n - Sølvberget

Jeg har hatt to mopeder i mitt liv, og de var nyttige og
gilde befordringsmidler, både i det daglige liv og på turer
i inn- og utland. Håper jeg senere får berette litt om
disse. I 1961 ble det snakk om å innføre hjelmtvang. Dette
reagerte jeg på, og skrev i den anledning følgende om
saken:
Spørsniålet om å innføre hjelmtvang for motorsyklister
har i årevis svevd i luften. Nå lar det til at flertallet i
samferdselskomit~en vil gå inn for at et slikt påbud blir
gjennomført.
At hjelm ved alvorlige trafikkulykker kan være av
betydning, er vel hevet over enhver tvil, og at førerne av
de tunge kjøret~yene som ungdommen elsker å sette
fartsrekorder med på landeveiene, bør bruke hjelm på
hodet, skulle derfor være selvsagt. Heldigvis er det
«tøft» å iføre seg slike hodeplagg for disse trafikantene,
så for dem synes det ikke å være noe problem.
Verre blir det dersom et tvangspåbud skal gjelde også
for alle som kjører moped. Disse enkle kjøretøyene er
konstruert slik at de ikke kan oppnå noen kjempefart.
De er nærmest å regne som hurtiggående sykler med
liten motor. Men i stor utstrekning bruker de unge også
hjelm når de kjører moped, fordi de kan «tøffe» seg som
var de ordentlige motorsyklister. Godt er det når det blir
mote å beskytte seg selv!
Men oss da - vi som er kommet en smule over den
første ungdomsperioden? Selv har jeg kjsrt moped i 20
år og hatt mye glede og nytte av det. Jeg har kjørt til og
fra kontoret i byens sentrum, og jeg har tatt lange ferieturer
på samme doningen - gjennom hele Sentral-Europa
-i alle år uten hjelm. Best liker jeg å få mest mulig sol
i ansiktet og føle meg frank og fri. En hjelm ville ha fratatt
meg en stor del av gleden ved kjøreturene. Skulle jeg
et snarærend ett eller annet sted, måtte jeg takket være