Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

12 Jarlen kino. gjennomtenkt: ved inngangspartiet var koloreringen mørk og tett, så noe lysere i vestibylen, før man inne i salen møtte det lyse grønnmalte, nesten hvite taket. Man ønsket at himlingen skulle virke fjern, slik at rommet framsto større. I 1960 ledet Knut Knutsen oppussingen av kinoen, og til kontrast fra det nesten fargeløse taket, fikk Jarlen nå et nytt sceneteppe, mellomblått med fire hvite duer. Sammen med de røde stolene og den mørke brystningen med indirekte belysning, ble det skapt en helt spesiell atmosfære. Knutsen hadde samarbeidet med brukskunstneren Hjørdis Knutsen om nettopp farger og utstyr. 12 Vestibylen var også en liten funkisperle, med sin ovale billettkiosk i mørkt treverk, gulvet med kontraststriper, og elegante FOTO: L. ØRNELUNd, 1965/OSLO MUSEUM stålrørsstoler langs veggene. Taket var et særlig blikkfang, dekorert med tynne lysrør som dannet et stort sirkelmønster. den smakfulle innredningen gjorde at Jarlen ikke lignet noen annen kino. Man hadde virkelig gått inn for å gi publikum en stemningsfull og annerledes opplevelse, noe som nok særlig ble satt pris på i arbeiderstrøkene. På fasaden utenfor sto «Jarlen» skrevet i stor løkkeskrift-neon. denne ble senere fjernet da bygningen ble renovert og dekket med metallplater på 1970-tallet. Vi har sett at nedleggelsen av Rosenborg og kinoene på Karl Johan skyltes uheldige omstendigheter. de forsvant, til tross for gode besøkstall. For de mindre utkantkinoene ble tilværelsen langt tøffere. de strevde med å holde besøkstallene
oppe da fjernsynet bredte om seg, og folks krav til fasiliteter og underholdningstilbud økte. På 1960-tallet la Oslo Kinematografer ned både Ullevål, Nordstrand og Sinsen, disse kinoene var rett og slett ikke lønnsomme lenger. Også Jarlen slet tungt i denne perioden. Oslo Kinematografer ønsket likevel ikke nedleggelse, da de anså det som viktig å gi et tilbud til publikum også utenfor sentrum. I stedet ble det satt i gang ulike tiltak for å øke publikumstilstrømningen. Et av problemene var at Jarlen var en såkalt «reprisekino», en kino som fikk filmene når de allerede hadde gått en stund på de større premierekinoene. det sier seg selv at dette ikke var optimalt for en kino beliggende i utkanten. For Jarlen gikk det opp og ned. I 1972 skrev Arbeiderbladet: «dødsdømte Jarlen har doblet besøket. Ikke lenger snakk om nedleggelse» 13 , men i 1974 var Jarlen den kinoen i Oslo som gikk desidert dårligst. det ble forsøkt å gi Jarlen faste månedsprogram, som ble annonsert i god tid og ga publikum mulighet til å planlegge kinobesøket. Brosjyrer med filmprogrammet ble også distribuert til husstander i strøket, og dette hjalp noe på besøkstallene. I tillegg ble Jarlen også tatt i bruk som skolekino - et populært tiltak. I 1980 uttalte Oslo Kinematografer at det uansett ikke var aktuelt å legge ned flere kinoer; Rosenborg hadde vært et særtilfelle. I stedet ville man gi Jarlen en ny profil, ved å vise gamle klassikere som for eksempel «Tatt av vinden». dette ble en suksess, og besøkstallene steg med 60% det påfølgende år. dessverre skulle den positive trenden igjen vise seg å være forbigående. Gamlebyen slet med fraflytting og forslumming, det var nesten bare eldre igjen i bydelen, bygningsmassen forfalt og skolen stengte. Publikumsgrunnlaget var ikke hva det engang var. det var dessuten dårlige parkeringsmuligheter ved kinoen, og i 1987 klaget byhistoriker Erik Melvold på at Jarlens repertoar viste lite mangfold. Action, kriminal, western og krig var ikke egnet til å trekke et bredt publikum. 14 det virket som tiden hadde løpt fra den gamle kinoen. de få barna som var igjen i strøket brukte imidlertid Jarlen til siste slutt. de pantet flasker for å se åttitallsklassikeren «dirty dancing», så ofte de klarte å skrape sammen nok penger til barnebilletten, som kostet tjue kroner. dessverre var det ingen vei tilbake for Jarlen kino. Besøkstallene var og ble for lave, og Oslo Kinematografer ønsket ikke lenger å subsidiere reprisekinoene med premierekinoene, og i desember 1988 ble siste film vist på Jarlen, komedien «Buster» med Phil Collins. I noen år etterpå ble salen benyttet som innvandrerkino, og et janitsjarorkester leide lokalene som konsertscene fram til 1997. deretter ble bygningen totalrenovert, fasadeplatene ble fjernet og eksteriøret tilbakeført til det opprinnelige, med lyseblå funkispuss og tidsriktige vinduer. Samtidig ble dessverre også kinosalen revet og bygget om til leiligheter. I dag finnes det ingen spor etter Jarlen kino, annet enn filmplakatene som henger i trappeoppgangene. Et lyspunkt er det likevel. På eldresenteret på Vålerenga vises det film i kinorommet, som går under navnet «Nye Jarlen». «Østkantens Gimle» lever på sett og vis videre. Et lignende livsløp hadde også Ringen kino på Carl Berners plass. Året etter Jarlen, altså i 1939, åpnet den i 13
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 / Årgang 56 UTGITT AV
Page 3 and 4: Palassteatret. Grünerløkka, sto i
Page 5 and 6: Victoria Teater. Søsterkinoen Vict
Page 7 and 8: -kvartalet. den pågående debatten
Page 9 and 10: Rosenborg kino. fikk et antall av b
Page 11: Jarlen kino. hadde Jarlen kino sin
Page 15 and 16: Ringen kino. ledet arbeidene. Balda
Page 17 and 18: og kikker salig opp i taket. For ø
Page 19 and 20: Sentrum kino. var med på å stenge
Page 21 and 22: Symra kino. Allerede i 1961 hadde O
Page 23 and 24: var driftsgrunnlag på Kalbakken og
Page 25 and 26: Stormen på Skansen Rivningsplanen
Page 27 and 28: Reportasje i Norges Handels- og Sj
Page 29 and 30: Utsnitt av Geelkercks kart over Chr
Page 31 and 32: Snitt av festningverk etter Diderot
Page 33 and 34: kontakten mellom byen og festningen
Page 35 and 36: Utslettelsen forberedes Riksantikva
Page 37 and 38: ing. I september sto forstøtningsm
Page 39 and 40: UKJENT FOTOGRAF, 1930-ÅRENE/OSLO M
Page 41 and 42: FOTO: L. ØRNELUNd, 1959/OSLO MUSEU
Page 43 and 44: Veitvet fra luften, 1959. sykkeltur
Page 45 and 46: igangsatt en rekke prosjekter for
Page 47 and 48: Veitvet senter med butikker og tilb
Page 49 and 50: FOTO: FREdRIK BIRKELUNd/OSLO MUSEUM
Page 51 and 52: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN/PRIVAT EIE
Page 53 and 54: også, og var den eneste av de tre
Page 55 and 56: Guttene i radioen «I guttemusikken
Page 57 and 58: FOTO: ESPEN BRATLIE/PRIVAT EIE Søl
Page 59 and 60: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN Sølvgutten

Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?