Forsvarets

11
1.8.1 Evne til å løse oppgave 5
Brigade Nord er den avdelingen i Forsvaret som er best egnet til å forsvare Norge mot trusler på landjorda.
I tillegg kan elementer av Brigade Nord ved behov settes inn i operasjoner der Norge må bidra til kollektivt
forsvar av andre land i NATO. Brigade Nord er ikke dimensjonert for å håndtere et omfattende angrep mot Norge
alene, og nasjonen vil derfor være avhengig av alliert støtte. Våre militære styrker øver og trener derfor med
allierte styrker både hjemme og i utlandet for å sikre at vi kan samvirke effektivt i krigsoperasjoner. Hæren har i
tillegg gjennom ti år deltatt med styrker i skarpe operasjoner i Afghanistan. Det har gitt norske soldater erfaring
som også vil komme til nytte hvis Norge blir utsatt for trusler, anslag eller angrep fra fremmede aktører.
Heimevernets (HV) hovedoppgave er vakthold og sikring av viktige områder og infrastruktur. Den første bølgen
av heimevernsstyrkene kan settes inn på meget kort varsel. Den øvrige delen av HV vil trenge noe tid før den er
fullt oppsatt og klar til å avløse de andre.
Sjøforsvarets bidrag til det kollektive forsvaret av Norge og NATO er et resultat av tilstedeværelsen av fartøyer og
avdelinger med kampkraft, så vel som deres evne til å integreres i multinasjonale enheter. Sjøforsvarets evne til å
samvirke med allierte sjøstyrker er meget god. Fregatter, undervannsbåter, minefartøyer og P-3C Orion
overvåkningsfly, er vesentlige bidragsytere i forsvaret av Norges havområder. Etter planlagt innføring av nye
sjømålsmissiler, Skjold-klasse-fartøyer og maritime helikoptre til fregatter, vil evnen til anti-overflate- og antiubåt-operasjoner
økes betraktelig. I tillegg har fregattene en selvstendig luftvernkapasitet. Marinens jegervåpen
kan bidra med marinejegere, kystjegere og minedykkere og har god operativ evne.
F-16-kampflyene er Forsvarets viktigste våpenplattform for denne oppgaven. Luftforsvarets evne til å bidra til
kollektivt forsvar vurderes som meget god. Erfaringer fra Operation Unified Protector (OUP) i Libya med F-16, har
ført til at Forsvarets evne til å gjennomføre operasjoner med kampfly mot bakkemål er styrket.
Luftvernartilleriet er nylig oppgradert til NASAMS II-standard, noe som vil gi økt mobilitet og fleksibilitet og
bedre overlevelsesevne. Luftforsvarets avdelinger er generelt av høy kvalitet, men en del eldre hovedmateriell
er modent for oppgradering eller utskifting. Luftforsvarets styrker øver jevnlig sammen med utenlandske
avdelinger, og derfor fungerer samvirket med allierte land-, sjø- og luftstyrker godt.
Spesialstyrkenes evne til å løse oppdrag knyttet til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO vurderes
som meget god.
Strategisk sjø- og lufttransportkapasitet er basert på flernasjonalt samarbeid og sivile kontraktører. Evnen
vurderes som tilfredsstillende.
Både Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret vil i nær fremtid motta nytt og oppdatert materiell og nye effektive
våpen. Samtidig vil Forsvaret øve mer. Det forventes derfor at Forsvarets bidrag til kollektivt forsvar av Norge og
øvrige deler av NATO vil bli styrket.
1.9 Oppgave 6 – Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale
fredsoperasjoner
Norsk deltakelse i flernasjonale, fredsstøttende operasjoner er viktig både som bidrag til internasjonal fred og
sikkerhet, som støtte til FNs og NATOs troverdighet og relevans og med hensyn til Norges egen sikkerhet.
Norske styrker vil som hovedregel kun delta i operasjoner innenfor en flernasjonal ramme, og da normalt i
FN- eller NATO-regi. Det er et politisk mål å øke våre bidrag til FN-ledede operasjoner, men også periodisk å
delta med militære styrker i utvalgte EU-operasjoner. Norsk deltakelse skal være forankret folkerettslig, enten
gjennom samtykke fra partene, gjennom retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar i henhold til FN-paktens
artikkel 51, eller gjennom mandat fra FNs sikkerhetsråd i henhold til FN-paktens kapittel VI eller VII.
Utfordringene internasjonalt tilsier at bidrag til fredsstøttende operasjoner i utlandet vil være en av Forsvarets
viktigste og mest krevende oppgaver også i årene fremover. Innenfor en begrenset styrkestruktur må det
tilstrebes at flest mulig av Forsvarets kapasiteter er anvendbare både hjemme og ute. For at dette skal være
mulig, må hoveddelen av norske enheter og alt fast ansatt militært personell, og enkelte kategorier sivile, som
hovedregel være disponible for oppdrag så vel nasjonalt som i utlandet. Forsvarets bidrag tilpasses behovet i
det enkelte oppdraget og tas fra Forsvarets balanserte struktur for løsning av nasjonale oppgaver.
Forsvaret må kunne stille egnede styrker til hele spekteret av fredsstøttende operasjoner, inkludert preventive
stabiliseringsoperasjoner, mer tradisjonelle fredsbevarende operasjoner og fredsopprettende operasjoner. Dette
Forsvarets årsrapport for 2011