n - Sølvberget

TO MALERIER
Jeg var en gang i mine unge år på en maleriauksjon. En
rekke vakre bilder ble budt fram, og folk kjøpte - . I den
rikholdige kunstsamlingen festet jeg meg spesielt ved to
naturmotiver. Det ene forestilte en større vestlandsk
bondegård, med høye fjell i bakgrunnen. Solskinn og
sommer, herlighet og glede. Rammen omkring dette
maleriet var forgylt og bred. «Et vakkert bilde,» sa jeg til
meg selv. «Gi bud!» ropte auksjonarius. Ingen bød. «Gi
bud!» kommandertes på ny. «Ti kroner,» var det en
mann som svarte. Han fikk tilslaget.
Det neste maleriet som ble holdt fram, var mørkt og
nesten ensfarget. Det skulle visst forestille et slags
skogsområde, sett med en moderne kunstners øyne.
Rammen her var også forgylt, men smal og enkel. «Et
fattigslig bilde.» sa jeg til meg selv. «Gi bud!» ba auksjo-
narius. «Hundre kroner,» ropte straks en middelaldren-
de herre i forsamlingen. «Hundre og tyve,» kom det fra
en annen. Den første fikk omsider tilslaget for ett hun-
dre og nitti kroner.
Hvordan kunne det nå ha seg at det største, lyseste -
og for meg det vakreste bildet - ble solgt for den ringe
sum av ti kroner, mens det minste, mørkeste - og for
meg ikke særlig beundringsverdige - oppnådde en pris
som var nitten ganger større? Løsningen fant jeg snart:
Maleri nummer to var lagd av en mann som hadde slått
igjennom som kunstner, og dermed fått et skattet navn.
Skaperen av det første var imidlertid ingen anerkjent
kunstner.
Her kan det være fristende å minnes den verdens-
berømte maleren Edvard Munchs bilde «Skriket», som
ble stjålet i 1993. Motivet er så grotesk at de færreste nep-
pe kunne tenke seg å ha det på veggen, men det har en
takstverdi på fire hundre millioner kroner. Det slo meg
at det måtte være en smal sak for en dertil egnet kunst-
maler å etterlikne dette maleriet så nøyaktig at det kun-