Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

igangsatt en rekke prosjekter for å styrke
lokal identitet og forankring i bydelen.
Hardt arbeid
Lokal tilhørighet oppstår ikke av seg selv
noe sted. Steder med en sterk identitet,
lokalpatriotisme og fellesskapsfølelse har
vanligvis en lang historie. Nyere steder,
eller steder med mye gjennomtrekk og
raske endringer, må utvikle sine egne
måter å skape fellesskap på. Ellers ender
de som mellomstasjoner i beboernes liv.
USA er et interessant eksempel i så måte,
og amerikanske småbyer blir ofte sett i
kontrast til europeiske byer av tilsvarende
størrelse. På grunn av sin lange historie
som innvandringsland har USA
måttet utvikle metoder for å integrere
nykommere raskt. derfor kan innflyttere
oppnå tilhørighet i mange amerikanske
lokalsamfunn bare ved å flytte inn og
delta i stedets felles aktiviteter, som
loppemarkeder, barneidrett og aktiviteter
rundt kirken. Rase er riktignok stadig
et problem som gjør lokal integrasjon
vanskelig.
I Tyskland, blir det sagt, tar det derimot
seks generasjoner før innflyttere blir
betraktet som lokale. Norske lokalsamfunn
har historisk lignet mer på de tyske
enn på de amerikanske, men i og med
de raske endringene og innvandringen i
vår tid, presser nye metoder for å skape
integrasjon seg frem. der vi har vårt
forskningsprosjekt, er de lokale myndighetene
(bydelsadministrasjonen) svært
aktive og tar mange initiativer til å skape
og styrke arenaer som kan fungere som
uformelle møteplasser. Gangveier har fått
belysning, slik at særlig kvinner kan gå tur
trygt om kvelden. Biblioteket blir fylt med
delvis nytt innhold, og det arrangeres en
årlig festival med betydelig deltagelse fra
lokalbefolkningen.
Likevel er det hardt arbeid å skape en
felles identitet basert på sted på et sted
som Løvlia. En kontrast til et lokalsamfunn
på omtrent samme størrelse, men
med en helt annen historie, viser noen av
utfordringene som må tas på alvor.
Et par hundre kilometer sør for Oslo
ligger småbyen Kragerø, kjent for sitt
yrende liv av tilreisende og hytteeiere
om sommeren. Innbyggertallet i Kragerø
er omtrent som på Løvlia, men der slutter
likheten.
Til tross for en viss inn- og utflytting er
befolkningen i Kragerø relativt stabil. det
er ikke riktig å si at de fleste innbyggerne
kjenner hverandre, men svært mange
kjenner til hverandre. Når to fremmede
fra byen møtes og presenterer seg, kan
begge parter ofte plassere hverandre
sosialt og geografisk ut fra etternavnet.
de som bor i byen kjenner til alle
lokalpolitikerne og er gjerne engasjert i
lokale stridsspørsmål, som kan ha å gjøre
med hyttebygging eller utbedringer av
infrastruktur. Mange kjenner hverandre
gjennom overlappende, multiplekse
nettverk; de kjenner hverandre på mer
enn én måte. For eksempel jobbet fedrene
deres sammen på den nå nedlagte hjørnestensbedriften,
eller den enes mor driver
frisørsalong sammen med den andres
tante, eller ens fetter respektive kusine
ble konfirmert sammen. de har mange
parallelle erfaringer og kan mange av de
samme anekdotene om lokale personligheter
og hendelser, selv om de aldri har
møtt hverandre. de deler mengder av
taus, lokal kunnskap om lærere på skol-
45