Forsvarets
Forsvarets
Forsvarets
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
96<br />
Det «nye» Sjøforsvaret representerer på mange måter et kvantesprang når det gjelder teknologi. Eksempler er<br />
fremdriftsmaskineri, sensorer og kommando/kontroll/informasjon (KKI).<br />
Sjøforsvaret har erfart betydelige forsinkelser i overtakelsen av fartøyer i Skjold-klassen fra leverandøren.<br />
Forsvaret har nå overtatt tre av i alt seks slike fartøyer. Det ble tidlig avdekket feil i hydraulikksystemet på<br />
fartøyene, som blant annet førte til at fartøyer måtte legges til kai. Per mars 2012 synes disse problemene å være<br />
løst, og samtlige seks fartøyer forventes nå overtatt av Forsvaret innen 2013.<br />
De største utfordringene i Sjøforsvaret er knyttet til tilgang på personell og kompetanse til å drifte den vedtatte<br />
strukturen. Dette gjelder spesielt ulike typer teknisk personell, for eksempel maskinister.<br />
6.10.2.3 Luftforsvaret<br />
Strukturutviklingen i Luftforsvaret vurderes overordnet som tilfredsstillende for implementering av nye og<br />
utfasing av gamle systemer. Luftforsvaret preges fortsatt av relativt stor basestruktur i forhold til den øvrige<br />
strukturen i forsvarsgrenen.<br />
Arbeidet med anskaffelsen av nye kampfly, og som følge av dette lokaliseringen av Luftforsvarets fremtidige<br />
basestruktur, pågår for fullt. Anbefaling om nye basestruktur ble gitt i forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i<br />
november 2011.<br />
Til tross for at strukturutviklingen overordnet vurderes som tilfredsstillende, er det i løpet av 2011 blitt klart at<br />
nye maritime helikoptre av typen NH-90 ser ut for å bli ytterligere forsinket. En viss kapasitet blir opprettholdt<br />
med de aldrende Lynx-maskinene, slik at konsekvensene av forsinkelsene skal bli minimalisert.<br />
6.10.2.4 Heimevernet (HV)<br />
Strukturutviklingen i HV er fortsatt forbundet med utfordringer på grunn av begrensede midler til øvelser og<br />
trening over flere år. Disse utfordringene har i hovedsak vært knyttet til manglende muligheter til å trene<br />
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Dette forholdet bedret seg noe i løpet av 2011 og bidro noe til økt antall<br />
områdetreninger, økt rekruttering/oppkledning og utvilsomt en kvalitetsheving av HV.<br />
6.10.2.5 <strong>Forsvarets</strong> operative hovedkvarter (FOH)<br />
Strukturutviklingen av FOH som sådan vurderes å være meget tilfredsstillende. Det er således etablert et meget<br />
godt utgangspunkt både for planlegging og ledelse av operasjoner hjemme og ute, men også for samarbeid<br />
med andre statlige myndigheter og sivile instanser.<br />
6.10.2.6 <strong>Forsvarets</strong> logistikkorganisasjon (FLO)<br />
De operative strukturelementene i FLO består av Vertslandsstøtte-bataljonen (HNSbn), Theatre Termination<br />
Force (TTF) og kontrakter for strategisk sjø- og lufttransport. Realiseringene av disse strukturelementene skjer i<br />
henhold til planen.<br />
Evnen til å planlegge og gjennomføre materiellprosjekter er en svært viktig utfordring for FLO og andre deler av<br />
Forsvaret. FLO legger vekt på å få investeringsvirksomheten opp på et tilfredsstillende nivå slik at Forsvaret<br />
sikres nødvendig materiellfornying og måloppnåelse i forhold til fremtidig vedtatt struktur. Dette vil være blant<br />
de høyest prioriterte aktivitetene i 2012.<br />
6.10.2.7 <strong>Forsvarets</strong> sanitet (FSAN)<br />
<strong>Forsvarets</strong> sanitet (FSAN) er den ledende kunnskaps- og kompetanseinstitusjon innenfor det helse- og<br />
veterinærfaglige domenet i Forsvaret. FSAN bidrar aktivt til, og er styrkeprodusent i det militærmedisinske fagområdet<br />
innenfor organisasjon, materiell, personell og prosedyrer, både i NATO- og totalforsvarssammenheng.<br />
Også i 2011 har FSAN hatt oppmerksomheten rettet mot egen karriere- og kompetanseutvikling etter at<br />
«Strategisk plan for karriere- og kompetanseutvikling i FSAN» ble godkjent i desember 2010.<br />
I 2010 utarbeidet FSAN i samarbeid med Den norske legeforening (Dnlf) en rapport for å vurdere muligheten for<br />
at militære leger skal få godkjent deler av tjenesten som meritterende for ulike spesialiseringsutdanninger. I<br />
2011 er det lagt ned et betydelig arbeid mot de tiltakene som ble beskrevet i rapporten. Arbeidet med å<br />
identifisere hvilke deler av den militære tjenesten som skal danne grunnlaget for merittering i spesialiseringen<br />
videreføres i 2012.<br />
<strong>Forsvarets</strong> årsrapport for 2011