Evaluering av seks NCE prosjekter - Innovasjon Norge

More documents

Recommendations

Info

- Econ Pöyry - Evaluering av seks NCE prosjekter Sammendrag og konklusjoner Resymé NCE-programmet har vært nyskapende og relevant gjennom å støtte opp om aktiviteter som kan gjøre sterke næringsmiljøer sterkere. De enkelte prosjektene er gitt stor grad av fleksibilitet til å definere mål og strategier. Dette har vært logisk gitt klyngenes allerede sterke posisjon. I de første tre årene har NCE-programmet vært en katalysator for samhandlingsbasert kompetanseutvikling. Generelt er framdriften i NCEprosjektene oppfattet som positiv blant de deltakende bedriftene og prosjektene har nådd noen viktige milepæler. På grunn av svak målstruktur, manglende sammenheng mellom mål og indikatorer og programmets relativt korte levetid er det likevel vanskelig å gjøre en objektiv vurdering av prosjektenes måloppnåelse. Vi vil trekke frem tre overgripende erfaringer av gjennomføringen så langt. For det første er det riktig av prosjektene å satse ambisiøst og langsiktig, men dette bør kombineres med enkelte aktiviteter av mer kortsiktig nytte, som sikrer forankring og oppslutning blant bedriftene. For det andre er det viktig at fokus på kunnskapsutvikling videreutvikles og kommer til anvendelse gjennom innovasjonsprosesser. Kompetanseutvikling er svært relevant for klyngenes konkurransekraft, selv om slik utvikling ikke fremgår som noe eksplisitt mål for programmet. I den neste fasen er økt vekt på FoU helt sentralt for de fire klyngene som ikke allerede har bidratt til styrket lokal FoU-kapasitet. Alle klyngene har potensial for økt aktivitet knyttet til innovasjon. For det tredje bør fleksibiliteten på program- og prosjektnivå til å definere og tilpasse mål og aktiviteter balanseres med robuste måle- rapporterings- og kvalitetssikringssystemer. Evalueringen omfatter de seks første prosjektene som har fått støtte gjennom programmet Norwegian Centers of Expertise (NCE). NCE-programmets mål er å bidra til økt verdiskaping gjennom samarbeid i klynger. Programmet skal ikke skape komplette klynger, men henter inspirasjon fra klyngeteori til å målrette, forbedre og akselerere igangsatte prosesser i identifiserte næringsmiljø med sterke klyngetrekk. NCE-programmet utgjør en sentral del ev virkemiddelapparatet for innovasjon og næringsutvikling. Evalueringen analyserer og vurderer prosjektaktivitetenes relevans, prosjektenes måloppnåelse i forhold til egne og programmets mål, samt effektivitet i organisering og gjennomføring. Evalueringene av hvert enkelt NCE er utdypet i egne notater. Evalueringen bygger på et bredt datagrunnlag og flere ulike kilder. Evalueringen må leses i lys av programmets korte levetid og relativt små ressurser sett i forhold til klyngenes omsetning. NCE-programmet og de igangsatte aktivitetene er relevante for å styrke verdiskapingen i klynger. NCE-programmet svarer på konkrete utfordringer klyngene har knyttet til fellesskapsutfordringer og enkelte former for markedssvikt, som lettere kan i møtekommes gjennom organiserte fellesskap enn av en enkelt aktør. De seks klyngene er svært forskjellige og har lykkes godt i å ta hensyn til ulike behov. Kompetanseutvikling har vært viktig i alle klyngene og støtter klart opp om hovedmålet, selv om kompetanseutvikling ikke er eksplisitt formulert som mål. Innovasjonsarbeid har i varierende grad vært prioritert, avhengig av grad av konkurranse innad i klyngen. Innovasjon har imidlertid blitt prioritert indirekte i form av kompetanseutvikling. 1
- Econ Pöyry - Evaluering av seks NCE prosjekter Det er viktig å skille mellom aktiviteter som NCE-ene aktivt promoterer, og effekter i klyngen som kan følge av generelt samarbeid og konkurranse. Kompetanseutvikling har i stor grad vært et eksempel på det første. Internasjonalisering har i liten grad har vært gjenstand for målrettede fellesaktiviteter. Når klyngene allerede er så sterke, har de også sterke internasjonale nettverk, og deres utfordring ligger snarere i å styrke de regionale båndene innenfor klyngen. Internasjonaliseringsarbeid har dermed vært viktigst for høyskolemiljøene og for små- og mellomstore bedrifter. For den siste gruppen finnes imidlertid også andre tiltak i regi av Innovasjon Norge. Felles innovasjonsprosjekter er i noen grad relevant i klynger der konkurransen mellom bedriftene er begrenset. Felles kunnskapsressurser legger også et godt grunnlag for styrket innovasjonskraft. I det videre arbeidet planlegges også styrket innsats i form av fasilitering av innovasjon gjennom kopling med finansieringsmuligheter, mentoring og støtte til felles produktutvikling mot nye markeder. Alle prosjektene har nådd viktige mål i form av konkrete resultater. Tilbakemeldingene fra deltakere er gjennomgående positive. Blant de viktigste resultatene er etablering av industrinære og spissede studieløp ved de regionale høyskolene, styrket forsknings- og utviklingsarbeid der dette har vært et satsingsområde, og økt tilgang på og bruk av felles arenaer og læringsfora. Mål knyttet til FoU er nådd i to av klyngene, mens mål knyttet til innovasjon i mindre grad er nådd. Prosjektene er effektivt drevet, gjennom stor grad av fleksibilitet til å definere innhold og gjennom slanke styringsstrukturer som benytter seg av eksisterende organisasjonsstrukturer. To av prosjektene bruker klyngens FoU-institusjon som ramme, ett er bygget inn i næringsorganisasjonen, mens to inngår i eksisterende næringsparker. På den måten kan relativt mange personer arbeide med NCE i lave stillingsbrøker og synergier med andre aktiviteter muliggjøres. Bare ett av prosjektene har bygget opp en struktur fra grunnen, men har likevel holdt administrasjonskostnadene lave. Som motvekt til stor frihet både fra programmet og innad i det enkelte NCE-prosjekt er det behov for mer funksjonelle og robuste kvalitetssikrings- og rapporteringssystemer. Utfordringer framover er knyttet til behovet for forsterket fokus på FoU og innovasjon. Kompetanseutvikling bør anerkjennes som et virkemiddel før å nå etablerte mål. NCEprosjektene bør også sørge for å finne en god balanse mellom store langsiktige satsinger som utvikler klyngen på lang sikt og mer kortsiktige synlige effekter som sikrer forankring av fellesaktiviteter i bedriftene. Det er også behov for bedre samspill mellom mål og måle- og resultatsystem. Programmet har etter vår vurdering en svak sammenheng mellom mål og indikatorer, i tillegg til at målene er noe uklare. Flere indikatorer belyser faktorer utenfor prosjektenes kontroll. I tillegg til å støtte opp om utviklingen av en klarere målformulering med prioriteringer og tidsavgrensninger, anbefaler vi at programledelsen styrker sammenhengen mellom måling og rapportering på den ene siden og prosjektenes og programmets mål på den andre. Et operasjonelt måle- og resultatsystem bør omfatte få indikatorer som reflekterer programmets og prosjektenes mål. Ansvaret for datainnsamling på disse bør tillegges de enkelte lederne av de regionale NCE-prosjektene. 2
Page 1 and 2: Rapport 2009-045 Evaluering av seks
Page 3 and 4: - Econ Pöyry - Evaluering av seks
Page 5: - Econ Pöyry - Evaluering av seks
Page 57 and 58:
- Econ Pöyry - Evaluering av seks
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
(V1.1.3) - Econ Pöyry - Evaluering
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
show all

Evaluering av seks NCE prosjekter - Innovasjon Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?