Forsvarets

13
Forsvaret skal støtte internasjonalt militært samarbeid som et bidrag til å skape fred og stabilitet. En målsetting
er at masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler ikke blir tilgjengelige for aktører som utgjør en
potensiell trussel mot norsk og internasjonal sikkerhet.
Informasjonsinnsamling, analyse, rustningskontroll, tillitskapende aktiviteter og verifikasjon er viktige tiltak i
denne sammenheng. Videre omfatter oppgaven opplæring og bidrag til sikkerhetssektorreformer hos utvalgte
samarbeidspartnere, blant annet for oppbygging av deres selvforsvarsevne, støtte i arbeidet for internasjonal
sikkerhet og til arbeidet med å reformere og sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrker.
1.10.1 Evne til å løse oppgave 7
Militær representasjon ved en rekke ambassader og i militære hovedkvarter, utgjør en støtte til diplomatiet.
Forsvaret har i tillegg bilaterale tiltaksplaner med en rekke land, inkludert Russland og Ukraina. Det er utviklet et
betydelig samarbeid med de baltiske landene, blant annet når det gjelder oppbygging og i omstilling av deres
forsvar. På Balkan bidrar Norge med militært personell til støtte for Forsvars- og sikkerhetssektorreform.
Forsvarets operative hovedkvarter har direkte kontakt og et tillitskapende samarbeid med russiske militære
myndigheter på Kola. Det inkluderer deltagelse i felles øvelser.
Forsvarets spesialstyrker bidrar i et program rettet mot Indonesia for å gi nasjonens militærmakt økt innsikt og
forståelse av folkeretten.
Etterretningstjenestens (ETJ) kontinuerlige arbeid for innhenting av informasjon, med påfølgende analyse,
kombinert med Forsvarets aktive oppfølging av CFE-, Open Skies- og Incident at Sea-avtalene (INCSEA), bidrar til
å løse oppgaven. Videre legges det økende vekt på arbeidet med begrensning av «Small Arms Weapons».
Ikke-spredningsarbeid blir ivaretatt på flere måter. ETJ har opprettet informasjonsutveksling med en rekke land.
Forsvarets evne til å løse denne oppgaven vurderes til å være meget god og uendret fra 2010. Det forventes at
Forsvarets evne til å løse oppgaven vil bli videreført på samme nivå som i dag.
1.11 Oppgave 8 – Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale
samfunnsoppgaver
Forsvaret skal støtte det sivile samfunnet ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller
materielle skader, inkludert ved terroranslag. Støtten vil først og fremst være aktuell i forbindelse med alvorlige,
krisepregede hendelser, der situasjonen er av en slik art at de sivile myndigheter som har primæransvaret, ikke
klarer å håndtere situasjonen ved hjelp av egne ressurser. Støtten reguleres gjennom lover, forskrifter, kongelige
resolusjoner, instrukser og avtaler.
Forsvaret skal kunne bidra til å forebygge og bekjempe ikke-militære anslag mot landets befolkning, infrastruktur
og vitale samfunnsfunksjoner. Bidrag til den sivile delen av samfunnssikkerhetsarbeidet foregår
koordinert med og etter anmodning fra Politiet. Dette reguleres gjennom Bistandsinstruksen.
For at Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet til enhver tid skal være relevant i forhold til risiko- og trusselbildet
er det viktig med en kontinuerlig utvikling av samarbeidet med Politiet og øvrige etater i samfunnet. Forsvarets
støtte til det sivile samfunnet skal ivaretas med utgangspunkt i de ressursene Forsvaret har til rådighet for å løse
de dimensjonerende oppgavene.
1.11.1 Evne til å løse oppgave 8
Terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli viste at Forsvarets evne til å støtte det sivile samfunnet
er god og omfattende. Forsvaret stilte for eksempel heimevernsstyrker til vakthold og sikring av viktige objekter
og eksplosivryddingsekspertise raskere enn det beredskapspålegget tilsa. Til tross for at Forsvarets helikoptre,
med unntak av Sea King, ikke hadde beredskap, var Forsvaret også i stand til å stille flere helikoptre til
disposisjon for Politiet. Samvirket mellom Forsvaret og Politiet fungerte godt i denne situasjonen, men det
vil alltid finnes rom for ytterligere forbedring. 22. juli-kommisjonen har som oppgave å studere dette feltet
inngående.
Norge har god infrastruktur for å kunne samvirke med sivile etater via ugraderte kommunikasjonssystemer, for
eksempel det sivile telefonnettet og Internett. Muligheten for gradert samband mellom Forsvaret og andre
Forsvarets årsrapport for 2011