n - Sølvberget

Vi hadde utført et mangfoldigjøringsarbeid i byrået.
Kan ikke huske hva innholdet dreide seg om. Men opp-
dragsgiveren kontaktet meg like etter for å forsikre seg
om at stencilen var makulert og ikke tilgjengelig for no-
en som senere kunne finne på å ta kopier. Min spøkefull-
het ga seg da utslag i at jeg sendte et svar, sålydende:
Det kan på ære og samvittighet bekreftes at nevnte
stencil er makulert, og derfor ikke lenger brukbar. Jeg
går ellers ut fra at De selv ikke senere vil få bruk for den.
Ellers var jeg forutseende nok til å ta tre tusen ekstra-
eksemplarer av rundskrivet, av disse er 2.500 solgt til
Bulganin for 34.000 rubler. De øvrige fem hundre ek-
semplarer er solgt for god pris til andre stater i Qstblok-
ken. Pengene for disse er imidlertid enda ikke kommet
oss i hende.
Skulle De gjøre krav på noen andel av det økono-
miske utbyttet, skal jeg stille meg forståelsesfull, vel å
merke dersom kravet holdes innenfor rimelighetens
grenser.
Med vennlig hilsen
ERKESPIONEN PERSONLIG
EMISSÆRER PÅ KINO
For mange år siden ble den svenske filmen «Prasten från
Uddarbo» vist i Verdensteateret. Den kvelden jeg så fil-
men, kom det en flokk emisszrer som deltok i et sekre-
tærmøte i Stavanger. Det var jo høyst uvant for dem å gå
på en verdslig kino, men denne filmen kunne nesten
regnes som «religiøs», Da emissærene forlot kinolokalet
(samtidig med meg), utbrøt en av dem: «Det var sanne-
lig en god film, faktisk den beste jeg har settt på lenge.»
«Hva tid så du en film sist?» spurte en av de andre i
flokken. «Det var vel i 1926, det,» lød svaret, «for akku-
rat tredve år siden.»