Forsvarets

82
6 - SPESIELLE OMRÅDER
6 Spesielle områder
6.1 Internasjonalt forsvarssamarbeid
6.1.1 Innledning
Flernasjonalt forsvarssamarbeid eller internasjonalt forsvarssamarbeid har fått større oppmerksomhet i 2011.
Ikke minst på grunn av NATOs engasjement i forbindelse med «Smart defence»-initiativet Forsvaret er
tradisjonelt engasjert i internasjonalt forsvarssamarbeid innenfor flere institusjonelle rammer, der samarbeidet i
NATO-alliansen er det viktigste, tett fulgt av det nordiske samarbeidet innenfor NORDEFCO-rammen. I tillegg har
Forsvaret en rekke bilaterale samarbeidsavtaler med forskjellige nasjoner. Totalt har Forsvaret i 2011 hatt et
samarbeid med mer enn 60 nasjoner.
Innledningsvis bør det understrekes at for en liten stat som Norge – og i lys av endrede sikkerhetspolitiske
omgivelser – er det i vår grunnleggende interesse å samarbeide nært i forhold til både NATO, EU og Norden.
Det er derfor viktig å unngå at vi ved å foreta en tverrprioritering, etablerer kriterier som virker absolutte eller
ekskluderende. Forsvarsdepartementet har i 2011 gitt de overordnede føringene og prioriteringene for
Forsvarets samarbeid med utlandet.
Flernasjonalt forsvarssamarbeid skal understøtte ivaretakelsen av Norges sikkerhetspolitiske interesser i bred
forstand. Norges sikkerhetspolitiske hovedforankring er alliansesamarbeidet i NATO. Betydelig vekt skal derfor
tillegges samarbeid som bidrar til å understøtte den allierte sikkerhetsgarantien. Særlig vekt bør legges på
samvirke med land som har en sentral rolle i forsvaret av Norge, spesielt gjelder dette USA. I tillegg er det viktig
for Norge å utvikle samarbeidet med partnerland, i første rekke de nordiske nabolandene.
Flernasjonalt forsvarssamarbeid har også vanligvis til hensikt å bidra til etablering og vedlikehold av
kapabiliteter det er behov for i vår nasjonale styrkestruktur. Samarbeidet kan gjelde hele kapabilitetsspekteret 33 ,
operativ virksomhet, materiellanskaffelser, forsvarsindustrielt samarbeid, støttefunksjoner, øvelser, trening,
utdanning og forskning og utvikling. Flernasjonalt forsvarssamarbeid skal som hovedregel gi økonomiske
og/eller kvalitetsmessige gevinster sammenlignet med nasjonale løsninger. I mange tilfelle er nasjonale norske
løsninger imidlertid ikke et alternativ. Norsk deltakelse skal da vurderes opp mot det nasjonale behovet for den
aktuelle kapabiliteten, eller norsk behov for å bidra til allierte løsninger på et flernasjonalt nivå.
Spennet i aktiviteter er av stor interesse i forhold til den graden av gjensidig forpliktelse og avhengighet som
kan oppstå som en konsekvens av samarbeidet. Det er en vesensforskjell mellom sporadiske samtaler til full
integrering i operative enheter og arbeidsdeling. Det som i utgangspunktet er et praktisk forsvarssamarbeid, kan
derfor ha sikkerhetspolitiske konsekvenser.
I en tid med store økonomiske utfordringer opplever mange land stadig større press på sine forsvarsbudsjetter.
I 2011 har spesielt Nederland og Storbritannia vært interessert i å utvikle et tettere samarbeid med Norge.
I tillegg har USA signalisert at de vurderer økt trening og øvelser i Norge.
I arbeidet med å prioritere internasjonalt forsvarssamarbeid, er det vesentlig å vurdere hvilke kapabilitetsmessige
hensyn etaten skal ta, å være nøye med å velge samarbeid innenfor de områdene der vi har behov for
utenlandsk kompetanse, både for å utvikle og vedlikeholde egen kompetanse og ivareta våre nasjonale behov.
Forsvarssjefen har våren 2011 initiert et prosjekt for å få etablere bedre oversikt og koordinere Forsvarets
internasjonale engasjement. Prosjekt Internasjonale relasjoner ble formelt opprettet som prosjekt 1. august og
er underlagt sjefen for Forsvarsstaben (FST). Prosjektet er tillagt følgende hovedoppgaver:
• Delta i utvikling av overordnede styringsdokumenter og resultatoppfølging i Forsvaret
33 DOTMLPFI – doktrine, organisasjon, trening, materiell, lederskap, personell, infrastruktur (facilities), interoperabilitet
Forsvarets årsrapport for 2011