Oslos forsvunne kinematografer Raseringen av ... - Oslo Museum

48
Sølvguttene fra Oslo
som ble hele Norges kor
Olav Christensen og Tove Valmot
«Jeg mekker en tresekstiflip
ut det gap-et!»
Fjortenåringen setter fart på skateboardet
foran inngangen til Radioresepsjonen
på Marienlyst. «Kom igjen,
det klarer du!» roper kameraten. Opp
bakken siger en jevn strøm av gutter i
hettegensere, saggebukser og kule joggesko.
Noen slår seg ned på trappa og
fordyper seg i mobilen, andre henger
over sparkesyklene og prater ivrig. En
fotball går veggimellom. de yngste viser
hverandre hva de klarer med diaboloene:
«Sjekk det trikset a’!»
Vegguret på NRK nærmer seg 17. Nå
ringer åpenbart en indre skoleklokke
hos guttene. de småprater seg mot
inngangen, og i en lang hale glir de
ned vindeltrappen til Radiohusets
kjellerstudio.
det verneverdige funkisstudioet har
vært Sølvguttenes øvingslokale så lenge
de fleste kan huske. det er altfor trangt
for 80 gutter, dirigent, piano, tavle og
hylle med et lass med noter. Og enda
trangere skal det bli når 25 voksne
sangere entrer rommet om halvannen
time. Luften er allerede stinn.
Guttene vipper på stolene, lener seg
over kameraten og spiller av de hotteste
ringetonene, med ipod-tech i ørene og
smågodt i munnen. Støynivået kaller på
hørselvern. Hvordan denne gjengen kan
gjennomføre 40 krevende julekonserter
hvert år, er ubegripelig. Er dette Sølvguttene?
Ti sekunder senere er samtlige i musikalsk
givakt. Oppvarmingen er i gang.
dirigent Fredrik Otterstad leder noen
raske skalaøvelser. Akustikken er knusktørr,
men trøkket fra 80 guttestemmer er
likevel betydelig.
Så bryter levenet løs på nytt. Fredrik
deler ut noter, tar plass bak pianoet, løfter
hånden, og underet skjer igjen. På et
øyeblikk forvandles den utflytende massen
av guttekropper til et selvbevisst kor
som fyller rommet til randen med vellyd.
-- Sopraner, pass på … Fredrik justerer,
og alle gjør som han sier. – «Te aeternum
patrem». Fra begynnelsen.
Javisst, dette er Sølvguttene!