Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

28 det kom få protester. Bymuseets klipparkiv har bare ett motinnlegg. Kunsthistorikeren Stig Andersen advarte 16. april 1970 i Arbeiderbladet mot å rive «Skansen – et kulturhistorisk dokument». Han omtalte ikke rivningssaken isolert, men trakk også inn planen om å omdanne Kontraskjæret til en skråning. dette terrenginngrepet ble aldri like påaktet, enda det var hovedsaken for Riksantikvaren og begrunnelsen for å rive Skansen, slik det fremgår av avisreportasjene. Skansen fanget naturlig nok oppmerksomheten som et iøynefallende landemerke, og med tiden fikk den også sin posthume anerkjennelse som pionerverket i norsk funksjonalisme. Kontraskjæret «Ved å beholde høyden – og Skansen – vil en … bevare en av de siste rester av naturlig terreng i Oslo by», skrev Andersen. Han kunne gjerne ha tilføyd at Kontraskjæret med skrenten mot Pipervika i seg selv var et ukrenkelig historisk minnesmerke og den naturgitte forutsetningen for borgen og byen. Tapet av veggen mot Vika ville gjøre byhistorien mindre leselig. Fjellryggen med skrenten mot Pipervika var en forutsetning da Håkon V anla Akershusborgen omkring 1300. Christian IV utnyttet den i 1624 både i vollanlegget rundt Christiania og i festningens utenverker. Østenfor lå det opprinnelige terrenget slakt skrånende ned mot Bjørvika. Her ble snorrette gater og rektangulære kvartaler stukket ut etter grovplanering.3 I øvre del av byen ville grunnleggeren stykke ut små tomter hvor mindre bemidlede borgere kunne bygge sine beskjedne boliger, mens rike kjøpmenn skulle få store tomter nederst ved havnen. Han viste omtanke for borgere uten kapital til å bygge selv ved å kreve at byggherrer som fikk en av «de bedste og beleiligste Pladse» også skulle overta og bebygge en tomt «oppe i Byen, hvorudi Haandverksfolk for Leie kan have deres Værelse».4 Kongens sosiale program er fremdeles lesbart i selve byplanen, som har de største kvartalene ytterst mot havnefronten i dronningens gate. Videre vestover blir kvartalene mindre, og vest for Kongens gate har de en tilnærmet standard bredde. disse vestre kvartalene var lagt til rette for utstykking i relativt smale «normaltomter» med bakre grense i midtlinjen. Før bybrannen i 1686 hadde Kontraskjæret tre kvartaler med tett bebyggelse sør for Rådhusgaten, fra forlengelsen av Øvre Slottsgate til Øvre Vollgate. I tillegg lå en husrekke på vestsiden av Øvre Vollgate. Husene var for det meste i lafteverk eller bindingsverk, for murtvangen ble aldri håndhevet konsekvent, og slett ikke i håndverkerstrøkene. All bebyggelse vest for Akersgaten strøk med ved brannen i 1686. den begynte etter et lynnedslag i tårnet på Hellig Trefoldigheds kirke ved Torvet og spredte seg raskt til den brannfarlige trebebyggelsen vestenfor. Kirken var ikke verre skadet enn at den kunne ha vært reparert, men de militære trumfet igjennom at den skulle rives fordi den lå i veien for festningens artilleri. Samtidig fikk de innført byggeforbud på branntomtene sør for Rådhusgaten, på området som senere ble kalt Kontraskjæret. det ble brukt til å utvide festningen og gi den et friere skytefelt.
Utsnitt av Geelkercks kart over Christiania og Akershus 1648. Byen var da ferdig utbygget innenfor vollene, og på det senere Kontraskjæret lå fire kvartaler med bebyggelse som ikke ble gjenreist etter brannen i 1686. Christiania Torv er forresten tegnet inn feil gatekryss, det ligger i neste kryss vestenfor. Original i Stens Kartverk. Dette kartet fra ca. 1720 viser Kontraskjæret uten bebyggelse, fordi området ble brukt til å utvide festningen med en ytre voll, en contrescarpe med glacis. Glaciet er vist med grønn strek på kartet. Østre del av vollen rundt byen er revet, og den nye Domkirken er oppført utenfor. 29
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 / Årgang 56 UTGITT AV
Page 3 and 4: Palassteatret. Grünerløkka, sto i
Page 5 and 6: Victoria Teater. Søsterkinoen Vict
Page 7 and 8: -kvartalet. den pågående debatten
Page 9 and 10: Rosenborg kino. fikk et antall av b
Page 11 and 12: Jarlen kino. hadde Jarlen kino sin
Page 13 and 14: oppe da fjernsynet bredte om seg, o
Page 15 and 16: Ringen kino. ledet arbeidene. Balda
Page 17 and 18: og kikker salig opp i taket. For ø
Page 19 and 20: Sentrum kino. var med på å stenge
Page 21 and 22: Symra kino. Allerede i 1961 hadde O
Page 23 and 24: var driftsgrunnlag på Kalbakken og
Page 25 and 26: Stormen på Skansen Rivningsplanen
Page 27: Reportasje i Norges Handels- og Sj
Page 31 and 32: Snitt av festningverk etter Diderot
Page 33 and 34: kontakten mellom byen og festningen
Page 35 and 36: Utslettelsen forberedes Riksantikva
Page 37 and 38: ing. I september sto forstøtningsm
Page 39 and 40: UKJENT FOTOGRAF, 1930-ÅRENE/OSLO M
Page 41 and 42: FOTO: L. ØRNELUNd, 1959/OSLO MUSEU
Page 43 and 44: Veitvet fra luften, 1959. sykkeltur
Page 45 and 46: igangsatt en rekke prosjekter for
Page 47 and 48: Veitvet senter med butikker og tilb
Page 49 and 50: FOTO: FREdRIK BIRKELUNd/OSLO MUSEUM
Page 51 and 52: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN/PRIVAT EIE
Page 53 and 54: også, og var den eneste av de tre
Page 55 and 56: Guttene i radioen «I guttemusikken
Page 57 and 58: FOTO: ESPEN BRATLIE/PRIVAT EIE Søl
Page 59 and 60: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN Sølvgutten

Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?