n - Sølvberget

nok til å skape særlig interesse for den edle(?) sport. Det
kan vel best skje ved å legge veien opp til selve stadion.
Men dit gidder man ikke gå så lenge interessen ikke er
fangen. Og interessen fanges altså ikke før man har vært
der! I-Ivad skal man så gjøre? Lese avisenes referater? Ja,
de er skam fyldige og inngående nok. Selv de minste
detaljer fra kampene er tatt med. Om f.eks. snoren
sprakk på Vallens høire støvel, vilde referenten uten å
blunke ofre et helt avsnitt på det. For ikke å snakke om
hvis samme støvel besørget ballen inn mellom målsten-
gene! For fotballreferatene må alt annet stoff vike i avi-
sene. Og for så vidt kan man ikke by leserne noe mer
uskyldig og ufarlig. . .
*
Som et bevis på at det ennu finnes mennesker for
hvem fotballsporten er helt fremmed, skal jeg til slutt
nevne følgende, som er helt sannferdig:
En av mine bekjente skulde forleden søndag på fot-
ballmatineen i Folkets hus. Like foran ham gikk to mid-
delaldrende kvinner.
- Ka e' de' her ska' vera? sier den ene til den andre da
hun ser så mye folk strømme inn. E' de' konsert?
- Nei de' e' fodball, svarer den andre sakkyndig.
-Nei, ka seie du; e' di bejynt å spenna fodball inne nå?
Ja de' va' kje så naude de' -nå, når de' bler så kjøligt ude.
Gobo.
Øverst foto: Fotballkamp på «Parra», den lokale sportsarena som ble
planert oppå alt søppelet som i flere år ble dumpet i innerste vågen i
Hillevågsvatnet. Her ved bredden brente det uavbrutt i papiravfall og
treverk.
Midterste foto: Yngres avd. «Fremskritt» i Totalen, stiftet 1929 (se
bind l, side 114), utviklet seg til et populært ungdomslag. Det kadde
b1.a. en fotballklubb, som b1.a. konkurrerte med tilsvarende i Hauge-
sund og Kristiansand. På fotografiet finner vi lovende fotballspillere
somJeks. Lauritz Abrahamsen, nederst til venstre, et par av Bertelsen-
guttene, T ype Stensland, Einar Langberg og Egil Bø.
Nederste bilde: Gottfred, Borghild Hjelmervik, Haugesund, og Eyg-
ve Storm-Bern tsen, Kristiansand, lederne i de respektive by-lag.