Last ned hele bladet - Caspar Forlag AS

I tillegg til å se på læreplanene og sammenligne
disse skal jeg i masterarbeidet mitt sammenligne
læreres bruk av, og holdninger til læreplaner
gjennom en spørreundersøkelse jeg har
gjennomført blant lærere i Norden. Spørsmål jeg
har stilt meg, er om lærere forholder seg ulikt til
læreplaner i de ulike landene, eller om det kanskje
er slik at vi egentlig forholder oss likt, men
at det er forskjell på holdninger mellom lærere
av ulik alder, utdannelse eller arbeidserfaring?
Videre spør jeg om lærere i land med mest like
læreplaner forholder seg mest likt til disse, eller
om det er elementer i læreplanene som kan føre
til forskjeller i holdninger?
Resultatene fra undersøkelsen er ikke klare
foreløpig.
Organisering av matematikkundervisningen
i de nordiske landene
Sverige har sju kurs i gymnasiet, matematikk
A-E, diskret matematikk og et breddekurs.
Første året leser alle elevene matematikk A uavhengig
av hvilket studieprogram de følger. Dette
kurset inneholder aritmetikk, algebra, geometri,
statistikk og funksjonslære. De aller fleste
programmene inneholder også matematikk B
som bygger videre på matematikk A i tillegg til
at det inneholder sannsynlighetsregning. Det er
mulig å lese både matematikk A og B første året
i gymnasiet (gym 1), noe de fleste naturviterne
gjør, eller elevene kan lese matematikk B andre
året slik de fleste samfunnsviterne gjør.
Matematikk C og D er obligatorisk for
naturvitenskaplig program og bygger videre
på matematikk B. Matematikk C inneholder i
tillegg differensialregning og optimering, og D
inneholder trigonometri. Disse kan, som A og
B, tas over ett eller to år.
De resterende kursene er valgbare. Matematikk
E bygger videre på matematikk D. Diskret
matematikk bygger på matematikk C og er spesielt
rettet mot informatikk. Breddekurset har
som formål å la elevene få jobbe med matematiske
modeller og arbeide med problemer med
en åpen oppgaveformulering.
I Danmark leser elevene enten matematikk A,
B eller C, hvor A er det høyeste nivået. Skolene
avgjør organiseringen av undervisningen slik
at det varierer om elevene gjennomfører matematikk
C på ett år eller et halvår. Læreplanen
gjelder for hele gymnaset og skolene avgjør selv
hvilke områder av læreplanen som skal inngå på
de ulike trinnene.
Matematikk C fokuserer på temaene ligninger,
statistikk, regresjon og likesidede trekanter.
I matematikk B er kjernestoffet utvidet med trigonometri
og funksjoner, og i matematikk A er
kjernestoffet igjen utvidet med vektorregning,
differentialligninger og integrasjon.
Den finske læreplanen er inndelt i lang og
kort matematikk. Den lange matematikken har
som målsetning å forberede elevene på videre
studier og gi dem «en klar uppfattning om
matematikens betydelse i samhällsutvecklingen
och av dess tillämpningsmöjligheter i vardagsliv,
vetenskap och teknikk» (long matematikk).
Den korte matematikken skal lære elevene å
forstå matematisk informasjon og bruke matematikk
i ulike livssituasjoner.
Både den korte og den lange matematikken
er oppdelt i obligatoriske kurs og fordypende
kurs (se tabellen).
Det er ikke nødvendig å følge kursene i oppsatt
rekkefølge. Noen av kursene bygger naturlig
på hverandre, men mange kan tas uavhengig av
de andre. For elever som leser den lange matematikken
er det vanlig å lese 3–4 kurs hvert skoleår,
men det er mulig å lese flere. I den korte
matematikken leser de fleste elevene 2–3 kurs
hvert år.
Den islandske matematikkopplæringen har
et sterkt fokus på det historiske perspektivet.
Faget inneholder seks kurs som bygger på hverandre:
1. Ligninger, geometri og forholdstall
2. Algebra og funksjoner
3. Trigonometriske funksjoner, vektorer og
kombinatorikk
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 59