er sagt gjengis
Page 17 and 18: 16 med å møte til avtaler eller t
Page 19 and 20: 2 HVA ER OPPGAVEORIENTERT MESTRINGS
Page 21 and 22: 20 belastninger i omgivelsene influ
Page 23 and 24: Mestringselement Aktørvirksomhet M
Page 25 and 26: innflytelse på samarbeidet (Epstei
Page 27: eller som interaksjoner mellom indi
Page 31 and 32: 30 Fase 4 Oppgaver: planlegging, ut
Page 33 and 34: 2.2 Avslutning I kapittel 2 har jeg
Page 35 and 36: 34 På bakgrunn av dette ble det br
Page 37 and 38: kunnskaper alene, sammen med andre
Page 39 and 40: 38 g) Bruk av PC og video for å il
Page 41 and 42: uansett nivå. OOMTs faser og verdi
Page 43 and 44: praksisprosjektene. Både undervisn
Page 45 and 46: til dette var: sykdom (1), flytting
Page 47 and 48: Hvem var brukerne? Prosjektets bruk
Page 49 and 50: 48 arbeid. Alle opplevde utfordring
Page 51 and 52: Tabell 5.1 Tjenesteyternes evalueri
Page 53 and 54: 52 Det ble praktisert stadig mer me
Page 55 and 56: 54 Veileder har vært veldig flink
Page 57 and 58: Lokale prosjektplaner styrket felle
Page 59 and 60: 58 målene sine? En grunnleggende f
Page 61 and 62: 6 ERFARINGER MED OPPGAVEORIENTERT M
Page 63 and 64: savnet venner og var redd for å g
Page 65 and 66: 64 Brukerne ga uttrykk for at OOMT-
Page 67 and 68: 66 gruppen skulle få for store sam
Page 69 and 70: 68 Brukermedvirkning er helt grunnl
Page 71 and 72: 70 tror, lærer). Brukerne ble moti
Page 73 and 74: 72 mål. Tabuer ble enklere å snak
Page 75 and 76: 74 opplevde muligens også utfordri
Page 77 and 78: 76 I perioder var brukerne særlig
Page 79 and 80:
78 vanskelig å vite om det er OOMT
Page 81 and 82:
80 styrket. Analyserende refleksjon
Page 83 and 84:
82 Å lage mål for samarbeidet er
Page 85 and 86:
interessant å prøve ut OOMT vider
Page 87 and 88:
tjenester til brukernes bo- og livs
Page 89 and 90:
Litteraturliste Almås, R. (1990).
Page 91 and 92:
90 Lycke, K. H. (2006). Erfaringsba
Page 93 and 94:
Nettsteder 92 Kvalifiseringsprogram
Page 95 and 96:
Rita Elisabeth Eriksen Informasjons
Page 97 and 98:
96 EVALUERING AV ALLE SAMLINGENE ER
Page 99 and 100:
98 Hvordan disponerte du ”de grø
Page 101:
100 Diakonhjemmet Høgskole har rø
show all

Diakonhjemmet Høgskole Rapport 2011/8 - Nav

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?