04.11.2014 Views

Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Gunnar Gjone<br />

Platonske legemer<br />

I Platons dialog Timaios kan vi lese om fem<br />

regulære polyedre og hvordan de knyttes til de<br />

fem elementene: ild, jord, luft, kosmos og vann.<br />

De fem regulære polyederne har blitt kalt de<br />

platonske legemene – fordi de har blitt beskrevet<br />

i Timaios – og de har spilt en rolle gjennom historien.<br />

Disse polyedrene er illustrert <strong>ned</strong>enfor:<br />

Figur 1: De fem platonske legemene (illustrasjonen<br />

er hentet fra Wikipedia). Øverst fra venstre: tetraeder,<br />

terning, oktaeder, dodekaeder og ikosaeder.<br />

Platon tenkte seg at de fem elementene var<br />

bygget opp av ”små usynlige deler” (analogt til<br />

atomer) av legemer av hver sin bestemte form.<br />

Oppbyggingen er som følger:<br />

Gunnar Gjone, Universitetet i Oslo<br />

gunnar.gjone@ils.uio.no<br />

40<br />

Ild av tetraeder, jord av terninger, luft av<br />

oktaedere og vann av ikosaedere. Dodekaederet<br />

er spesielt – det er den formen som er nærmest<br />

en kule, derfor er kosmos bygget opp av slike<br />

legemer.<br />

Platon gir i Timaios også argumenter for<br />

denne oppbyggingen, for eksempel at terningen<br />

har den mest stabile formen, og derfor er jord<br />

bygget opp av slike legemer.<br />

De platonske legemene er konvekse og sideflatene<br />

er satt sammen av regulære mangekanter.<br />

Euklid beviste i Elementer (Bok XIII) at det<br />

bare er disse fem legemene som er mulige hvis<br />

sideflatene skal være regulære mangekanter.<br />

Ulike tilnærminger til bevis er også gjengitt i<br />

Matematikkleksikon fra Kunnskapsforlaget. Se<br />

også artikkelen Polyedre 1 av Audun Holme på<br />

side 37.<br />

Kunstnere og andre interesserte har fokusert<br />

på disse formene, og det finnes en rekke<br />

frimerkeutgaver som både gjengir formene og<br />

viser sentrale personer i utviklingen. Platon<br />

er selvfølgelig en sentral person, og han finnes<br />

gjengitt på flere frimerker (se figur 2).<br />

Platon levde i Athen fra ca. 427 til 347 f.Kr.<br />

og her grunnla han sitt Akademi. Dette ble<br />

et viktig lærested for matematikk og filosofi.<br />

Et meget kjent bilde knyttet til dette stedet er<br />

maleriet Skolen i Athen av Rafael. En sentral del<br />

av maleriet er gjengitt på et såkalt miniark fra<br />

Sierra Leone, utgitt i 1983.<br />

3/2009 tangenten

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!