Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
igangsatt en rekke prosjekter for å styrke<br />
lokal identitet og forankring i bydelen.<br />
Hardt arbeid<br />
Lokal tilhørighet oppstår ikke <strong>av</strong> seg selv<br />
noe sted. Steder med en sterk identitet,<br />
lokalpatriotisme og fellesskapsfølelse har<br />
vanligvis en lang historie. Nyere steder,<br />
eller steder med mye gjennomtrekk og<br />
raske endringer, må utvikle sine egne<br />
måter å skape fellesskap på. Ellers ender<br />
de som mellomstasjoner i beboernes liv.<br />
USA er et interessant eksempel i så måte,<br />
og amerikanske småbyer blir ofte sett i<br />
kontrast til europeiske byer <strong>av</strong> tilsvarende<br />
størrelse. På grunn <strong>av</strong> sin lange historie<br />
som innvandringsland har USA<br />
måttet utvikle metoder for å integrere<br />
nykommere raskt. derfor kan innflyttere<br />
oppnå tilhørighet i mange amerikanske<br />
lokalsamfunn bare ved å flytte inn og<br />
delta i stedets felles aktiviteter, som<br />
loppemarkeder, barneidrett og aktiviteter<br />
rundt kirken. Rase er riktignok stadig<br />
et problem som gjør lokal integrasjon<br />
vanskelig.<br />
I Tyskland, blir det sagt, tar det derimot<br />
seks generasjoner før innflyttere blir<br />
betraktet som lokale. Norske lokalsamfunn<br />
har historisk lignet mer på de tyske<br />
enn på de amerikanske, men i og med<br />
de raske endringene og innvandringen i<br />
vår tid, presser nye metoder for å skape<br />
integrasjon seg frem. der vi har vårt<br />
forskningsprosjekt, er de lokale myndighetene<br />
(bydelsadministrasjonen) svært<br />
aktive og tar mange initiativer til å skape<br />
og styrke arenaer som kan fungere som<br />
uformelle møteplasser. Gangveier har fått<br />
belysning, slik at særlig kvinner kan gå tur<br />
trygt om kvelden. Biblioteket blir fylt med<br />
delvis nytt innhold, og det arrangeres en<br />
årlig festival med betydelig deltagelse fra<br />
lokalbefolkningen.<br />
Likevel er det hardt arbeid å skape en<br />
felles identitet basert på sted på et sted<br />
som Løvlia. En kontrast til et lokalsamfunn<br />
på omtrent samme størrelse, men<br />
med en helt annen historie, viser noen <strong>av</strong><br />
utfordringene som må tas på alvor.<br />
Et par hundre kilometer sør for <strong>Oslo</strong><br />
ligger småbyen Kragerø, kjent for sitt<br />
yrende liv <strong>av</strong> tilreisende og hytteeiere<br />
om sommeren. Innbyggertallet i Kragerø<br />
er omtrent som på Løvlia, men der slutter<br />
likheten.<br />
Til tross for en viss inn- og utflytting er<br />
befolkningen i Kragerø relativt stabil. det<br />
er ikke riktig å si at de fleste innbyggerne<br />
kjenner hverandre, men svært mange<br />
kjenner til hverandre. Når to fremmede<br />
fra byen møtes og presenterer seg, kan<br />
begge parter ofte plassere hverandre<br />
sosialt og geografisk ut fra ettern<strong>av</strong>net.<br />
de som bor i byen kjenner til alle<br />
lokalpolitikerne og er gjerne engasjert i<br />
lokale stridsspørsmål, som kan ha å gjøre<br />
med hyttebygging eller utbedringer <strong>av</strong><br />
infrastruktur. Mange kjenner hverandre<br />
gjennom overlappende, multiplekse<br />
nettverk; de kjenner hverandre på mer<br />
enn én måte. For eksempel jobbet fedrene<br />
deres sammen på den nå nedlagte hjørnestensbedriften,<br />
eller den enes mor driver<br />
frisørsalong sammen med den andres<br />
tante, eller ens fetter respektive kusine<br />
ble konfirmert sammen. de har mange<br />
parallelle erfaringer og kan mange <strong>av</strong> de<br />
samme anekdotene om lokale personligheter<br />
og hendelser, selv om de aldri har<br />
møtt hverandre. de deler mengder <strong>av</strong><br />
taus, lokal kunnskap om lærere på skol-<br />
45