Økonomisk Kriminalitet Nordiske Perspektiver - Scandinavian ...

Denne strategien ble brukt av de tiltalte i OVDS-saken. En av de personlig tiltalte
ga uttrykk for at hun ikke var klar over at reguleringene var urettmessige, og at
hun kun utførte de instruksene som ble gitt. Når hun visste at regnskapet ble
underskrevet av revisor og administrerende direktør tok hun det som et tegn på at
alt var i orden (Salten tingrett 2004, s. 60). En av de andre medarbeidernes
advokat antydet at de ansatte ble skremt til å utføre lovbruddene (ibid, s. 61). En
tredje forsvarer så sin klient som en arvtaker og fange i et uklart system. (ibid, s.
65). Rederiets advokat hadde imidlertid et helt motsatt standpunkt: ”I saken mot
OVDS er det ikke anonyme eller kumulative feil; gjerningspersonene er identifisert
og rollene avklart. Selskapets ansvar hviler derved på de personlige tiltaltes
ansvar.” (ibid, s. 48). Helt i tråd med Sykes og Matzas tanker rundt
ansvarsfraskrivelse ser vi at rederiet og de andre tiltalte, fremstilte seg som offer for
krefter utenfor deres kontroll.
Siden de tidligere ansatte og rederiet skyldte på hverandre i saken er det i og for
seg forståelig at de tiltalte fraskrev seg ansvaret for lovbruddene. Det handlet om
alvorlig kriminalitet, med tilsvarende alvorlige konsekvenser. Det er mulig de
personlig tiltalte subjektivt oppfattet seg som lovlydige, hardtarbeidende og
pliktoppfyllende ansatte. Dersom en arbeidstaker oppfordres til, eller er
inneforstått med at det forventes lovbrudd bidrar nok det til å svekke følelsen av
ansvar. Rederiets ansvarsfraskrivelse er heller ikke så uforståelig sett i lys av
standpunktet de inntok før og under etterforskningen. De hadde hele tiden nektet
kjennskap til lovbruddene. Når det innen denne rammen fantes enkeltpersoner
som tilstod å ha gjennomført lovbrudd fantes det få grunner for dem til å påta seg
ansvar. En tilståelse kunne ha ført til ytterligere siktelser og straff av ledende
personer i selskapet.
The Denial of Injury (fornektelse av skade) (Sykes og Matza, s. 667) er en annen
hyppig brukt nøytraliseringsteknikk hvor lovbryteren stiller spørsmål ved hvorvidt
det faktisk oppstod skade som følge av det begåtte lovbruddet. Sykes og Matza
viser til skillet mellom lovbrudd som er mala in se – kriminalitet i seg (for
eksempel voldtekt), og mala prohibita – kriminalitet etter loven (for eksempel
innsidehandel). De mener lovbryteren ofte lager et lignende skille, men at det
gjøres ved hvorvidt det opplagt er forvoldt skade eller ikke.
67