Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

26
Få vet at den ferdige restauranten lignet lite på forprosjektet, omtalt i Aftenposten 24. september
1926: «’Schou-skansen’ ved Akershus færdig 1ste juni 1927. Endelig faar Oslo sit sted mot sjøen.
Saken gikk iorden i bystyret igaaraftes». Byggherren var Schous bryggeri, som fikk konsesjon til å
oppføre og drive restauranten i 30 år, med forbehold om rett for kommunen til å ekspropriere den
når som helst. Lars Backers planer var da så langt kommet at han håpet på byggestart samme
høst. Forprosjektet var en kvartsirkelformet bygning som åpnet seg mot Pipervika og aftensolen
og favnet en terrasse for uteservering til 2000 gjester. Spisesalen i hele husets lengde kunne
romme 500. Ifølge reportasjen ville man få «god mat til rimelige priser, en hurtig servering og øl
av den rette temperatur like fra fat». Arkitekten visste hva som krevdes av et nybygg ved Akershus:
«Jeg var straks paa det rene med at det gjaldt at undgaa at lage noget romantisk i stil med den
gamle borg. Det kunde ikke bli andet end falsk og latterlig. Jeg har i stedet under planlæggelsen
stræbt efter at naa det mest saklige, det enkleste og greieste. Og jeg har forsøkt at la materialet
– beton, jern og glas – komme vakkert og naturlig til sin ret. Romantikken vil allikevel de mange
gamle trær og den vidunderlige utsikten besørge».
FOTO: WILSE, CA 1940 / OSLO MUSEUM
Etter at nedre del
av Rådhusgaten ble
utvidet til dobbelt
bredde rundt 1940,
ble Skansen liggende
ytterst på et stup over
«en sterkt skjemmende
forstøtningsmur».