Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

40 Tilhørighet i et flytende bomiljø Thomas Hylland Eriksen Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo Før ordet «drabantby» kom inn i norsk språk, fantes begrepet «sovebyer» . På femtitallet ble ordet gjerne brukt om amerikanske forsteder med identiske typehus, som regel bungalower, samtlige med hageflekk, postkasse og carport. I disse områdene fantes verken butikker eller kollektivtrafikk. Innbyggerne kunne strengt tatt ha bodd hvor som helst, men de trengte et sted å sove, og sovebyene befant seg i grei kjøreavstand til arbeidsplasser, butikker og diverse attraksjoner. I likhet med begrepet soveby, har det særnorske ordet drabantby noe odiøst over seg. En drabant kan bety en satellitt. Planeten befinner seg i sentrum, og rundt den kretser noen mindre himmellegemer som er totalt avhengige av planetens gravitasjon for å eksistere. Noe krav på selvstendig interesse har satellittene sjelden; det er ikke et troverdig science fiction-prosjekt å beskrive besøkende fra en fremmed sivilisasjon som neglisjerer jorden og slår seg ned på månen. drabantbyene er av nyere dato enn sovebyene, og i Oslo er de forbundet med bysentrum med t-bane og busser, av og til lokaltog. de har sine egne kjøpesentere og et varierende tilbud av fritidsaktiviteter. Noen befinner seg i nærheten av store arbeidsplasser. de har med andre ord en noe større grad av selvstendighet enn begrepet drabantby skulle tilsi, men uansett har ikke «drabantby» noen positiv klang på norsk. Blant folk som ikke bor i disse forstedene, er ordet uløselig forbundet med asfaltjungler, grafitti på veggene i gangtunnelene, ungdomskriminalitet, dårlige levekår, trafikkstøy og fremmedgjørende høyblokker. Både sovebyer og drabantbyer er misforståtte. Sovebyene ble opprinnelig kalt garden cities, og målet i de første tiårene av det 20. århundre var å bygge boligområder i nærheten av storbyenes arbeidsplasser og servicetilbud, men i tilstrekkelig avstand til at beboerne kunne slippe unna storbyens smog og stank. Både Ullevål Hageby og Lille Tøyen Hageby ble bygget på 1920-tallet i tråd med denne filosofien. drabantbyutbyggingen i Oslo fra 1950-tallet til rundt 1980 var
FOTO: L. ØRNELUNd, 1959/OSLO MUSEUM Denne artikkelen handler ikke spesifikt om Veitvet i Groruddalen, men alle bildene vi har valgt å illustrere den med er derfra. Pilene peker mot alle tilbud drabantbyen kan by på. i utgangspunktet et svar på boligkrisen i byen, der tusenvis levde i elendige boliger i sentrum. Senere gjorde de nye boligene i drabantbyene det mulig for innflyttere med jobb i Oslo å etablere seg i byens vanskelige boligmarked, og fra tidlig på 1980-tallet har mange innvandrere flyttet fra leiligheter i indre øst til større og bedre boliger på Furuset, Grorud og Stovner. drabantbyen er med andre ord ikke i seg selv et sosialt problem, men ble bygget som respons på et sosialt problem. Ikke desto mindre har problemer forbundet med tilhørighet vært på 41
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2011 / Årgang 56 UTGITT AV
Page 3 and 4: Palassteatret. Grünerløkka, sto i
Page 5 and 6: Victoria Teater. Søsterkinoen Vict
Page 7 and 8: -kvartalet. den pågående debatten
Page 9 and 10: Rosenborg kino. fikk et antall av b
Page 11 and 12: Jarlen kino. hadde Jarlen kino sin
Page 13 and 14: oppe da fjernsynet bredte om seg, o
Page 15 and 16: Ringen kino. ledet arbeidene. Balda
Page 17 and 18: og kikker salig opp i taket. For ø
Page 19 and 20: Sentrum kino. var med på å stenge
Page 21 and 22: Symra kino. Allerede i 1961 hadde O
Page 23 and 24: var driftsgrunnlag på Kalbakken og
Page 25 and 26: Stormen på Skansen Rivningsplanen
Page 27 and 28: Reportasje i Norges Handels- og Sj
Page 29 and 30: Utsnitt av Geelkercks kart over Chr
Page 31 and 32: Snitt av festningverk etter Diderot
Page 33 and 34: kontakten mellom byen og festningen
Page 35 and 36: Utslettelsen forberedes Riksantikva
Page 37 and 38: ing. I september sto forstøtningsm
Page 39: UKJENT FOTOGRAF, 1930-ÅRENE/OSLO M
Page 43 and 44: Veitvet fra luften, 1959. sykkeltur
Page 45 and 46: igangsatt en rekke prosjekter for
Page 47 and 48: Veitvet senter med butikker og tilb
Page 49 and 50: FOTO: FREdRIK BIRKELUNd/OSLO MUSEUM
Page 51 and 52: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN/PRIVAT EIE
Page 53 and 54: også, og var den eneste av de tre
Page 55 and 56: Guttene i radioen «I guttemusikken
Page 57 and 58: FOTO: ESPEN BRATLIE/PRIVAT EIE Søl
Page 59 and 60: FOTO: ØyVINd MARKUSSEN Sølvgutten

Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?