Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

16 Ringen kino. som Oslo Kinematografer skulle ønske. En ny taktikk ble forsøkt. Ringen skulle bli en kino for «etternølere», det skulle altså vises relativt ny kvalitetsfilm som folk ikke hadde rukket å få med seg, for eksempel «Gjøkeredet», «Bugsy Malone» og Monty Python-filmene. dette til tross måtte også Ringen til slutt gi tapt. den gode beliggenheten midt i Carl Bernerkrysset hjalp ikke på besøkstallene og i 1988 ble også Ringen lagt ned. I dag er lokalene bygget om til dagligvareforretning, men hvis man tar turen, er det overraskende mange spor å finne etter fordums kinodrift. Baldakinen er riktignok fjernet, men plakatkassene både ute og innenfor er intakte, likeså FOTO: L. ØRNELUNd, 1965/OSLO MUSEUM messingrekkverket og den lille helningen i gulvet ned mot vestibylen. Ved kassaområdet står faktisk ennå Sigurd Winges søyle, dessverre overmalt i hvitt, men med mosaikkdekorasjonens former godt synlig gjennom malingen. det mest fascinerende er likevel når man trår inn i det som engang var kinosalen. Her er alt inntakt; tak, buer, vegger, vinduet inn til maskinrommet, selv åpningen der lerretet engang hang er lett å få øye på. Gulvet heller ikke lenger og hele interiøret er nå hvitmalt, ellers er det bare hyllene med matvarer som forstyrrer bildet av min barndoms kino. det er ikke sikkert de ansatte tror jeg er helt vel bevart, der jeg vandrer rundt blant blomkål og grillribbe
og kikker salig opp i taket. For øvrig kan salen også beskues utenfra, den har en karakteristisk form som skiller seg ut fra den øvrige bygningsmassen. det er også rørende å konstatere hvor liten Ringen kino egentlig var, der den lå inneklemt i fasaden mellom et bingolokale og ulike forretninger, ganske annerledes enn dagens store kinosentre. I Sverige finnes fremdeles noen slike «kvarters-biografer» som tar oss tilbake til en svunnen tid. I Oslo har vi nå kun Gimle tilbake. Kanskje var det umulig å drive lønnsom nærkino på østkanten, men med tanke på gentrifiseringen områdene rundt Carl Berner har gjennomgått, og den påfølgende befolkningsveksten, ville det vært interessant å se om en kino som Ringen i dag ville hatt livets rett. det får vi aldri vite. derimot har et nytt kinosenter i Sannergata ikke langt unna overtatt Ringen-navnet, og her går virksomheten så det suser, med gode besøkstall. det finnes igjen en Ringen kino i hovedstaden! Sentrum kino – funkis på sitt beste da Samfunnshuset, tegnet av Ove Bang, reiste seg på Arbeidersamfunnets plass 1934-41, fikk Oslo et av byens fineste funksjonalistiske bygg. I tillegg til butikker, kontorer og mindre møterom, fantes den store samfunnssalen, og under den, med inngang fra gateplan, Sentrum kino. Sentrum var ment å skulle avløse Verdenstheateret, som kommunen hadde leiekontrakt med ut året 1940, og var nok et ledd i Oslo Kinematografers fornyelsesprosess av Oslokinoene. «Et kinoteater i blått» ble Sentrum kalt i Aftenposten i mars samme år 17 , og denne poetiske beskrivelsen passer godt på Oslos kanskje flotteste funkiskino, med unntak av Klingenberg. Hele 1206 plasser hadde salen, balkong inkludert. Stolradene i lyst treverk buet svakt og fargesettingen var utsøkt. Annethvert sete var trukket i rødt, annethvert i svakt mosegrønt. Veggene gikk i mørkeblått og hvitt, og sceneteppet tok opp igjen denne blåfargen, blandet med vertikale striper i grønnfargen fra stoltrekkene. de avrundede hjørnene rundt scenekantene harmonerte med de grasiøse linjene langs veggens brystning, balkongens svungne avslutning og de sirkulære lampene som kastet et mykt lys oppover. Salens oppbygning var så gjennomført at man nesten ikke kunne si hvor taket begynte og veggene sluttet - det hele fløt perfekt sammen. det var Ove Bang selv som sto for all innredning av Samfunnshuset: både fargevalg, armatur, lamper o.l., og Sentrum var virkelig en spektakulær kino, som ga et overveldende inntrykk. Over inngangen fantes en lang baldakin med «Sentrum» i stor, rød neon. Vestibylen var like smakfull som kinosalen, med åpne flater og innbydende materialer. det var ikke rart man gledet seg til kinoen skulle åpne 2.påskedag 1940, med filmen «Ninotschka» med Greta Garbo i hovedrollen. det var sendt ut invitasjoner, og det ble arbeidet natt og dag for å få kinoen klar til åpningen. Så kom krigen. Sentrum kino og Samfunnshuset for øvrig ble tatt i bruk av tyskerne, og Oslos innbyggere måtte se langt etter sin nyeste kino. Ikke før 26.desember 1945 kunne den endelig tas i bruk igjen. Heldigvis hadde de tyske okkupantene stelt pent med interiøret, og den framsto snart i sin opprinnelige prakt. 17
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 / Årgang 56 UTGITT AV
Page 3 and 4: Palassteatret. Grünerløkka, sto i
Page 5 and 6: Victoria Teater. Søsterkinoen Vict
Page 7 and 8: -kvartalet. den pågående debatten
Page 9 and 10: Rosenborg kino. fikk et antall av b
Page 11 and 12: Jarlen kino. hadde Jarlen kino sin
Page 13 and 14: oppe da fjernsynet bredte om seg, o
Page 15: Ringen kino. ledet arbeidene. Balda
Page 19 and 20: Sentrum kino. var med på å stenge
Page 21 and 22: Symra kino. Allerede i 1961 hadde O
Page 23 and 24: var driftsgrunnlag på Kalbakken og
Page 25 and 26: Stormen på Skansen Rivningsplanen
Page 27 and 28: Reportasje i Norges Handels- og Sj
Page 29 and 30: Utsnitt av Geelkercks kart over Chr
Page 31 and 32: Snitt av festningverk etter Diderot
Page 33 and 34: kontakten mellom byen og festningen
Page 35 and 36: Utslettelsen forberedes Riksantikva
Page 37 and 38: ing. I september sto forstøtningsm
Page 39 and 40: UKJENT FOTOGRAF, 1930-ÅRENE/OSLO M
Page 41 and 42: FOTO: L. ØRNELUNd, 1959/OSLO MUSEU
Page 43 and 44: Veitvet fra luften, 1959. sykkeltur
Page 45 and 46: igangsatt en rekke prosjekter for
Page 47 and 48: Veitvet senter med butikker og tilb
Page 49 and 50: FOTO: FREdRIK BIRKELUNd/OSLO MUSEUM
Page 51 and 52: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN/PRIVAT EIE
Page 53 and 54: også, og var den eneste av de tre
Page 55 and 56: Guttene i radioen «I guttemusikken
Page 57 and 58: FOTO: ESPEN BRATLIE/PRIVAT EIE Søl
Page 59 and 60: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN Sølvgutten

Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?