Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

30
Utsnitt av Næsers kart over Christiania fra 1858. Christian IVs murer med den spisse Escarpe
de Nord mot nordvest er markert med kraftig strek. Nordenfor er Hornverket det eneste som
er i behold av utenverkene fra siste del av 1600-tallet. Utenfor dette vises den dekkede vei,
contrescarpen og glaciet med tynn strek. Glaciet strakte seg helt fram til den gamle Rådhusgaten.
Av cotene på kartet fremgår det at glaciet skrånet slakt ned mot det flate Kontraskjæret. Men der
Skansen ble oppført, stakk det opp en liten kolle som inngikk i byvollen fra 1600-tallet.
Contrescarpen
Etter at det var ryddet i ruinene, strakte
branntomten seg som en nesten vannrett
slette fra Hornverket til Rådhusgaten. På
denne esplanaden fikk festningen en tørr
vollgrav med en dekkvoll eller contrescarpe
(derav navnet Kontraskjæret), og
utenfor denne et slakt skrånende glacis
som kunne bestrykes fra festningen. Etter
at festningen ble deaktivert i 1818, ble
store deler av utenverkene revet og lagt ut
til offentlig bebyggelse. Bare Hornverket
på nordsiden fikk ligge i fred. Lenge var
også glaciene på Kontraskjæret synlige i
terrenget, selv om jordvollene etter hvert
må ha sunket sammen og blitt mindre
tydelige. På Næsers kart fra 1858 er de
inntegnet med skarpe konturer, antagelig
en idealisering av situasjonen. Men
på bilder fra 1870-årene synes de ikke
lenger, så terrenget må ha blitt planert i
mellomtiden. Kontraskjæret ble en åpen
plass for eksersis og provisorisk militær
bebyggelse. Mot Rådhusgaten var den
avgrenset med et høyt plankegjerde, som
på innsiden hadde åpne skur med pulttak
over.