Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
skaber i det heila tatt kan komma i stand? E det ikkje<br />
rart, dåkker, at den fysste dumheten ein mann gjørr når<br />
han e blitt et fornuftig menneske, det e å gå hen å gifta<br />
seg? Og så ska eg sei dåkker ein ting te, og det e, at av to<br />
kvinnekandidatar ska du velga den så ikkje vil ha deg.<br />
Og e det ikkje rart, dåkker, at ein allti e mest glae i den<br />
som minst fortjene det? Akkja, akkja, det e vel derfor<br />
Gud skapte kvinnen, fordi det va for godt for maen å<br />
vera aleina. Ja, ikkje så å forstå, ein gammale pibbar-<br />
svenn kan nok vera ein tosk han og, men det har den<br />
fordelen at han ikkje så titt bler minde om det. Kvinnen<br />
sitt kall e underkastelse. Men te gjengjell så får han ikkje<br />
ha si meining i fred eingång. Men eg e lure eg, ser dåk-<br />
ker, for eg beholde meiningane mine for meg sjøl, eg, så<br />
e det ingen som kan nekta meg retten te å ha di.<br />
Hu e jo både kloge og fine, kjeringå mi, men ein ting<br />
kan hu ikkje fatta, og det e ka eg ska me' lommapengar.<br />
Me kunne ha det så bra, bare at hu ikkje va så uforskam-<br />
ma. Vett dåkker ka hu sa for någe i går? Jo, du e 'kje<br />
eingong kloge nok te å skjynna din egen dumhed, sa hu<br />
forsyne meg, - stikk den!<br />
Ja, når eg bare kunne skjynna koffer hu e så nertrykte<br />
og pygren stytt og stadigt, kjeringå mi. Kaffi får hu på<br />
sengå om morningen og tri goe måltider om dagen, og<br />
ellers alt det hu bare pega på med fingen. Men her for-<br />
leden dag blei hu så sinte! Det va jebursdagen min, og så<br />
hadde hu forert meg ein brevåbnar av syllplett. Då tog<br />
eg mod te meg og spøkte litt med 'na - for det va jo jib-<br />
bursdagen min, den eine i året. Og så sa eg det -ja, ikkje<br />
for vondt, forstår dåkker: «Men kjera deg, kånå mi du e<br />
jo brevåbnaren min,» sa eg og klappte 'na litt på ryggen.<br />
Ja, for hu åbne adle brevene så komme te meg, ser dåk-<br />
ker. Men då sko' dåkker sitt på lyn og torna -å jøssbeva-<br />
remegvel!<br />
Og mens me ennå va forlovte -ja, at di kan forandra<br />
seg sådden! - Ja, hu va så ei dua! Som han sa, ein av<br />
kameratane: «Eg skjynn' ikkje kor det bler av adle di sø-<br />
de unge pigene,» sa 'an. «Eg ser bare gamle, sinte kjer-