Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

58
det er ikke tilfeldig at sølvgutter teller
tiden de har vært med i koret i antall juler.
Adventstid og jul er høysesong for sølvgutter.
de kaller det bare julestria. den
starter i midten av november og avrundes
i midten av januar, med mindre sølvguttene
skal spille inn eller medvirke på en
ny juleplate. da kan det bli jul i mai eller
september også.
Førti konserter i løpet av fem uker før
jul, samt en drøss med solistoppdrag.
Etterspørselen blir bare større og større.
Guttene skal tidlig opp, de går på skolen
og har kanskje både solistoppdrag og
dobbeltkonserter om kvelden. det skjer
noe hver dag. Kirker og kulturhus over
hele østlandsområdet vil ha besøk av
Sølvguttene. Et par helgeturneer skal
også inn i programmet. Vestlandet,
Sørlandet, Nord-Norge, Göteborg. Av og
til blir det ganske enkelt for mye. Etter at
Fredrik Otterstad overtok som dirigent,
delte han koret inn i tre underkor, og
fordelte konsertene slik at en av gruppene
fikk hviletid mens de to andre stilte på
konsert. det hjalp. Litt.
Men det nærmer seg utvilsomt en
grense for hva man kan kreve av gutter
i skolealderen, eller for den saks skyld
av de voksne sangerne som har en jobb
å passe.
Eller av dirigent Fredrik. Han kan jo
ikke dele seg i tre.
Forenede transportbyråer
Året rundt bringer foreldre aspiranter
og små korgutter til øvelsene to ganger i
uken. Fra Lørenskog, Langhus, Lambertseter,
Lommedalen, fra hele Oslo-området
kommer de minste guttene med eskorte.
Foreldre setter ugjerne syv- og åtte-
åringene på tog, buss og trikk helt alene.
de eldre guttene har et konsertprogram
som krever mer av transporttjenester enn
foreldre flest kan klare, og de må lære seg
å finne frem til Trefoldighetskirken og
Rådhuset og hjem igjen på sen kveldstid.
Slik blir man selvstendig og kjent med
Stor-Oslos kollektivtransport.
I julesesongen tar det helt av – kirker,
konserthus, kulturhus, sykehjem her og
julebord der. Særlig foreldrene til guttene
i solistgruppen får bokstavelig talt kjørt
seg. I verste fall har guttene tre solistoppdrag
på tre forskjellige steder på dagtid og
dobbeltkonsert om kvelden. Slike dager
er rene stafetter. da nytter det ikke å reise
kollektivt. I Sølvguttene har det aldri vært
innkrevd kontingent, men foreldrene har
ytt sin skjerv i bensin. Og i tid – venting
hører med. Bonusen er mye vellyd og
et fascinerende innblikk i Sølvguttenes
intrikate desemberlogistikk.
70 år ung
Mens artister flest skranter med årene,
holder Sølvguttene seg uforskammet
godt med sine evigfriske gutteansikter.
Hemmeligheten er en kombinasjon av
rask utskiftning og seig tradisjon. For
selv om omløpshastigheten for guttesangere
er høy, bytter noen matrosdress mot
korblazer og bærer arven fra Totto videre.
de voksne skaper kontinuitet, men det er
lojaliteten til tradisjonene som gjør at
publikum møter det samme koret tiår
etter tiår. Sølvguttenes sang i 2010 lyder
omtrent som i 1940, og de slitesterke
matrosdressene bidrar også til at koret
vil fremstå som seg selv når de feirer 100
år i 2040.