Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS
Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS
Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Gunnar Gjone<br />
Platonske legemer<br />
I Platons dialog Timaios kan vi lese om fem<br />
regulære polyedre og hvordan de knyttes til de<br />
fem elementene: ild, jord, luft, kosmos og vann.<br />
De fem regulære polyederne har blitt kalt de<br />
platonske legemene – fordi de har blitt beskrevet<br />
i Timaios – og de har spilt en rolle gjennom historien.<br />
Disse polyedrene er illustrert <strong>ned</strong>enfor:<br />
Figur 1: De fem platonske legemene (illustrasjonen<br />
er hentet fra Wikipedia). Øverst fra venstre: tetraeder,<br />
terning, oktaeder, dodekaeder og ikosaeder.<br />
Platon tenkte seg at de fem elementene var<br />
bygget opp av ”små usynlige deler” (analogt til<br />
atomer) av legemer av hver sin bestemte form.<br />
Oppbyggingen er som følger:<br />
Gunnar Gjone, Universitetet i Oslo<br />
gunnar.gjone@ils.uio.no<br />
40<br />
Ild av tetraeder, jord av terninger, luft av<br />
oktaedere og vann av ikosaedere. Dodekaederet<br />
er spesielt – det er den formen som er nærmest<br />
en kule, derfor er kosmos bygget opp av slike<br />
legemer.<br />
Platon gir i Timaios også argumenter for<br />
denne oppbyggingen, for eksempel at terningen<br />
har den mest stabile formen, og derfor er jord<br />
bygget opp av slike legemer.<br />
De platonske legemene er konvekse og sideflatene<br />
er satt sammen av regulære mangekanter.<br />
Euklid beviste i Elementer (Bok XIII) at det<br />
bare er disse fem legemene som er mulige hvis<br />
sideflatene skal være regulære mangekanter.<br />
Ulike tilnærminger til bevis er også gjengitt i<br />
Matematikkleksikon fra Kunnskapsforlaget. Se<br />
også artikkelen Polyedre 1 av Audun Holme på<br />
side 37.<br />
Kunstnere og andre interesserte har fokusert<br />
på disse formene, og det finnes en rekke<br />
frimerkeutgaver som både gjengir formene og<br />
viser sentrale personer i utviklingen. Platon<br />
er selvfølgelig en sentral person, og han finnes<br />
gjengitt på flere frimerker (se figur 2).<br />
Platon levde i Athen fra ca. 427 til 347 f.Kr.<br />
og her grunnla han sitt Akademi. Dette ble<br />
et viktig lærested for matematikk og filosofi.<br />
Et meget kjent bilde knyttet til dette stedet er<br />
maleriet Skolen i Athen av Rafael. En sentral del<br />
av maleriet er gjengitt på et såkalt miniark fra<br />
Sierra Leone, utgitt i 1983.<br />
3/2009 tangenten