Økonomisk Kriminalitet Nordiske Perspektiver - Scandinavian ...

More documents

Recommendations

Info

egionaldepartementet har ført til kvalitetsheving i form av nyere ferjer, økt kapasitet og flere avganger (NOU 2004:2, Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål). OVDS-saken handlet om at ferjerederiet Ofoten og Vesterålen Dampskipsselskaps (OVDS) som drev (og fortsatt driver, men nå under navnet Hurtigruten ASA) flere ferjesamband langs kysten i Nord-Norge. Rederiet ble mistenkt for å ha feilrapportert utgifter og inntekter over flere år i forbindelse med ferjedriften. Dette ble gjort for å generere større utbetalinger fra Staten Vegvesen, som var deres oppdragsgiver. Bedragerienes begynnelse, fortsettelse og slutt Det er usikkerhet rundt hvordan subsidiebedrageriene i OVDS startet. Tingrettsdommen viser til en forklaring som hevder at regnskapsmanipuleringene oppstod i forbindelse med en fusjon i 1990 4 . Det skal ha oppstått et ”uforklarlig” overskudd, noe ledelsen i rederiet anså uheldig fordi de fryktet redusering av tilskuddene til ferjedriften dersom overskuddet ble kjent. Frykten for reduserte tilskudd resulterte i underrapporterte inntekter og overrapporterte utgifter fra 1992 til 2002. Bedrageriene ble avdekket høsten 2002 etter at en av selskapets tidligere administrerende direktører varslet veimyndighetene om jukset. Vedkommende hadde vært adm. dir. for selskapet da regnskapsreguleringene begynte i 1990, men sluttet i jobben i 1995. Av tingrettsdommen i OVDS-saken framgår det at den tidligere direktøren ønsket å bruke kjennskapen til jukset som pressmiddel for å få utbetalt et sluttoppgjør han mente å ha krav på (Salten tingrett 2004, s. 25). Henvendelsene hans ble ikke oppfattet som seriøse av den daværende administrerende direktøren i OVDS, og all kjennskap til regnskapsmanipuleringer ble tilbakevist i et brev fra rederiets advokat (ibid, s. 27). Det manglende gehøret i den daværende ledelsen førte til at den tidligere direktøren gikk til myndighetene, og at bedrageriene ble kjent. OVDS benektet all kjennskap til regnskapsreguleringene i korrespondanse med den tidligere direktøren. Tingrettsdommen viser imidlertid en rekke tegn på at 4 Dommen nevner samtidig at forklaringen er trukket i tvil av andre. 58
egnskapsreguleringene må ha vært kjent i ledelsen, og at de fryktet at andre skulle få vite om det: - I 1993 kom første indikasjon. I forbindelse med innsendelse av et regnskap fant selskapets revisor ikke å kunne underskrive ferjeregnskapene fordi det forekom udokumenterte utgifter (Salten tingrett 2004, s. 23). - I april 1994 ble det gitt instruks fra ledelsen om regulering av det offentlige ferjeregnskapet for 1993 til daværende økonomisjef. Han nektet å gjøre det, med den begrunnelse at det ville kunne medføre straffeansvar. Han sender så et notat om dette til administrerende direktør, og økonomidirektør, med kopi til styreformann og revisor. Dette resulterte i at økonomisjefen etter kort tid måtte undertegne en spesifikk taushetserklæring (ibid, s. 21). Styreformannen i selskapet svarte i et notat at han ”finner det selvsagt at det ikke begår straffbar regnskapsmanipulering” i selskapet. Hans tillit til at ”saken behandles på en betryggende måte” gjør at han ikke finner grunn til å foreta seg mer i anledning av notatet (ibid, s. 21-22). I rettssaken ble det stilt spørsmål ved hvorvidt dette notatet ble fabrikkert i ettertid. I følge NRK-programmet Brennpunkt (20.01.04) er notatet aldri funnet i OVDS’ arkiver. - 29.10.01 holdes bokettersyn av Riksrevisjonen vedrørende visse deler av ferjeregnskapet. Dagen før ryddes PC-er med filer for ferjeregnskapene og korrespondanse på kontoret i Stokmarknes av en medarbeider fra OVDS’ hovedkontor i Narvik. De sensitive dataene ble lagret på en cd. Riksrevisjonen fikk tilsendt de offentlige og regulerte ferjeregnskapene som ikke samsvarte med det korrekte finansregnskapet som ble sendt til det sentrale regnskapsregisteret i Brønnøysund (Salten tingrett 2004, s. 25). Januar 2002 – I forbindelse med fusjonsforhandlinger ble det gitt lite informasjon om økonomien i ferjedriften til den potensielle partneren Troms og Finnmark Dampskipsselskap (TFDS). Revisjonsfirmaet PWC som skulle gjennomføre en vurdering av økonomien i OVDS fikk bare begrenset tilgang til regnskapstallene (ibid). 59
Page 1:
Red. Per Jørgen Ystehede med bidra
Page 4 and 5:
© 2010 ISBN Trykk: AiT e-dit AS,
Page 7:
FORORD I den ”norske” perioden
Page 10 and 11: Økonomisk kriminalitet omtales tid
Page 12 and 13: Snorri Orn Arnasons samtidshistoris
Page 14 and 15: ekobrottslingarna legitimerar brott
Page 16 and 17: ekonomisk brottslighet, motsvarande
Page 18 and 19: Bokföringsbrotten har mer än för
Page 20 and 21: Svartarbete i byggbranschen Typfall
Page 22 and 23: nätverk kan vara uppbyggda på lik
Page 24 and 25: Typfallet återspeglar även att m
Page 26 and 27: 2005 (EBM 2005). Tillsammans med en
Page 28 and 29: van Duyne, P. & Houtzager, M. J. (2
Page 31 and 32: Anne Alvesalo och Erja Virta 2. DEN
Page 33 and 34: näringslivsbrott räknas brott av
Page 35 and 36: Även om man med hjälp av bekämpn
Page 37 and 38: tillsammans” berättar man att
Page 39 and 40: 1987, 64-67). Även på detta sätt
Page 41 and 42: vi i huvudsakliga drag hurdana ekob
Page 43 and 44: efter att avlägsna ledarnas brotts
Page 45 and 46: anknyter till de stora byggarbetspl
Page 47 and 48: ildar ett komplex med många steg,
Page 49 and 50: större arbetsolycksfallsrisk än
Page 51 and 52: eglerna. När de företag som följ
Page 53 and 54: till en partiell urvattning av för
Page 55 and 56: Morten Nilsen 3. ØKONOMISK KRIMINA
Page 57 and 58: samspill mellom det offentlige (for
Page 59: Økokrim blir en flaskehals (ibid,
Page 63 and 64: Den siste personlige tiltalte medga
Page 65 and 66: - De salgsansvarlige kan ikke ha ha
Page 67 and 68: som er akseptable virkemidler i bed
Page 69 and 70: Denne strategien ble brukt av de ti
Page 71 and 72: med Vegvesenet, og den urettmessige
Page 73 and 74: avdeling av et britisk selskap, og
Page 75 and 76: apportere til myndighetene ved mist
Page 77 and 78: Omgåelse av konkurskarantene 6 En
Page 79 and 80: normerosjon, og måloppnåelse ved
Page 81: criminology - third edition, ed. Mi
Page 84 and 85: usinesslike anyway. Cannabis planta
Page 86 and 87: The semi - criminal “brokers” a
Page 88 and 89: they want. The salesman calls when
Page 90 and 91: to be erected in front of the fuse
Page 92 and 93: cannabis. The gardener ran away, bu
Page 94 and 95: cased before hand. ”They used a h
Page 96 and 97: the representatives and employees o
Page 98 and 99: Norway has been more than just self
Page 100 and 101: Levy, M. (2002) The organization of
Page 102 and 103: INTRODUCTION In 2008 the corporate
Page 104 and 105: In a short period great changes too
Page 106 and 107: achieve your goals (Árnason, 2008)
Page 108 and 109: documents, which upon investigation
Page 110 and 111:
Figure 1 shows the number of decisi
Page 112 and 113:
number of cases 1400 1200 1000 800
Page 114 and 115:
Commissioner of the Icelandic polic
Page 116 and 117:
a disagreement between The Director
Page 118 and 119:
prosecutor with information as to t
Page 120 and 121:
Finnish Government was presented wi
Page 122 and 123:
Braithwaite, 1993). This model has
Page 124 and 125:
would have representatives within t
Page 126 and 127:
Black, William K. (2005). The best
Page 128 and 129:
Morgunblaðið (2008, January 18th)
Page 131 and 132:
Lasse Lund Madsen 6. SKATTESVIG I D
Page 133 and 134:
kriminalitetsform. § 289 er alene
Page 135 and 136:
objektive udvidelse af gerningsindh
Page 137 and 138:
for lovens rammer ikke kommer til a
Page 139 and 140:
Verdenskrig. Nogle uger efter åben
Page 141 and 142:
økonomiordningernes nærmest uende
Page 143 and 144:
straffebestemmelse i anvendelse, st
Page 145 and 146:
”De bredeste skuldre skal bære d
Page 147 and 148:
for så vidt relativt enkle at udar
Page 149 and 150:
”Man kan imidlertid ikke gå ud f
show all

Økonomisk Kriminalitet Nordiske Perspektiver - Scandinavian ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?