n - Sølvberget

Det dreier seg nemlig om det mest dilletantiske produkt,
som for mange år siden burde ha blitt gjemt vekk
sammen med de «åndelige bykuriositetene».
Vi kjenner til at visen ble laget i hast, til bruk i en av de
populære markedsukene i Folkets Hus, der inngangspengene
var sølle 50 øre (og hvor også jeg i mine tidlige
ungdomsår var en forholdsvis flittig tilhører, på den tiden
uten kritiske ambisjoner). Jeg vet at Torssen selv senere
ikke følte at det egentlig var noe mesterverk han
den dagen rablet ned på papiret. Men visen slo an, og
grunnen var for det første at den var knyttet til en populær
og lett «antennelig» melodi, dernest at ideen var
god: Tjuagutten fra Straen.
Først noen ord om bydelen. Egentlig hørte bebyggelsen
på strandsiden ikke til det som kunne betraktes som
byens «eastend», hva den ellers ikke geografisk sett
kunne sies å være. Det var helst folk fra sjømannsstanden,som
kom til å bosette seg her, i nærheten av havnen
og skutene der. Senere ble det mer slik at det ble finere å
ta bopel andre steder i byen, på Våland, Eiganes, Storhaug
og Stokka, for å nevne noen eksempler. Dermed
forfalt småhusene i Strandgatene og ble overtatt av mindre
bemidlede familier, etter hvert også av kommunen,
med noen planer om sanering og til bruk for fattige, barnerike
familier, som måtte skaffes husrom av fattigkassen.
Dermed kunne en tenke seg at en > eller
«snåttapave» kunne holde til huse her i smågatene og
smauene. Men ikke nå lenger - for i våre øyne er det
både populært og gromt å ha adresse i dette strøket, som
gjerne vises fram for både gud og hvermann, ikke minst
for turistene som blir guidet hit.
Så skal jeg gå over til å peke på det dilletantiske produktet
jeg brutalt skal bidra til blir slaktet, fordi det nesten
ikke på noe punkt holder mål, selv med et aldri så
lite snev av velvilje. Jeg har nok inntrykk av at noe i årenes
løp er blitt korrigert og forbedret av den opprinnelige
teksten, men det er ille nok likevel.
Jeg har foran meg den originale teksten, som Aften-