n - Sølvberget

Lykke til med dagen, kjære brudepar!
Jeg vil ønske dere lyse, rike da'r.
La oss fortsatt kjempe sammen, løfte fanen rød mot skj
Ta imot meg når jeg kommer i mitt fly!!!
Kreml, 14.12.1949. Din for evig, Josef.
MIN BEFATNING
MED REVOLVERE
Som pasifist må det jo sies at mitt interessefelt neppe ha:
omfattet våpenbruk. For den saks skyld burde jeg vel hi
tatt aktiv del i den organisasjonen som hadde som mot
to: «Ned med våpnene!» Riktignok hadde jeg som barr
en serie med små infanterisoldater utskåret i tre, og er
del støpt av tinn. Som stiftere av en slags klubb hadde v
hver vår hjemmelagte tredolk i en voksdukslire, hen.
gende i et belte rundt magen. På hodet bar vi en slag!
skottelue med dusk foran, og utstyrt med ulike banc
som anga grad og verdighet for hver enkelt offiser og
menig. Rangsforskjell til tusen, uten at vi hadde til hen.
sikt å myrde hverandre ved hjelp av våre tredolker.
Men så var det revolveren da, den som jeg hadde fåti
nesten gratis av Knut Roll, som foruten å være min sko-
lekamerat også var sønn av den øverstbefalende for in-
fanteriregiment nr. 8, oberst Carl Roll. Knut var så lite
barsk og krigersk som et menneskebarn kan være, stak-
kars liten! Det var etter han fikk en anmodning om å
oppsøke Bøkkersmugets tivoli i hus nr. 9's bakgård og
kjeller at han følte trang til å overlate sitt våpen til meg.
@et står ellers omtalt i bind I på side 96.)
Revolver nr. 2 var neimen ikke noen troskyldig krutt-
lappistol, men «forrektige». Den hadde tilhørt Haakon
Asche Moe. Her bodde jo han og de to tilårskomne sask-