Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

Figur 10: Leonard Euler, et ikosaeder og
polyederformelen
Figur 7: Terninger avbildet på frimerker fra Nederland.
Figur 8: Svenske oppfinnelser – ”tetrapak”.
oktaedre, som er illustrert på frimerket fra
Sveits (figur 9).
Som vi har vist kan en finne eksempler på alle
de regulære polyederne på frimerker. Frimerket
med Euler viser formelen: e – k + f = 2, der e
står for antall hjørner, k for antall kanter og f
for antall flater. En oppgave vil være å undersøke
denne sammenhengen for de platonske
legemene.
Som et eksempel får vi for tetraederet: e =
4, k = 6 og f = 4 – som vi ser stemmer med formelen.
Referanser
På internett:
Det er mange sider på internett for matematikkhistorie.
En av de mest kjente er MacTutor History
of Mathematics ved St. Andrews universitetet
i Skottland: www-history.mcs.st-and.ac.uk/
En annen side om polyeder finner vi på Mathworld.
Referansen til dodekaeder er: mathworld.
wolfram.com/Dodecahedron.html
Figur 9: Oktaedere
Til slutt vil vi gjengi et frimerke som inneholder
bildet av et ikosaeder, matematikeren
Leonard Euler (1707–1783) og Eulers polyederformel
(figur 10).
Bøker:
Matematikkleksikon (2006). Oslo: Kunnskapsforlaget.
Platon (utgave 2005). Timaios (Oversettelse og
innledning ved Jens Braarvig). Oslo: Vidarforlaget.
Wilson, R. J. (2001). Stamping Through Mathematics.
New York, NY: Springer-Verlag.
42
3/2009 tangenten