Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

38
«Ny ramme om gamle Akershus» var Aftenpostens overskrift til reportasjen 19. juli 1974.
regulert til spesialområde for bevaring i
1980. I 1979-81 organiserte Riksantikvaren
utgravninger på den sørøstre delen
som ikke var blitt utsjaktet ti år før. Mer av
1600 - tallets hus og gater kom for dagen,
sammen med spor etter kontreskarpen.
Med funnene som utgangspunkt fikk
riksantikvaren – som nå het Tschudi-
Madsen – park- og idrettsvesenet med på
å lage en palisade som symbolsk markerte
kontreskarpen på denne strekningen.
Brolegning og husfundamenter ble
frilagt og supplert, men broen over den
nye Rådhusgaten ble det dessverre ikke
noe av. den ville ha bidratt til å markere
det historiske nivået på Kontraskjæret.
Landskapsarkitektene ved park- og
idrettsvesenet forsto det selvmotsigende
ved rekonstruksjonen, men unnlot å
opponere: «Hensikten med planen er å
rekonstruere det gamle festningsverk,
Glaciet. dette er riktig plassert i plan, men
høyden på Glaciet er foreslått lavere enn
det opprinnelige».17
Minneord
Riksantikvaren fikk oppfylt ønsket om å
«rense tempelet» for det frivole innslaget
Skansen. Wergelands ord ble hentet frem
for å legitimere renselsen:
«Men hvad jeg bygget for nær ei maatte
Stolt-Agershuus komme.
Det var at spotte.»18
Velmenende antikvarer, byplanleggere og
landskapsarkitekter samarbeidet deretter
om å endevende den naturgitte topografien
for å realisere et drømmebilde av
Akershus. Men dette bildet er et historisk
falsum:
«Sett fra byen, fra Rådhusplassen og fra
de gater som fører ned mot Akershus, vil
festningen igjen reise seg av grønnsværet.
Hornverket og Escarpe du Nords mektige
murstavn vil tre frem i bybildet, Citadellet
vil ruve over byen».19
Lars Roede er arkitekt og seniorrådgiver
ved Oslo Museum.