n - Sølvberget

SILDEBEIN I HALSEN
Eller: Hva innbilningskraften kan forårsake
Vi hadde sild til middag. Det hadde vi forresten ofte,
ikke minst i sesongene, når de kjempesvære stimene var
i farvannet i fjorden og i sin uvitenhet villig lot seg fange
i fiskernes nøter, uten å være i stand til å ane hvilken
fryktelig skjebne de gikk i møte. Det vet imidlertid in-
derlig vel de mange mennesker som kan ha gleden av å
nyte byttet. Sild er nemlig herlig mat, servert i de fleste
fasonger, ikke minst tilberedt fersk eller røykt og fortært
sammen med kokte poteter og flatbrød. Men den har,
med rette, ord på seg for å være utstyrt med litt for tall-
rike bein i kroppen. (Kanskje for å bevise at ingen skal
være feilfrie her på jorden!)
Men hadde jeg ikke nettopp sittet her og påstått at
beina ingenting har å si, når en bare vet å renske fisken
på rptte måten, og så like etter, før måltidet var til ende,
oppleve at ett av disse fordømte sildebeina satte seg fast
inne ved tungeroten. Jeg tok øyeblikkelig i bruk det
eneste middelet jeg kjente til, nemlig flatbrødet. Ved
hjelp av disse harde, men sikkert næringsrike byggmel-
platene søkte jeg å svelge «fremmedlegemet». (Alt i livet
-kanskje unntatt vareprisene -har som kjent lettere for
å gå ned enn opp!)
Det gikk tre-fire dager, og jeg hadde allerede glemt
hele episoden, da jeg plutselig kjente noe kvast nede i
halsen.
Sildebeinet! Du godeste, det satt der ennå! Egentlig
vondt gjorde det ikke, men det ville neimen ikke være
bra å traske omkring resten av levetiden med en slik
ubehagelig tingest innvortes, og da minst av alt i «provi-
anteringskartalen».
Så vekk måtte beinet! Men hvordan? Universalmid-
delet flatbrød hjalp altså ikke. Det måtte vel en fagmann
til - en lege. Mon en allmennpraktiserende ville greie
det, eller måtte jeg søke en spesialist? I så fall en hals-
eller en beinspesialist?