Forsvarets

7
For det andre må Forsvaret i samarbeid med allierte kunne løse de mest krevende oppgavene som er knyttet
til forsvaret av Norge og NATO, og dessuten oppgaver i forbindelse med internasjonalt stabiliserende og fredsskapende
arbeid. Oppgavene stiller krav til styrker som spesialtilpasses oppdragene, med høy reaksjonsevne,
evne til egenbeskyttelse og nødvendig ildkraft. Styrkene må samtidig ha tilstrekkelig utholdenhet til å kunne
operere sammen med andre nasjoner utenfor Norge i lang tid. Disse oppgavene er:
5. å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep
6. å bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor Norge i forbindelse med eksempelvis fredsstøttende
operasjoner
For det tredje skal Forsvaret kunne ha en støttende rolle der andre aktører har primæransvaret. Disse oppgavene
er viktige, men ikke dimensjonerende for Forsvaret, og de må løses med de styrkene som allerede eksisterer i
Forsvaret. Disse oppgavene er:
7. å bidra til internasjonal militært samarbeid, det vil si mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, innen
nedrustning, rustningskontroll og støtte til sikkerhetssektorreform
8. å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver
1.4 Oppgave 1 – Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig over-­våkning
og etterretning
Forsvaret skal sørge for et nasjonalt beslutningsgrunnlag for den politiske og militære ledelse.
Generelt må Forsvaret ha en selvstendig evne til kontinuerlig overvåkning av norsk luftrom og tilstøtende
områder, innenfor rammen av NATOs integrerte luftforsvar. Forsvaret må også ha evne til overvåkning av de
sjøområder hvor Norge har jurisdiksjon, samt øvrige havområder hvor vi har interesser. Forsvaret må videre ha
evne til kontinuerlig overvåkning av landterritoriet, i første rekke langs grensen til Russland. Under episode- og
krisehåndtering vil Forsvaret bidra ved å sammenfatte, analysere og videreformidle informasjon. I operasjoner
i utlandet deltar Forsvaret med etterretningsfunksjoner til støtte for beslutningstakere, både på strategisk og
taktisk nivå.
Etterretningstjenesten (ETJ) vil gjennom etterretning og overvåkning bidra sammen med Forsvarets øvrige
ressurser til å bygge oppdaterte situasjonsbilder. Dette gir en oversikt som er en sentral del av det nasjonale
beslutningsgrunnlaget.
1.4.1 Evne til å løse oppgave 1
Et oppdatert situasjonsbilde for land-, sjø- og luft forutsetter samarbeid mellom Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) og ETJ. Situasjonsforståelse er viktig for å kunne styre ressurser til områder som krever tilstedeværelse.
Samarbeidet mellom disse to instansene fungerer i dag meget godt.
ETJ innhenter informasjon etter egne prosedyrer og metoder, og utarbeider analyser og vurderinger til støtte
for nasjonale beslutningstakere. Forbindelser og samarbeid med andre land bidrar til at Norge har et bredt
informasjonsgrunnlag til å bygge selvstendige vurderinger på.
Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) bidrar til daglig med overvåkning av grensen til Russland.
GSV har etablert gode rutiner og har høy kompetanse på overvåkning av grensen og ivaretar her blant annet
Norges Schengen-forpliktelser.
Kystvaktens (KV) fartøyer, kystradarkjeden i Nord-Norge og de maritime patruljeflyene (P-3C/N Orion) bidrar til
døgnkontinuerlig overvåkning i prioriterte kyst- og havområder der Norge har juridisk ansvar og interesser. Frem
til 2011 fikk KV flere nye fartøyer med større kapasitet til overvåkning og kontroll enn de gamle fartøyene de
erstattet. Maritime helikoptre og maritime patruljefly øker KVs rekkevidde til å overvåke pågående aktivitet i
havområdene, og det gjør at KVs fartøyer kan dirigeres til områder der det foregår spesiell aktivitet eller som er
av spesiell interesse. I tillegg til å støtte KV, overvåker og innhenter maritime patruljefly informasjon på havoverflaten
og under vann som grunnlag for etterretning. Kystradarkjeden i nord nærmer seg materiellmessig og
teknologisk levetidsalder.
Forsvarets årsrapport for 2011