Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
14<br />
Ringen kino.<br />
Trondheimsveien 110. Ringen var nok<br />
et eksempel på at <strong>Oslo</strong> kommune virkelig<br />
ønsket arkitektur <strong>av</strong> høyeste kvalitet.<br />
Aftenposten kunne melde at «kinostyrets<br />
bestrebelser for å skaffe byen vakre kinoteatere<br />
er både prisverdige og vellykkede».<br />
Ringens salong hadde grønne vegger<br />
og hypermoderne belysning, trefarget tak<br />
og rødt forteppe. Akustikken var utmerket.<br />
15 På baldakinen utenfor kunne man<br />
lese kinoens n<strong>av</strong>n i store, svungne neonbokst<strong>av</strong>er.<br />
G’en var formet som en sirkel<br />
med hale, og var plassert helt i midten,<br />
som et blikkfang med henspill på kinoens<br />
n<strong>av</strong>n. Inngangsdørene var flankert <strong>av</strong> to<br />
plakatkasser i messing.<br />
da Ringen åpnet, som <strong><strong>Oslo</strong>s</strong> 19.<br />
kino, var den siste planlagte reprisekino<br />
FOTO: L. ØRNELUNd, 1965/OSLO MUSEUM<br />
ferdig bygget. Til tross for at også denne<br />
kinoen lå i en større forretningsgård,<br />
var salens buede himling fullt synlig fra<br />
utsiden. Med sitt egenartede utseende<br />
tiltrakk Ringen seg mange skuelystne<br />
under byggeperioden. de som ikke visste<br />
hva bygningen skulle brukes til gjettet<br />
på ulike formål, luftskipshall var et <strong>av</strong><br />
forslagene. Også n<strong>av</strong>net skapte diskusjon.<br />
Engelsborg, Ola Narr (etter friområdet<br />
like ved), Rosenhof og 1905 ble foreslått,<br />
men til slutt landet altså kinostyret på<br />
Ringen. At kinoen var vakker kan ingen<br />
bestride.<br />
I 1965 ble den ny fra innerst til ytterst,<br />
men det elegante, stilrene uttrykket ble<br />
beholdt. Arkitekt F.S.Platou, som hadde<br />
tegnet kinoen seksogtjue år tidligere,