Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

heime, og jeg formulerte et skriv med spørsmål
om å «låne» med seg familiens GPS på skolen
de dagene vi skulle gjøre noen utprøvinger. I
samme skriv informerte jeg også om at det vi
skulle prøve ut skulle ende i en artikkel i Tangenten,
slik at foresatte kunne reservere seg i
forhold til bruk av bilder hvis det var ønskelig.
Gjennomføring
Jeg gikk gjennom noen av punktene i brukermanualen
når det gjaldt bruk av GPS- en, slik at
alle visste hvordan de fikk fram de ulike menyene.
Alle elevene fikk utdelt en kopi med noen
av knappefunksjonene de ville få bruk for.
Oppgavene under er utformet i samarbeid
med elevene, og prøvd ut i noen matematikktimer
gjennom skoleåret. De har bakgrunn i
idéene og oppgaveformuleringene elevene selv
startet med, men noen av oppgavene har vi
omformulert i fellesskap.
Oppgave 1 – «Skattekart»
Gruppe 1: Bruk GPS-en og lag ei løype med
sporlogg hvor det plottes inn 5 poster (veipunkter)
underveis. Legg igjen et kort med ett tall
på. Skriv opp koordinatene, og slett sporloggen
etter at lengden på løypa og tida som ble brukt
er notert. Lag deretter en løypebeskrivelse hvor
dere oppgir koordinatene til postene. Lag en
matematikkoppgave med tallene dere har på
kortene, og skriv svaret til slutt. Be gruppene
prøve å finne ut hvordan dere kom til svaret.
Gruppe 2 og 3: Bruk koordinatene gruppe
1 har skrevet, og plott dem inn i GPS-en. Prøv
å beregne avstand mellom postene, lengden på
løypa og finn deretter alle postene. Gruppe 3 tar
med tallkortene tilbake. Sjekk lengden og tida
når dere kommer tilbake. Sammenlign med den
gruppe 1 brukte. Dere får et svar på en oppgave
gruppe 1 har laget med tallkortene. Bruk tallene,
og prøv å få samme svar. Hvilke regneoperasjoner
gjorde dere?
Det tok noe tid å gjennomføre denne oppgaven,
vi hadde bare en GPS til rådighet og
sendte gruppene ut etter tur. Ingen av elevene
12
husket på å ta med sin egen. Elevene var ikke
vant til å bruke denne type verktøy, og brukte
tid på å plotte inn koordinatene. I tillegg rotet
de litt med retningen når de startet. Underveis
i løypa fikk ei av gruppene problemer med
GPS-en fordi de ikke kjente til bruken godt nok,
og måtte ha hjelp til å finne de to siste postene.
De hadde ikke tatt med brukermanualen de
hadde fått utdelt, og husket ikke hvordan de
kom tilbake til riktig sted på kartet. Matematikkoppgaven
ble løst på mellom 5 og 8 minutter.
De som hadde laget oppgaven begynte å
snakke seg imellom om hvor mange ulike kombinasjoner
de kunne bruke for å regne ut svaret.
Etter ca. 3 minutter sa de høyt at de andre bare
trengte prøve med de fire regneartene. Begge
gruppene hadde prøvd seg fram med å bruke
kalkulator, og byttet ut regnearter og tall når de
var noenlunde nært svaret. De fleste syntes dette
var en artig måte å løse en oppgave på.
Gruppa som lagde løypa brukte naturlig nok
kortest tid, og hadde noe kortere lengde. Vi diskuterte
litt rundt det.
I samtalen i etterkant av skattejakten kom
vi inn på viktigheten av å plotte koordinatene i
Foto: Nina. G. Nylund
3/2009 tangenten