Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
-kvartalet. den pågående debatten<br />
rundt sanering <strong>av</strong> bygningene mellom<br />
Stortinget og Universitet hadde alt rast<br />
heftig i en årrekke. Skulle man rive hele<br />
husrekken og bygge nytt, skulle de gamle<br />
bygårdene pusses opp og få stå, eller skulle<br />
man bevare fasaden som et slags skall<br />
og oppføre nybygg på baksiden <strong>av</strong> dem?<br />
det eneste det syntes å være enighet om,<br />
var at noe måtte gjøres, og til slutt ble det<br />
siste alternativet valgt. Ingen antikvariske<br />
myndigheter viste interesse for kinolokalenes<br />
kvaliteter, deres historiske og ikke<br />
minst miljømessige verdi, og Palassteatret<br />
og Carl Johan-teatret ble besluttet revet.<br />
Fortidsminneforeningen var den eneste<br />
instansen som engasjerte seg i bevaring<br />
<strong>av</strong> Palassteatret. de mente det ville være<br />
fullt mulig å inkorporere kinolokalet i den<br />
nye bebyggelsen. dessverre delte ingen<br />
andre deres syn, og sterke krefter presset<br />
på fra alle kanter. 6<br />
Siste forestilling på ærverdige Palassteatret<br />
snurret i gang 25.april 1982, og<br />
like etter startet rivingen <strong>av</strong> <strong><strong>Oslo</strong>s</strong> to siste<br />
boulevardkinoer. Victoria overlevde, men<br />
i 1983 var det slutt på kinodriften. Salen<br />
ble fullstendig ombygget og svartmalt, og<br />
åpnet som kabaret og revy-teater i 1985.<br />
Fremdeles er scenen i bruk til både teater<br />
og konserter, og Victoria-n<strong>av</strong>net lever<br />
videre i byens kulturliv. Palassteatret har<br />
derimot <strong>forsvunne</strong>t til fordel for kjøpesenteret<br />
Paleet. Med litt politisk vilje kunne<br />
man klart å bevare kinointeriøret, i Stockholm<br />
kan man se vellykkede eksempler på<br />
eldre, staslige kinosaler som har tålt overgangen<br />
til butikkvirksomhet, uten at arkitekturen<br />
har gått tapt. dette kunne vært<br />
gjort også her, men tiden var nok dessverre<br />
ikke moden for denne type byfornyelse.<br />
Rosenborg – de kongeliges kino<br />
Også i Majorstua/Frogner-området fantes<br />
flere kinoer. Colosseum ved Majorstukrysset<br />
trenger vel ingen nærmere presentasjon,<br />
og i boligstrøkene ned mot<br />
Bygdøy Allé lå Gimle og Frogner. Alle<br />
disse tre viser fortsatt film, men Frogner<br />
er overtatt <strong>av</strong> et privat foretak. Tvers<br />
over veien for Colosseum, der det nå er<br />
parkeringsplass, lå det lille, elegante<br />
filmtempelet Kino-Paleet. disse to kinoene<br />
lå egentlig i Aker kommune fram<br />
til sammenslåingen i 1948, men <strong>Oslo</strong><br />
Kinematografer hadde sørget for å skaffe<br />
seg aksjemajoritet i selskapene som eide<br />
kinoene. Slik unngikk de konkurranse<br />
med sine egne kinoer like i nærheten. En<br />
<strong>av</strong> disse var Rosenborg i Bogstadveien 9,<br />
med inngang mot Sporveisgata. Tidligere<br />
hadde det funtes en annen kino ved<br />
samme n<strong>av</strong>n like i nærheten, i Bogstadveien<br />
12. den åpnet allerede i 1912, som<br />
byens første kommunale kino. Lokalene<br />
var imidlertid ikke bygget for kinodrift,<br />
men som forsamlingslokale for Kristiania<br />
vestre Arbeidersamfunn allerede i 1887. 7<br />
Gamle Rosenborg ble lagt ned da nye<br />
Rosenborg kino åpnet 12.mars 1937, i<br />
en moderne funkisgård med forretninger<br />
og leiligheter. den nye tid hadde inntatt<br />
hovedstaden, og enkelhet, lys og luft preget<br />
arkitekturen.<br />
Rosenborgs fasade var stilren, med en<br />
lang baldakin som strakte seg over hele<br />
inngangspartiet. Kinoens n<strong>av</strong>n sto skrevet<br />
i rød neon, og skråstilte plakatkasser<br />
rammet inn de lette dørene <strong>av</strong> messing<br />
og glass. Om kvelden lyste baldakinen<br />
opp, og filmens n<strong>av</strong>n kunne leses i<br />
svarte bokst<strong>av</strong>er mot den skinnende<br />
bakgrunnen. Også plakatkassene var<br />
7
Change language