Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

50
avdeling, økonomisjef, materialforvalter,
lekeonkel, reservefar, leirsjef og stormester.
Kort sagt pott og panne, bukta og
begge endene. det eneste han ikke gjorde
i koret, var å synge i det. Sølvguttene var
hans livsverk, det han levde og åndet for.
Få osloborgere har gjort en større kulturinnsats
enn Totto. Han skapte et kor
som med utspring i Oslo etablerte seg
som hele nasjonens kor. Fra korets tidligste
tid opptrådte Sølvguttene i hovedstadens
nærområder, som i Lillestrøm og
drammen. I løpet av de 70 årene koret
har eksistert har de sunget i hundrevis av
kirker og konsertlokaler fra lengst nord
til lengst sør. Ingen har turnert mer enn
Sølvguttene. I boken Sølvguttene. Lyden av
et fellesskap forteller vi historien om koret,
både som historisk aktør og som «musikkskole»
for gutter med sans for sang.
Unnfanget i krigens skygge
En gutt er på vei hjem alene gjennom
en mørklagt hovedstad. Han møter
ingen. Men han er forberedt. I lomma
har han en passerseddel utstedt av
nazimyndighetene: Einar Andersen, født
1927, hjemmehørende på Bekkelaget,
«gis herved tillatelse til inntil videre å
ferdes ute etter kl. 21, nemlig til kl 22.30».
I det okkuperte Norge er det forbudt
for barn og unge å være ute etter klokka
21.00. Men det er ikke forbudt å synge
i kor eller å være med på opptredener
eller konserter, såfremt de nødvendige
tillatelser er gitt.
Einar er guttesopran i Oslo domkor,
der tenor Torstein Grythe på 21 år har
steget i gradene og blitt sekretær for dirigenten,
domkantor Arild Sandvold. Einar
er også medlem av en ganske ny gruppe
som er sprunget ut av domkoret. «Totto
var blitt bedt om å sørge for underholdningen
på domkorets julefest», forteller
Einar Andersen nå 70 år senere. Han
valgte ut en gruppe gutter som øvet inn
et repertoar som var noe annerledes enn
domkorets sedvanlige religiøse repertoar.
Populære amerikanske sanger!
«Ja, det var Kjempekvartetten! Vi kalte
oss det. Vi var tolv gutter og noen få voksne
sangere», minnes Einar Andersen.
I boken Sølvguttene. De første årene 1
forteller Totto at han satt som soldatfange
på Madlamoen etter kapitulasjonen
i 1940 da han begynte å fable om å
etablere et eget kor etter mønster av den
danske Statsradiofoniens drengekor. Lett
repertoar, egnet for radio. Kjempekvartetten
ble springbrettet. Forsommeren
1940 blir han sluppet fri, og om høsten
tar han kontakt med Leif Rustad i Norsk
Rikskringkasting. Kvartetten har sine
første øvelser i juni i sommerhuset familien
Grythe har leid på Nordstrand, og
fortsetter senere i Tottos barndomshjem
i Holbergsgate 25 og i NRKs to studioer i
Klingenberggaten i Oslo.
Etter prøvesang for Kringkastingen og
en opptreden med « populære amerikanske
sanger» for Valdreslaget der «fagningi
ville ingen enda taka, og dei laut gjeva
eit ekstranummer» -- honorert med 35
kroner -- var Kjempekvartetten klar
for direktesending i radio 1. desember
1940. de amerikanske sangene er lagt
til side til fordel for de mer patriotiske –
okkupanten tillot det, merkelig nok – før
konserten avsluttes med den napolitanske
slageren «Funiculi Funicula». den har
Sølvguttene hatt på repertoaret siden!