Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

4 

25. februar 2011 

www.utdanningsnytt.no 

medlemsundersøkelsen: 

lønn viktig 

for å bli i jobb 

side 12–17 

> klok musikal om klima > – vil lage «næringslivets skolesekk» > lettere løft >

Utdanning > nr 4/25. februar 2011 

leder. 

Klare signaler fra grasrota 

i forbundet 

> Den nye medlemsundersøkelsen til Utdanningsforbundet viser at 

grasrota i hovedsak er tilfreds med den jobben organisasjonen gjør. 

Mange medlemmer svarer at de enten er svært eller ganske fornøyd 

med den hjelpen de har fått av tillitsvalgte i forbundet. Undersøkelsen 

er gjennomført av Kristine Nergaard og Bård Jordfald i forskningsstiftelsen 

Fafo, og Jordfald sier til Utdanning at Utdanningsforbundet er 

i en heldig situasjon, med både oppegående medlemmer og aktive tillitsvalgte. 

Han peker på at medlemmene går på møter, deltar i diskusjonene 

og bruker det lokale apparatet. De tillitsvalgte gir også en positiv 

respons, og mange av dem vil fortsette i vervene sine – men noen 

steder kan det likevel være problemer med rekrutteringen. 

En så stor undersøkelse blir imidlertid ikke gjennomført for bare å få 

fram de positive sidene ved medlemskapet og organisasjonens arbeid 

lokalt og sentralt. Like viktig er det å se på hva medlemmene er mindre 

fornøyd med og på hva som må gjøres for å snu negative utviklingstrekk. 

Blant annet svarer tre av ti medlemmer at de har vurdert å melde 

seg ut i løpet av de siste årene, og klarest er denne tendensen blant 

lederne. Det er et alvorlig signal. Det er også flere medlemmer i videregående 

og i barnehage enn i grunnskolen som har vurdert utmelding. 

Mange av dem som har vurdert å melde seg ut, sier at det er fordi 

organisasjonen ikke ivaretar deres yrkesgruppe godt nok. Her er lønn et 

viktig stikkord, naturlig nok. Andre uttrykker misnøye med enkeltsaker 

eller med uttalelser fra forbundet. 

For både ledelsen i forbundet og for sentrale og lokale politikere er det 

også all grunn til å merke seg at én av seks medlemmer ikke tror de 

kommer til pensjonere seg i det yrket de har i dag. De ser med andre 

ord for seg en framtid et annet sted enn i barnehage eller skole, og 

det er alarmerende i en tid hvor det ropes på økt pedagogtetthet begge 

steder. Det hjelper lite å arbeide for økt rekruttering hvis mange tusen 

lærere og førskolelærere havner andre steder enn der de trengs aller 

mest. Ved kommende mellomoppgjør og neste års hovedtariffoppgjør 

er det gode muligheter for å få gjort noe med den negative utviklingen, 

hvis signalene fra grasrota blir tatt på alvor. 

For oss som arbeider i Utdanning og i tidsskriftene til forbundet, er 

medlemsundersøkelsen i all hovedsak hyggelig lesning. Fire av fem 

medlemmer sier at papirutgaven av Utdanning er en svært viktig eller 

ganske viktig informasjonskilde, mens tidsskriftene regnes som viktige 

for deres faglige virke. Også nettutgaven vår har en sterk stilling blant 

medlemmene. Vi tar dette en som en tillitserklæring og lover å gjøre det 

vi kan for både å opplyse, engasjere og gjerne også provosere leserne i 

tiden som kommer. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, Sonja Holterman, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, 

Liv Skjelbred 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

I Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse 

sier 12 prosent av 

medlemmene at de vil fortsette i yrket til 

de er 67 år eller mer. Fire av ti svarer at 

høyere lønn kan få dem til å bli. 

Arkiv/ill.foto: Tom-Egil Jensen 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Medlemsundersøkelsen 

12 .... Lønnspålegg er avgjørende 

14 .... Ønsker seg flere kolleger 

16 .... Lederne minst fornøyde 

17 .... Fungerer best lokalt 

17 .... – Står sterkt blant medlemmene 

SIDE 17 

SIDE 12–17 

Aktuelt: 

4 ......... Vil fjerne støtten til antimobbeprogrammer 

5 ......... Veilederkorpsene kommer 

6 ......... Færrest mulig under 3 

7 ......... Rektor trekker seg i protest 

8 ......... Ønsker grenseoppgang 

9 ......... – Behov for mer nasjonal styring 

Virke og viten: 

22 ....... Vil lage «næringslivets skolesekk» 

27 ....... Viste Erik Solheim elv og fisk 

28 ....... Gjør løftene færre og lettere 

SIDE 20 

SIDE 24 

SIDE 48 

Rett fram: 

38 ....... Innspill: PISA 2009: Etter regn kommer sol 

39 ....... Innspill: Per Engene og Klimaklok-kurset 

40 ....... Innspill: Refleksjoner etter å ha lest 

«Fra interaksjon til relasjon» 

41 ....... Innspill: Ferskisrådgiver 

42 ....... Debatt 

47 ....... Rett på sak: Eva Nærby 

48 ....... Kronikk: Lærernes profesjonelle utvikling 

og elevenes læring – skolelederens ansvar? 

Faste spalter: 

10 ....... Aktuell profil: Gunnar Stave 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Klok musikal om klima 

24 ....... Portrettet: Observerer alvoret 

30 ........ Fotoreportasje: Variasjoner i Verdal 

34 ....... «Langskudd» 

35 ....... Aktuelt teater 

36 ....... Lett 

37 ....... Gylne øyeblikk 

Stilling ledig/kunngjøringer: 52–62 Forbundssider: 63–67


aktuelt. 

> Mobbing i skolen 

Vil fjerne støtten 

til programmene 

Utdanningsdirektoratet vil stanse millionstøtten 

til programmer mot mobbing og bruke den 

annerledes. 

TeksT: Fred Harald Nilssen og 

Paal M. Svendsen 

> De siste ti åra har staten gitt 48 millioner kroner 

i støtte til anti-mobbe-programmer i skolen. 

Nå foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet 

å knyte igjen pengesekken 

og bruke pengene annerledes. 

Godt læringsmiljø 

Direktoratet konkluderer med at både programmer 

og kampanjer har en begrenset betydning 

for varige endringer av læringsmiljøet i skolen. 

Videre blir det vist til forskning som konkluderer 

med at et godt læringsmiljø reduserer 

omfanget av mobbing. 

Det er blant Utdanningsdirektoratets faglige 

råd for å bedre læringsmiljøet og bekjempe mobbing 

i skolen. Direktoratet slår dessuten fast at 

forskning ikke gir entydige svar på at antimobbeprogrammer 

har noen effekt i arbeidet for å 

skape et godt læringsmiljø på skolene. 

Det blir vist til at Berit Lødding og Nils Vibe 

i Nifu-rapporten «Hvis noen forteller om mobbing» 

finner andre forklaringer med lite mobbing 

enn bruk av ett eller flere av de mange 

programmene mot mobbing som brukes i norsk 

skole. 

Over 1100 skoler har brukt slike programmer 

de siste åra uten at de skiller seg ut fra de 

skolene som ikke har brukt programmer. Forskerne 

konkluderer med at et godt læringsmiljø 

reduserer omfanget av mobbing. I tillegg viser 

støtter direktoratet 

Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth 

Aspaker synes det er spennende at Utdanningsdirektoratet 

vil se på bruken av pengene. 

Programmene mot mobbing i skolen bidrar ikke med en langsiktig bedring av læringsmiljøet, 

konkluderer Utdanningsdirektoratet. Ill.foto: SXC 

> – Vi ser dessuten at det i skolene ofte er skippertakstilnærmelser 

og ikke et vedvarende trykk 

på dette arbeidet, og da er vi like langt. Hvis vi 

ikke har mulighet til å gjøre dette hver dag, hver 

uke, hele årer, taper vi kampen mot mobbing. 

Antimobbearbeidet er en kamp vi må ta hver 

dag, sier Aspaker. 

– Jeg har derfor stor forståelse for at Utdanningsdirektoratet 

vil se på effekten av pengebruken. 

Vi kan ikke bruke så mye penger på tiltak 

som ikke virker, sier hun. 

– Mener du mer penger er løsningen? 

– Jeg mener vi må lete dypere. Vi må finne de 

skolene som oppnår gode resultater mot mobbing 

og gjøre det de gjør, sier hun. 

Aspaker mener det finnes flere enn ett svar 

på dette. 

– Vi må bestemme oss for å finne en standard 

for omgang med elever – et kontant og 

tydelig språk, og vi må slå ned på mobbing før 

det blir for store problemer. Tidlig inngripen er 

viktig, sier hun. 

forskning at et godt læringsmiljø bidrar til økt 

læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær 

og bedre helse og trivsel for elevene. 

Utdanningsdirektoratet konkluderer på bakgrunn 

av dette at programmer mot mobbing 

ikke egner seg for å oppnå langvarige forbedringer 

av læringsmiljøet på skolene. 

Direktoratet mener derfor at sentrale utdanningsmyndigheter 

ikke bør gi direkte støtte til 

drift, forskning eller gi annen form for godkjenning 

eller anbefaling til spesielle antimobbeprogrammer. 

Videre blir det tatt til orde for 

at det må være opp til den enkelte skoleeier 

å bestemme om en ønsker å bruke programmer 

eller ikke. Statens oppgave bør heller være 

å oppfordre skolene til i større grad å arbeide 

forskningsbasert og ha langsiktige strategier 

for arbeidet med læringsmiljøet. Det kan gjøres 

gjennom videreføring og videreutvikling av 

satsinga «Bedre læringsmiljø» fram mot 2014. 

ps@utdanningsnytt.no 

– Feil grunnlag 

Dan Olweus mener direktoratet baserer sin 

anbefaling på en undersøkelse som «har en 

rekke problemer». 

– Undersøkelsen gir ikke grunnlag for noen 

som helst konklusjoner om hva som virker og 

ikke virker. Den innbefatter brukbare data på 

kun ett tidspunkt og kan ikke trekke konklusjoner 

om at den ene eller andre metoden virker 

eller ikke virker, sier Olweus til Utdanning. 

– Direktoratet ser ut å tro at dersom man 

legger ut en veileder eller generelle anvisninger, 

så er det nok for skolene. Noen skoler kan nok 

jobbe noenlunde bra ut fra dette, men mange 

lager kun en form for handlingsplan som til 

slutt havner i en skuff, sier han. 

Han ønsker seg en bedre tilsynsordning for 

skolene for å få dem til å arbeide systematisk, 

langsiktig og forskningsbasert. 

4

UnderVisning 

Veilederkorpsene kommer 

I disse dager marsjerer 11 veiledningskorps 

inn i 99 skoler med 

råd og veiledning om hvordan 

skolen kan gjøres bedre. Utdanningsdirektoratet 

står bak. 

TeksT: Lena Opseth 

> Et prøveprosjekt har vist at det er 

nyttig med et eksternt blikk, en kritisk 

venn, i forhold til eget utviklingsarbeid. 

– Opplegget er i ordinær drift 

fra januar i år. Veiledningsavtaler 

av halvannet års varighet er undertegnet. 

I alt er 49 veiledere i sving i 

11 team fordelt på 28 kommuner og 

én fylkeskommune, informerer prosjektleder 

i Utdanningsdirektoratet, 

seniorrådgiver Håvard Lunnan. 

Det er Utdanningsdirektoratet 

som administrerer opplegget. Selve 

ideen kommer fra Kunnskapsdepartementet 

og Stortingsmeldingen 

om Kvalitet i skolen (2007–2008). 

Tanken er at et korps erfarne skoleveiledere 

skal hjelpe skoler og skoleeiere 

som har spesielle utfordringer 

til å utvikle seg i en bedre retning. 

Skoler som gjør det dårlig i nasjonale 

prøver, elevundersøkelsen eller 

gjennomføringen av det 13-årige 

skoleløpet, har fortrinnsrett til å få 

hjelp av veiledningskorpsene. 

– I alt søkte 33 kommuner og 140 

skoler om å få bli med i prosjektet. I 

Veilederjobben går ut på å hjelpe skolene med å kartlegge problemer, bli enig om felles fokus og veilede i implementeringen 

av prosjektet. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt 

enkelte kommuner er samtlige skoler 

med i opplegget, sier Lunnan. 

Den opprinnelige tanken var at 

veilederkorpsene skulle arbeide ett 

år med skoler og skoleeiere. Med 

bakgrunn i erfaringer fra prøveprosjektet 

er veiledningsperioden utvidet 

med et halvår slik at det første 

halvåret kan brukes til å kartlegge 

problemområdene. Ved skolestart 

påfølgende høst settes tiltakene i 

sving. 

Det er rektorer og skoleeiere 

med bred erfaring som er valgt til 

å være skoleveiledere. Det var ca. 

140 søkere til de 50 veilederstillingene. 

Veilederne er frikjøpt 20 

prosent fra sine ordinære stillinger. 

Veilederjobben går ut på å hjelpe 

skolene med å kartlegge problemer, 

bli enig om felles fokus og veilede i 

implementeringen av prosjektet. 

– Tilbakemeldingene fra prøveprosjektet 

viser at det er særdeles 

viktig at skoleeier holder hånd om 

utviklingstiltakene som blir igangsatt. 

Tiltakene må være forankret 

hos skoleeier, som har ansvar for 

å følge opp arbeidet, sier Lunnan, 

og tilføyer: 

– Utfordringen er å få alle 

berørte parter motivert og å holde 

på motivasjonen over tid. 

Han håper at skoleeiere og 

skoler blir enige om hvilke utviklingstiltak 

som skal prioriteres, 

og at politikerne følger opp med 

ressurser. 

lo@utdanningsnytt.no 

– en gavepakke Utdanning presiserer 

Alle de tre barneskolene i Lindesnes 

har deltatt i prøveprosjektet 

med veilederkorps, som har vært 

så vellykket at kommune har fått 

forlenget det med ett år. 

> Etter at Lindesnes i Vest-Agder 

fikk forlenget prosjektavtalen, 

kom også ungdomsskolen i kommunen 

med i prosjekt, slik at hele 

grunnskolen er involvert. 

– Prosjektet har vært en suksess, 

sier Nina Skjeseth, som er veileder 

i prosjektet og til daglig leder av 

pedagogisk senter i Kristiansand. 

– Prosjektet er et nyttig verktøy 

for skoleutvikling – forutsatt at veilederne 

er kompetente til å forstå 

hvordan utviklingsprosesser settes 

i gang, ledes og rundes av på en 

heldig måte, sier hun videre. 

Hun opplyser at Lindesnesskolen 

gjennom prosjektet er kommet 

langt i å utarbeide systemer, ordninger 

og rutiner for utviklingsarbeid 

som involverer alle ledd i 

kommunen. Skolene er blitt enige 

om felles praksis i å undervise i 

grunnleggende ferdigheter, undervise 

i utvalgte fag, utvikle læringsmiljø 

og vurderingsarbeid. Det er 

utarbeidet en felles standard på 

områdene som politikerne er gjort 

kjent med. 

> Under fjorårets nasjonale tilsyn 

med elevenes psykososiale miljø 

kunne fylkesmennene gi maksimalt 

fire pålegg til en og samme skole. 

Fylkesmennene kunne dermed 

gi til sammen 396 pålegg. Totalt 

ble det gitt 235 pålegg. En måte å 

illustrere omfanget av lovbrudd er 

da å slå fast at tilsynet avdekket at 

60 prosent av de rettslige kravene 

ikke var oppfylt ved de kontrollerte 

skolene. 

Etter å ha fått tilgang til fylkesmennenes 

rapporter fra det felles 

nasjonale tilsyn 2010, kunne 

Utdanning i nr. 3/11 bare identifisere 

én skole i Trondheim som 

oppfylte alle lovkrav i tilknytning 

til elevenes psykososiale miljø. I 

ettertid er vi blitt kjent med at dette 

også gjelder Skram skule og Naustdal 

barne- og ungdomsskule i Sogn 

og Fjordane. 

I Utdanningsdirektoratets oppsummering 

av det felles nasjonale 

tilsynet med elevenes psykososiale 

miljø høsten 2011 går det fram at 

det i nesten samtlige kommuner 

som det ble ført tilsyn med, er gitt 

pålegg om retting. Videre heter det 

at ca. 1 prosent av de 99 kontrollerte 

skolene oppfylte de samlede 

rettslige kravene. 

5


aktuelt. 

> Vurdering 

Ved hjelp av ekstrainnsats 

for elever på 

10. trinn med svake 

resultater skal så få 

som mulig avslutte 

ungdomsskolen med 

karakterer under 

3 på vitnemålet. 

Ill.foto: Anne Lise 

Flavik 

Færrest mulig under 3 

Gjennom en intensiv og forsterket opplæring 

for svake elever vil utdanningsdirektør i Oslo, 

Astrid Søgnen, at så få elever som mulig skal få 

karakterer lavere enn 3. 

TeksT: Paal M. Svendsen 

> Utdanningsetaten vil at 49 skoler i Oslo umiddelbart 

skal iverksette en intensiv og forsterket 

opplæring for elever med svake resultater. 

Innsatsen rettes mot elever på 10. trinn og 

gjennomføres våren 2011, og målet med prosjektet 

er at færrest mulig elever skal ha karakterer 

lavere enn 3 i basisfag på grunnskolevitnemålet. 

8–10 timer per uke 

I brevet fra utdanningsdirektør Astrid Søgnen til 

de 49 skolene heter det at hovedutfordringene 

for osloskolen er at det fremdeles er for store forskjeller 

i resultatene mellom skoler og mellom 

skoleklasser på samme skole. 

Som oppdrag og forpliktelse ønsker Søgnen 

at alle skoler skal gjennomføre «en forsterket og 

Takket nei til forelesere 

Mange videregående skoler takket nei til å få 

besøk fra en gjesteforeleser fra Universitetet i 

Oslo. 

TeksT: Paal M. Svendsen 

> I forbindelse med Universitetet i Oslos 

200-årsjubileum tilbød universitetet forelesninger 

til videregående skoler på Østlandet. Mange 

takket ja til besøk fra blant andre Thomas Hylland 

Eriksen, Willy Pedersen, Johan Tønnesson 

og Liv Finstad, men ifølge Julie Øybø ved UiO 

takket overraskende mange nei. 

– Vi har tilbudt 150 videregående skoler å få 

besøk av en foreleser, men bare 50 har vist sin 

intensivert innsats våren 2011 for elever på 10. 

trinn med karakterer under 3 i norsk og matematikk 

ved halvårsvurderingen desember 2010». 

«Elever som mottar spesialundervisning, skal 

ikke omfattes av tilbudet, med mindre skolen vurderer 

dette tilbudet som mer målrettet for eleven 

enn spesialundervisningen på dette tidspunkt», 

skriver Søgnen. 

Når det gjelder organiseringen, har departementet 

lagt til grunn at opplæringen skal 

omfatte 8–10 timer per uke. Det kan bli aktuelt 

å ta timer fra norsk/engelsk fordypning, men i 

utgangspunktet skal undervisningstimene man 

har til rådighet, brukes på en annen og forsterket 

måte. 

Statlige og kommunale midler 

Utdanningsetaten i Oslo legger opp til at skolene 

selv må vurdere omdisponeringer som sikrer 

ytterligere innsats, og Søgnen skriver at det er 

flere måter å gjennomføre denne opplæringen 

på. Det kan gjøres gjennom forsterket opplæring 

innenfor den vanlige klassen, det kan skje i 

interesse. Det er jo overraskende, men vi er jo 

kjempeglade for dem som har sagt ja, sier Øybø, 

som er ansvarlig for skoletilbud i Jubileumssekretariatet 

UiO: 200. 

– Hvorfor tror du så mange skoler ikke er interesserte? 

– De har ikke oppgitt noen grunn, men skolene 

har det jo travelt om dagen og er nøye på 

hvordan de bruker tiden sin, sier Øybø. 

Gjesteforelesningene startet allerede i januar 

og avsluttes 3. mars. Torsdag 10. mars er det 

åpen dag på UiO, hvor forskerne vil holde sitt 

foredrag igjen, slik at elevene kan få med seg 

flere enn det man hadde besøk av på egen skole. 

Fristen for å få foreleser til skolene har gått ut. 

nivådifferensierte grupper, det kan gjøres ved å 

omdisponere bruk av tolærer-ressursen eller ved 

å benytte leksehjelpressursen gjennom å gjøre 

den obligatorisk med kvalifiserte lærere. 

Det åpnes også for å øke det totale ukentlige 

timetallet for elevene som deltar, dersom lokale 

prioriteringer gjør det mulig og skolen finner det 

tjenlig. 

Denne innsatsen finansieres gjennom avsatte 

statlige og kommunale midler på 4 millioner kroner. 

Pengene fordeles ut fra antall elever som er 

omfattet av ordningen, og sendes ut når skolene 

har sendt inn en plan for gjennomføring og hvor 

mange elever som deltar. 

ps@utdanningsnytt.no 

Tviler på tiltaket 

Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, 

har ikke den helt store troen på opplegget. 

> – Jeg er usikker på hvilken kvalitet det er i 

dette tilbudet. De ordinære elevene skal jo ha 

sin undervisning og de andre skal ha sin, og det 

settes jo ikke inn noe nytt her, sier Vilno. 

– Hva med tidsaspektet? Innsatsen skal gjøres i 

løpet av vårsemesteret. Er dette en hastejobb? 

– Ja, det kan du si. Dette er et resultat av Ny 

Giv, hvor Oslo kommune følger opp Kunnskapsdepartementet, 

men de utvider områder og legger 

mye byråkrati i det. Jeg har ikke den store 

troen på dette, sier Vilno. 

– Er det gjennomførbart? 

– Intensjonen er bra, men det er store utfordringer 

knyttet til dette, og de burde lagt mer 

penger i det. 4 millioner kroner er forsvinnende 

lite i den store sammenhengen, sier han og minner 

om at det er kuttet over 100 millioner kroner 

i Oslo-skolen i år. Kommunen har ikke anledning 

til å pålegge lærerne ekstraarbeid, så de må fjerne 

noe, og da må de fjerne noen fra én type undervisning 

for å gi til en annen, sier han. 

6

MålsTyRing 

Rektor trekker seg i protest 

Avdelingslederne i skolene i Sandefjord skal fra 

neste skoleår vurderes etter elevenes resultater. 

Knut Søyland trekker seg som rektor ved Framnes 

skole på grunn av det nye styringssystemet. 

TeksT: William Gunnesdal 

> Ifølge den nye styringsmodellen skal avdelingslederne 

måles etter det resultatet elevene får 

hos de lærerne som sorterer under den enkelte 

leder. 

– Jeg er ikke mot at det skjer forandringer i 

skolen. Det har tidligere skjedd endringer som 

har grepet inn i lærernes og elevens skolehverdag. 

Jeg er heller ikke mot politikernes visjon om 

at de nå vil at læringsutbyttet og læringstrykket 

i skolen skal økes. Jeg får imidlertid problemer 

med entusiasmen og lojaliteten når det legges så 

stor vekt på noen enkelte resultatmålinger. Jeg er 

også kritisk til selve måten ny styringsstruktur er 

innført på, sier Søyland til Utdanning. 

Ifølge Søyland har han etter samarbeid med 

personalsjefen i kommunen fått en annen kommunal 

jobb. 

– Dette har vært en ryddig og korrekt personalbehandling, 

understreker han. 

– Er den generelle læreplanen et fremmedord i den 

kommunale skolepolitikken i Sandefjord? 

– Det var en interessant spørsmålsformulering. 

Denne delen av læreplanverket er nevnt i 

forbindelse med arbeid mot mobbing og tiltak 

for å redusere frafall i den videregående skolen. 

Men menneskesynet i den generelle delen av 

gir mediene skylda 

Pressen har skapt et unyansert bilde av saken, 

mener skole- og barnehagesjef Simen Seeberg i 

Sandefjord kommune. 

> «Det som vi leser om i avisene, er dessverre 

basert på antagelser, som ikke nødvendigvis er riktige, 

eller saken er mer nyanserte eller kompleks 

enn det som er kommet fram i mediene», uttaler 

han i et skriftlig svar på Utdannings spørsmål. 

– Hvor i de nasjonale dokumenter som gjelder 

skolen, fins det belegg for å begrense resultatmålene 

i skolen til resultatene av de nasjonale prøvene – det 

er jo uttalt at avdelingslederne ved skolene skal måles 

etter disse resultatene? 

«Vi begrenser ikke resultatmålene til de nasjonale 

prøvene. Det er definert seks delmål hvorav 

ingen nevner nasjonale prøver. Før øvrig anser 

jeg frykten for nasjonale prøver å være betydelig 

overdrevet. De er ett av flere verktøy vi har for 

å vite hvorvidt elever når sine læringsmål eller 

ikke», skriver Seeberg og henviser til kommunale 

Rektor knut søylands ønske om å forlate rektorstolen på Framnes skole har skapt stor diskusjon om 

skoleutviklingen i sandefjord. Foto: Olav Akselsen 

læreplanen er det lite fokus på, sier Søyland, som 

sier han har fått støtte både fra enkelte rektorer, 

mange lærere, foreldre, elever og mange andre. 

dokumenter som vil nyansere bildet. 

– Hvilke reaksjoner er det kommet fra skolelederne 

når det i skolene i kommunen satses så ensidig 

på kunnskapsmål, målt gjennom de nasjonale 

prøvene? 

«Noen velger å tro at dette handler om nasjonale 

prøver, men flertallet innser at det handler 

om hvorvidt vi stor nok grad evner å gi den 

enkelte elev mulighet til å kunne foreta reelle valg 

for sin egen framtid», skriver etatssjefen. 

– Hvilken plass er den generelle læreplanen tenkt 

å ha i skolene i Sandefjord? Mange vil hevde at den 

er den viktigste delen av læreplanverket. 

«Den generelle læreplanen har en like naturlig 

plass i Sandefjord-skolen som i alle andre 

skoler i Norge. Vi legger for øvrig til grunn at 

begrepet «helhetlig menneske» også innbefatter 

det å kunne ta aktivt del i yrkes- og samfunnslivet 

når man er ferdig med skolegangen», skriver 

Seeberg. 

wg@utdanningsnytt.no 

– Motstand 

under overflaten 

Mange skoleledere er fortvilet over den nye styringsstrukturen, 

men ingen andre ville stå fram, 

ifølge Tine Stendal, leder i Utdanningsforbundet 

Vestfold. 

> Hun forteller at Utdanningsforbundet har hatt 

et møte for rektorer og avdelingsledere, der også 

representanter fra de ulike nivåene i organisasjonen 

deltok. Her diskuterte man den foreslåtte 

styringsstrukturen i Sandefjord-skolen. 

– Mange støttet det utspillet Knut Søyland 

har kommet med. Vi i Utdanningsforbundet 

etterlyste noen flere som kunne stå fram og protestere 

mot nyordningen, men alle vegret seg. 

Debatten ble imidlertid ivrig, der mange skoleledere 

uttrykte stor fortvilelse over den foreslåtte 

styringsformen, resultatorientert målstyring. De 

ville at hele samfunnsmandatet skulle vektlegges. 

Heller bør skolelederne vises tillit, for tilliten må 

være på plass om en skal få til utvikling i skolen. 

Ikke minst bør en ha en diskusjon om hva som 

skal ut, hvis en vil ha inn i skolen noe annet som 

krever tid. Skolelederne var engstelige for hvor 

utviklingen skal ende, sier Stendal. 

7


aktuelt. 

> Pedagoger og assisTenTer 

Utdanningsnytt.no 

det kan bare kalles undervisning når den utføres av en pedagog, var ett av synspunktene som 

kom fram i representantskapets debatt om bruk av assistenter. Ill.foto: Marianne Ruud 

Ønsker 

grenseoppgang 

Må rette opp lovbrudd 

Den norske skolen på Gran Canaria mister 

ikke godkjenningen, men må gjøre 

omfattende endringer og tiltak for å få 

til en lovlig praksis. Det er klart etter at 

Utdanningsdirektoratet 11. februar sendte 

det endelige vedtaket og tilsynsrapporten 

til styret ved skolen. Skolens frist for å 

rette opp lovbruddene er 2. mai. Dersom 

skolen ikke overholder fristen, kan ikke 

direktoratet utelukke at de trekker tilbake 

godkjenningen. [18.02.] 

Utdanningsforbundet må ta initiativet i debatten 

om assistentenes oppgaver i barnehager og 

skoler, ellers gjør andre det. Det var den klare 

meldinga fra forbundets representantskapsmøte 

i Hurdal. 

TeksT: Harald F. Wollebæk 

> Andelen assistenter i skoler og barnehager 

øker, og tendensen er at de i stadig større grad 

blir satt til pedagogiske oppgaver. Det er bakgrunnen 

for at Utdanningsforbundet nå vil 

tydeliggjøre hva som skal være oppgavene til 

assistentene, og hva førskolelærere og lærere 

skal ha ansvaret for. 

Sentralstyremedlem Elin Bellika utfordra 

representantskapet 11. februar med følgende 

problemstilling: «Hva gjør vi med at foreldre 

ikke ser forskjell på en førskolelærer og en 

assistent?» Hun uttrykte også bekymring for at 

i skolene får assistentene i økende grad ansvar 

for undervisning. 

– Dette handler om å sette grenser for profesjonen 

vår; hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal 

gjøre i kraft av den kompetansen vi har. Dersom 

noen av oppgavene skal gjøres av andre; hvem 

skal i så fall bestemme dette, og hvilken kompetanse 

skal disse ha? 

Vel 30 prosent av de ansatte i barnehagene er 

førskolelærere. Rundt 60 prosent av de ansatte 

har verken utdannelse innen pedagogikk eller 

som barne- og ungdomsarbeider. 

– I praksis er det dessverre lite skille mellom 

assistenter og førskolelærere. Det skyldes delvis 

en flat struktur der alle skal gjøre alt, men også 

utydeligheter i rammeplanen. Samtidig gjør 

mangelen på førskolelærere at assistenter er 

nødvendige for å få alt til å gå rundt. Derfor er 

det viktig at en debatt om grenser for oppgavene 

er basert på respekt, sa hun. 

Økonomiske hensyn 

Det var Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 

som foreslo at spørsmålet om bruk av assistenter 

skulle behandles i representantskapet. 

– Vi får flere og flere meldinger om at bruken 

av assistenter i barnehager og skoler skaper 

problemer i praksis. Derfor er det nødvendig å 

skape en debatt på arbeidsplassene og reflektere 

rundt dette. Det er helt tydelig at det er økonomiske 

betraktninger som er grunnen til at 

assistenter tas mer i bruk i skoler og barnehager, 

sa fylkesleder Gunn Lisbeth Nordstrøm. 

Karin Rørnes eksemplifiserte skvisen skoleledere 

lett kan havne i når de må navigere i spenningsfeltet 

mellom pedagogikk og økonomi. En 

konsekvens kan være at assistenter får ansvar 

for spesialundervisning. 

– Hvis mye av pengene går til spesialundervisning, 

blir det mindre til tilpassa opplæring, 

og dermed risikerer man å ikke bli ansett som 

en god skoleleder, sa hun. 

Ikke undervisning 

Tor Anders Råbu la vekt på at det må gjøres helt 

tydelig at når ufaglærte settes inn som vikarer, 

får de ikke undervisning. 

– Jeg kjenner til rektorer som sender melding 

til hjemmet om at den dagen har elevene fått tilsyn, 

og ikke undervisning. Denne forskjellen er 

også svært viktig å få fram i opinionen, sa Råbu, 

som understrekte poenget med å legge til: 

– Hvis flygeren som skal fly meg hjem til 

Kristiansand i dag, får influensa, regner jeg med 

de setter inn en annen flyger som vikar, og ikke 

en som bare er god til å kjøre bil og godt kjent 

om bord i flyet. 

hw@utdanningsnytt.no 

Måler den digitale tilstanden 

i høyere utdanning 

En nasjonal spørreundersøkelse på universiteter 

og høgskoler skal avsløre om bruk 

av Facebook og annen teknologi hjelper 

studentene å lære mer. [17.02.] 

Én av fem forsker ikke 

Én av fem forskere ved Universitetet i 

Tromsø leverte ikke resultater i perioden 

2005 til 2008. Forsker Gunnar Sivertsen 

ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, 

forskning og utdanning (Nifu), sier 

til Aftenposten at det ikke er grunn til å tro 

at det er annerledes andre steder. [16.02.] 

Internasjonal konferanse 

om lærerutdanning 

Konferansen fokuserer på utfordringer ved 

undervisning og læring i dagens samfunn, 

med særlig vekt på språk og realfag. Det er 

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, 

Lektorprogrammet ved Universitetet 

i Oslo, forskningssatsningen Kunnskap i 

skolen og Utdanningsforbundet som står 

bak konferansen «Visions for Teaching 

and Teacher Education» 18.–20. mai i 

Oslo. [14.02.] 

– Mer opptatt av pedagogisk 

innhold 

Ved siden av barnehagens beliggenhet er 

foreldre blitt mer og mer opptatt av det 

pedagogiske innholdet når de skal velge 

barnehage til barnet sitt. Det forteller 

kommunikasjonsleder Mette Garmanger 

i barnehageselskapet Kanvas til Vårt Land. 

[14.02.] 

8

TidsBruk i skolen 

– Behov for mer 

nasjonal styring 

Staten fraskriver seg ansvaret med å legge føringer 

på lærernes tidsbruk, mener Steffen Handal, 

sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. 

TeksT: Harald F. Wollebæk og 

Fred Harald Nilssen 

> Fredag 11. februar innleda han til debatt om 

temaet i forbundets representantskap. 

– Stortingsmeldinga «Tid til læring» avgrenser 

de nasjonale myndigheters ansvar og er en 

understreking av det kommunale selvstyret. 

Dette skaper frustrasjon blant medlemmene 

våre, særlig med tanke på at KS ønsker endringer 

i arbeidstidsavtalen som vi ikke ønsker oss, 

understreka Steffen Handal da han innleda til 

saken på Utdanningsforbundets representantskapsmøte 

i Hurdal i Akershus. 

Han pekte blant anna på at i rapporten fra 

Tidsbrukutvalget sto det at skoleeiere bør være 

tilbakeholdne med å gå utover sentrale forskrifter 

når det gjelder omfanget av dokumentasjonsarbeidet. 

– Dette punktet ble tatt bort i stortingsmeldinga. 

Kristin Halvorsen sier med dette at skoleeierne 

er i sin fulle rett når for eksempel Oslo 

bygger ut sitt testregime i skolene og kanskje 

også i barnehagene, poengterte Handal. 

Han understreka at arbeidet med lærernes 

tidsbruk vil være en viktig sak for Utdanningsforbundet 

framover. 

– Stortingsmeldinga er ikke et endelig punktum 

i kampen om tida, konkluderte han. 

I sitt innspill til kirke,- utdannings- og forskningskomiteen 

på Stortinget legger Utdanningsforbundet 

vekt på at det må bli tydeligere 

nasjonale føringer på lærernes tidsbruk og en 

oppfordring til å stanse det som oppfattes som 

en byråkratisering av lærerrollen. 

For å lette lærernes arbeidssituasjon framholder 

forbundet dessuten at gruppene hver lærer 

har ansvar for, må være små nok til at individuell 

oppfølging er mulig. 

Representantskapet ble delt opp i grupper og 

Fakta. 

lærernes tidsbruk 

– det er viktig med nasjonale føringer på lærernes 

tidsbruk. samtidig er dette også en debatt 

som må tas på den enkelte arbeidsplass, sier 

steffen Handal. Foto: Harald F. Wollebæk 

utfordra til å komme med innspill på hvordan 

Utdanningsforbundet skal bidra til at lærere kan 

få konsentrere seg mer om undervisningsrelaterte 

oppgaver gjennom en framtidsvisjon for 

2016. Flere trakk fram behovet for å gjøre synlig 

hva som er god skoleledelse og styrke skolehjem-samarbeidet. 

– Etter sterkt press får vi på plass en norm for 

ressurser. Vi får fram at lærernes interesser faller 

sammen med elevenes interesser, sa fylkesleder 

John G. Torsvik i Hordaland etter at gruppa hans 

hadde sett i krystallkula fram mot 2016. 

Etterlyser penger 

I innstillinga til stortingsmeldinga, som kirke-, 

utdannings- og forskningskomiteen avleverte 17. 

februar, vil Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre 

at regjeringa kommer tilbake til Stortinget 

med en finansiell opptrappingsplan. Partiene 

synes det er for defensivt at regjeringa nøyer 

seg med å oppfordre skoleeier og skoleledere 

til å følge opp anbefalingene fra Tidsbrukutvalgets 

rapport. Selv om regjeringspartiene og 

opposisjonspartiene har ulike merknader i innstillinga, 

er det lite uenighet om oppfølginga av 

stortingsmeldinga. 

Stortingspolitikerne peker blant anna på at en 

sikring av en høy lærertetthet er viktig for lærernes 

tid til å følge opp elevene. 

> Tidsbrukutvalget ble satt ned i desember 2008, med kirsti kolle Grøndahl 

som utvalgsleder. utvalget konkluderte med at lærernes tid må brukes til 

det som blir definert som kjerneoppgavene: undervisning, vurdering og 

planlegging av undervisningen. 

> utredningen er grunnlaget for stortingsmelding nr. 19, «Tid til læring», 

som ble behandla ferdig av kirke,- utdannings- og forskningskomiteen 

17. februar. 

korT fra kloden 

> danmark 

lærer morsmålet 

senere 

> Forskere ved Center for Børnesprog ved 

Syddansk Universitet har funnet ut at danske 

barn bruker lengre tid på å lære seg språket 

enn norske og svenske barn, ifølge NRK. 

Det er de vokaliserte konsonantene som 

gjør språket så vanskelig, som for eksempel 

«gade», som høres ut som «geee». Svenske 

barn på 15 måneder kan ca. 130 ord, mens 

danske barn på samme alder kan ca. 80. Forskerne 

ble overrasket over de store forskjellene 

mellom norske og danske barn, siden 

bøyingssystemene i språkene er så like. 

> sTorBriTannia 

sprayet barn 

med luftfrisker 

> En lærer i Swansea i Wales sprayet asiatiske 

elever med luftrenser fordi hun mente 

at de luktet karri, ifølge avisa The Mirror. 

Læreren, som også skal ha gått fra barn 

som hadde skitnet seg til og tvunget dem 

til å stå på en avis til foreldrene hentet dem, 

har mistet retten til å være lærer i to år. De 

lokale skolemyndighetene kom fram til at 

hun har oppført seg uprofesjonelt, og at hun 

viste mangel på respekt for sårbare elever 

og anger for det hun hadde gjort. Læreren 

nekter for alle anklagene. 

> usa 

demonstrerte 

for lærerne 

> Elever ved Appleton East High School i 

Wisconsin i USA demonstrerte mot guvernør 

Scott Walkers plan om å frata lærere og 

mange andre offentlig ansatte retten til kollektive 

forhandlinger. Hundrevis av elever 

ropte slagord som «Redd våre lærere, redd 

vår skole» i friminuttet. Da skoleklokka 

ringte, gikk de rolig inn igjen. Det har vært 

liknende protester på andre skoler i Wisconsin, 

skriver avisen The Post-Crescent. 

9


aktuell profil! 

Foto: Høgskulen i Volda 

! 

Kven: Gunnar Stave (64) 

> Førsteamanuensis ved Møreforsking 

Aktuell med: 

Leier arbeidet med ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. 

skal gi 

førskolelærarane namn 

Den som spør Gunnar Stave kva som bør vere 

profesjonstittelen til pedagogane i barnehagen, 

må vere budd på at han kan svare «nobody 

knows» med full bass og swingrytme. 

TeksT: Kirsten Ropeid 

> Men vi ser for oss at han 20. januar neste år 

slengjer jazzfoten først av senga og stemmer opp 

med «My Lord, What a Morning». Eller kanskje 

han vel å tonesetje den mørke vintermorgonen 

med «Oh, Freedom» i synkopisk glede. Denne 

dagen er nemleg jobben gjort. Det tyder mellom 

anna at han har gitt eit klart svar på kva han meiner 

om spørsmålet om yrkestittel for dei som i 

dag kallar seg førskolelærarar. 

Gunnar Stave er leiar for gruppa som skal 

leggje fram forslag til ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. 

Blant spørsmåla gruppa skal 

ta stilling til, er om, og i så fall til kva, førskolelærartittelen 

bør endrast. 

Gunnar Stave er ikkje pedagog. Vi kan spekulere 

i om det var ein viktig årsak til at Kunnskapsdepartementet 

ville ha akkurat han til å leie utvalet. 

Departementsfolka kan ha resonnert med at vi 

ofte ser best på litt avstand. Om det skulle vere 

slik, er det likevel klart at Stave har fleire kvalifikasjonar 

enn berre å vere langsynt. Blant dei 

er: Ti år som rektor ved Høgskulen i Volda, leiar 

i Universitets- og høgskolerådet og medlem av 

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut), 

for å nemne noe. Han er sosiolog og førsteamanuensis 

v ved Høgskulen i Volda. Undervisninga 

som følgjer med stillinga, har i stor grad vore 

knytt til utdanningane for sosiologar og barnevernspedagogar. 

Og overfor Utdanning har Stave 

uttrykt undring over kor lite både desse utdanningane 

og førskolelærarutdanninga er interessert 

i å lære av kvarandre. Å framheve kor ulike 

dei er, framstår som mye viktigare enn å sjå etter 

likskap. 

Frå utvalet blir det meldt at Stave berre trong 

eitt møte for å gjere inntrykk med sitt sterke 

engasjement for innhaldet i sosialpedagogiske 

utdanningar. Elles var «inkluderande» og «raus» 

omgrep som er nytta for å skildre førsteinntrykket 

han gjorde der. 

Likevel kan han godt vere solist, til dømes når 

koret ved Høgskulen i Volda har konsert, og helst 

om det er kyrkjemusikk på repertoaret. Gunnar 

Stave er fødd i Ørsta, og som så mange sunnmøringar 

har han vore korsongar heile livet. I 

førti år, frå 1967 til 2007, var han andre bass i 

Freedom Quartet, ei gruppe menn som song 

spirituals i swing-form. Gruppa har gitt ut fleire 

CD-ar, sunge på prestisjefylte arrangement både 

i inn- og utland og spelt saman med dei største 

av norske jazzmusikarar. Forbildet for gruppa var 

karane i amerikanske Golden Gate Quartet og 

musikken deira. Etter kva vi har høyrt, vart det oh 

what a day, what a happy, happy day da dei song 

på jazzfestivalen på Kongsberg sist på 1960-talet 

og Stave fekk høyre heltane live. 

Så dei som er redde for at dei estetiske faga skal 

få trongare kår i førskolelærarutdanninga i framtida, 

kan truleg ta det med ro. Dei bør kunne vere 

trygge på at dei estetiske faga har ein sterk forsvarar 

i Stave. 

Mange meiner mye om barnehagar for tida, og 

det er diskusjon om kartlegging og målbare kvalifikasjonar. 

Utvalet skal ikkje ta stilling til dette. 

Men det må kome fram til rammer for førskolelærarutdanninga 

som sikrar at førskolelærarane 

er fagleg sterke sjølv om krava endrar seg. 

Stave har vore forskar ved Diakonhjemmets 

sosialhøgskole og har skrive Diakonhjemmet si 

historie. Religionssosiologi saman med utdanningshistorie 

står oppført blant faglege interesser 

på nettsida hans. Så det bør ikkje overraske noen 

at han er oppteken av at førskolelærarar må ha 

solid kunnskap om religion for å få ein barnehage 

med religiøst mangfald til å fungere godt. 

Men vi må tru at han maktar å setje dette fram i 

ei formulering som blir akseptert også av dei som 

ikkje er så personleg engasjert i religion, for «all 

together now» har alltid vore ei kjær oppfordring 

både i gospelmusikk og barnehage. 

kr@utdanningsnytt.no 

«Dei estetiske faga har ein sterk forsvarar i Stave» 

10

Kursinvitasjon våren 2011 

TELL FORLAG 

Kursinvitasjon 

våren 2011 

IKT-boken 1 2 

ANALOG METODE – 

DIGITAL KOMPETANSE 

v/ forfatterne Randi Bauge Skevik 

og Kristina Johnsdatter Andreasen. 

Tuba Luba 1 2 

BEGyNNERuNDERvISNING 

I NORSK MED Ny uTGAvE Av TuBA LuBA 

v/lærebokforfatter Ebba Sporstøl. 

PROGRAM 

• Presentasjon av IKT-boken 

– elevbøker og lærerveiledninger 

• Tips og ideer til praktisk 

organisering av IKTundervisningen 

• Konkrete eksempler på 

bruk av IKT i ulike fag 

IKT-boken er et sammenhengende 

undervisningsopplegg 

i digital kompetanse 

for barneskolen. Kunnskapsløftets 

krav om bruk 

av IKT i alle fag er utgangspunktet 

for dette verket. 

Eleven vil møte krav om bruk 

av IKT på mange områder i 

løpet av grunnskolen. Dette er 

ferdigheter som må utvikles 

gjennom flere år, og som vil 

kreve en systematisk opplæring. 

kurssteder: 

21.mars Oslo vest, 

Akershus 

22.mars Oslo øst, 

Akershus 

23.mars Drammen 

24.mars Sarpsborg 

29.mars Hamar 

30.mars Porsgrunn 

4.april Kristiansand 

5.april Stavanger 

6.april Haugesund 

7.april Bergen 

11.april Trondheim 

12.april Bodø 

13.april Tromsø 

PROGRAM 

• Nyheter i Tuba Luba 1-2 

– den nye utgaven. 

• Tidlig lesestart – progresjon 

• Begrepsundervisning og 

systematisk presentasjon 

av språklyder og bokstaver. 

• Praktiske tips og bruk av 

konkreter i undervisningen. 

Tuba Luba 1-2 – ny utgave 

De fleste enhetene i norskverket 

Tuba Luba er kommet 

i nye utgaver for 1. og 2. 

trinn. De nye utgavene er et 

sammenhengende opplegg 

for de to første årene og 

omfatter til sammen åtte enheter 

og en felles ressursperm. 

Læremiddelserien bygger på 

tidligere utgivelser, men inviterer 

til en tidligere lesestart og med 

innlæring av de små bokstavene i 

sentrum fra begynnelsen. 

Alle kursene starter kl. 14.00 og varer 

i 3 timer, inkludert pause og servering av 

rundstykker og kaffe/te. 

Alle kursene starter kl. 14.00 og varer i 

3 1/2 time, inkludert pause og servering av 

rundstykker og kaffe/te. 

Påmelding: 

på vår hjemmeside www.tell.no, ring oss på telefon 66 78 09 18 eller send en mail til post@tell.no. 

Husk å merke mailen med «Påmelding til kurs». Det er viktig å oppgi skolens navn og adresse, 

deltakers navn og emailadresse, samt hvilket kurs og kurssted du ønsker å delta på. 

Påmelding senest to uker før din kursdato. 

Vi sender bekreftelse på påmelding til kurs og informasjon om kurssted.

er avgjøren 

Medlemsundersøkelsen: 

Lønnspåle

Utdanning > nr 4/25. februar 2010 

tema. 

Ifølge Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse vil bare 

12 prosent av medlemmene fortsette i yrket til de er 67 år. Høyere lønn, 

flere pedagoger og bedre muligheter til å konsentrere seg om 

kjerneoppgaver kan få dem til å bli. 

Side 12–17 > 

gg 

de 

Ill.foto: Inger Stenvoll


tema.medlemsundersøkelse 

Ønsker seg 

flere kolleger 

Lønn er viktig, men flere kvalifiserte pedagoger og mer tid til 

kjerneoppgavene står øverst på ønskelisten til tre lærere på Slattum 

skole i Nittedal kommune i Akershus. 

Fakta. 

TeksT: Marianne Ruud 

FoTo: Tom-Egil Jensen 

> I februar fikk Utdanningsforbundet resultatene 

fra medlemsundersøkelsen for 2010. Av 8336 

har 3842 medlemmer svart. Svarprosenten er 

48. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere 

undersøkelser i 2007 og 2004. 

Forskningsstiftelsen Fafo har analysert svarene. 

Utdanning har også besøkt en tilfeldig 

skole for å finne ut om lærernes og de tillitsvalgtes 

synspunkter der samsvarer med svarene i 

medlemsundersøkelsen. 

Slattum skole har 350 elever fra 1. til 7. trinn 

og rundt 40 ansatte. 

Utdannig møter klubbleder i Utdanningsforbundet, 

Anne-Cesilie Moltzau-Andersen, lærerne 

Silje Bøkestad og Ingjerd Knutsen i et klasserom 

for 3. trinn. Fargerike elevtegninger pryder veggene. 

Ingjerd Knutsen har vært klubbleder på skolen 

tidligere. Silje Bøkestad er vanlig klubbmedlem 

som nesten alle pedagogene på Slattum skole. 

Bare de aller ferskeste har ikke helt bestemt seg 

for fagforening ennå. Som svarene i undersøkelsen 

viser, er lojaliteten til Utdanningsforbundet 

sterk. 

Støtter lønnspolitikken 

Klubbmedlemmene støtter i stor grad Utdanningsforbundets 

lønnspolitikk. 

– Vi synes også forbundet har stått på bra for å 

Medlemmene 

ivareta våre pensjonsrettigheter. Unio har jo oppnådd 

en del, selv om ikke alle krav er innfridd, 

sier Moltzau-Andersen. 

En stor andel lærere i medlemsundersøkelsen 

svarer at de vil gå av med pensjon tidlig og at 

mange vurderer å pensjonere seg i et annet yrke. 

Det forstår de tre lærerne. 

– Det er tøft å være med på stadig nye reformer 

etter å ha fylt 60, sier Bøkestad. Samtidig 

skjønner hun dem som vil prøve andre yrker. 

– Dokumentasjonskravet kan også være tøft. 

Elevene skal vurderes skriftlig to ganger årlig. 

Derfor tenker vi nøye igjennom alt vi formulerer 

på papir. Vi diskuterer oss fram til det mest korrekte 

og presise. Dette sendes jo videre og blir 

stående i årevis, sier Knutsen. 

Utdanningsforbundets lønnspolitikk sentralt 

diskuteres i klubben. 

– Det har ikke alltid vært like lett å forstå prioriteringene. 

Men solidariteten blant lærere er 

sterk. Får vi vite at en gruppe har sakket akterut i 

lønn, og denne gruppa er prioritert, har vi forståelse 

for det, sier Ingjerd Knutsen og får nikk fra 

sine to kolleger. 

De siste årene har klubben også diskutert mye 

rundt lokale forhandlinger. 

– Strategien har vært å legge vekt på objektive 

kriterier og prioritere funksjoner og grupper 

framfor enkeltlærere, sier klubblederen. 

– Har dere fått gjennomslag for dette i kommunen? 

– I stor grad. De lokale forhandlingene har 

> Medlemmene i grunnskolen, lederne unntatt, utgjør nesten halvparten av 

medlemsmassen og er derfor den største gruppen i undersøkelsen. Med pedagogiske 

stillinger i barnehagene og i videregående opplæring utgjør de tre firedeler i 

utvalget. Medlemmer i lederstillinger utgjør åtte prosent av medlemmene. Medlemmer 

i andre typer stillinger utgjør ni prosent. Pensjonistmedlemmene er ikke med i 

undersøkelsen. 

fungert greit her, sier Moltzau-Andersen. 

Skjermer fritiden 

Et annet tema er arbeidstidsavtalen, både sentrale 

og lokale bestemmelser. 

– Mange kvinner jobber i redusert stilling når 

de har småbarn. Da gjelder det å finne fram til 

ordninger som fungerer i praksis, sier Knutsen, 

som akkurat nå jobber 80 prosent. 

– Klarer dere å skjerme fritiden? 

– Hvis man lar være å svare på e-post og sms 

utenom arbeidstiden, aksepteres det at også 

lærere har fritid. Men begynner du å svare, får 

du oftere flere henvendelser, sier Knutsen. 

Unge lærere uten egne barn kan ha større problemer 

med å sette grenser, bekrefter den yngste 

av lærerne, Silje Bøkestad. 

– Jeg har nok hatt litt lett for å jobbe etter 

arbeidstid, sier Bøkestad som har 1. trinn. 

Ellers står god tid til kjerneoppgavene og flere 

kvalifiserte pedagoger høyt på ønskelista. Plassmangel 

er et problem på Slattum skole. Barnetal- 

14

skal kunnskapsminister kristin Halvorsen treffe blink i skolepolitikken, bør hun satse på å gi lærerne flere kolleger og bedre tid. Det mener 

Anne-Cesilie Moltzau-Andersen, Ingjerd knutsen og silje Bøkestad. 

let stiger i kommunen. På tredje trinn deler tre 

lærere ansvaret for tre klasser, men disponerer 

bare to klasserom. 

– Rent praktisk er dette krevende. Det samme 

gjelder på flere trinn, sier klubblederen. 

Elevgruppene kontaktlærer har ansvar for ved 

Slattum skole, varierer fra 10–11 til 27. 

Skolen fra 1934 har fått tilbygg i flere faser, 

sist i 1997. 

– Skal vi få flere klasserom, må vi ta heimkunnskaps- 

og sløydrommet, påpeker Knutsen. 

Leser Utdanning 

På spørsmål om hva de synes om forbundets 

kurs og skolering, vanker det ros. 

– Vi har fått interessante kurstilbud, god skolering 

av tillitsvalgte og nyttig innføring i lokale 

forhandlinger. Og kontakten med lokallagsleder 

og hovedtillitsvalgt er god. Vi får en følelse av 

at vi gjør en viktig jobb og blir sett, sier klubblederen. 

– Hvor henter dere informasjon fra Utdanningsforbundet? 

– Først og fremst i papirutgaven av Utdanning. 

Av og til leser vi også forbundets og Utdannings 

nettsider. Men for oss er PC-en mest et 

arbeidsverktøy. Når vi kommer hjem, liker vi å 

lese på papir, sier klubblederen. De to andre er 

enige. 

– Nettet bruker vi først og fremst til å lete opp 

ting, sier Knutsen. 

Temahefter fra forbundet settes i bokser på et 

sted der alle kan finne dem. De er nyttige som 

oppslagsverk, mener de tre lærerne. 

På spørsmål om rekruttering av nye tillitsvalgte 

blir det stille et kort sekund. Det er ikke 

alltid så lett å finne noen som vil bruke tid på 

tillitsverv. Ingjerd Knutsen har en mor som har 

vært lærer og tillitsvalgt på samme skole, så hun 

ble tidlig valgt som klubbleder. Moltzau-Andersen 

etterfulgte henne etter to år og har nå sittet 

i fire. Silje Bøkestad rister på hodet når vi spør 

om hun er neste: 

– Jeg tror ikke jeg passer så godt til det. Jeg 

synes det er litt skummelt, sier hun. 

Klubbmøtene på Slattum skole holdes en 

gang i måneden. Oppmøtet er bra. 

– Samarbeidet mellom skoleledelse, lærere og 

tillitsvalgte fungerer godt, sier klubbleder. 

De tre lærerne er opptatt av nyrekruttering til 

yrket og fra i år har skolen en mentor for nyutdannede. 

På spørsmål om de kunne tenkt seg en 

mentor da de selv begynte, er svaret et klart ja. 

Kommunens ordfører tilbyr nyansatte pedagoger 

skipakke og badering. Det fikk skiesset 

Odd-Bjørn Hjelmeset til å tilby gratis skikurs. 

Han har barna sine på Slattum skole. > 

15


tema.medlemsundersøkelsen 

Lederne 

minst fornøyde 

Ni av ti medlemmer i Utdanningsforbundet er 

svært eller ganske fornøyd med den hjelpen de 

har fått av lokalt tillitsvalgte. Tre av ti medlemmer 

har imidlertid vurdert å melde seg ut de siste tre 

årene fordi de synes forbundet har for lite fokus 

på deres interesser eller fordi de er misfornøyde 

med lønnspolitikken. 

TeksT: Liv Skjelbred 

> Størst er misnøyen blant lederne. Dette kommer 

fram i den ferske medlemsundersøkelsen 

utført av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra 

Utdanningsforbundet. 

Lønns- og arbeidsvilkår viktigst 

Sju av ti er medlem av Utdanningsforbundet for 

å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen. Mer 

enn halvparten er medlemmer fordi forbundet 

ivaretar deres lønnsinteresser. En av tre mener at 

man prinsipielt skal være fagorganisert. 

Svarene viser at forbundet står sterkest i barnehage 

og skole, men har utfordringer jo høyere 

opp i utdanningssystemet man kommer, og der 

det er konkurrerende organisasjoner. 

På de arbeidsplassene der Utdanningsforbundet 

har tillitsvalgt, holdes det regelmessige 

klubbmøter. Mer enn ni av ti medlemmer oppgir 

at lønns- og arbeidsvilkår er oftest på dagsorden. 

Tema nummer to er arbeidstid og dernest 

arbeidsmiljø og trivsel. 

Misfornøyd med lønna 

Halvparten av medlemmene ved høgskoler og 

universiteter og medlemmene uten lederstillinger 

i barnehagene svarer at de ikke er fornøyde 

med lønna. Et stort flertall av medlemmene støtter 

likevel opp om forbundets lønnspolitikk. De 

mener forbundet framstår som en viktig bidragsyter 

i faglig-pedagogisk og utdanningspolitisk 

debatt, at forbundet er en viktig samfunnsaktør 

og bidrar til økt yrkesstolthet blant sine medlemmer. 

Likevel sier fire av ti seg enige i at det er 

stor avstand mellom det de er opptatt av og det 

forbundet er opptatt av. 

Høyere lønn for å bli 

Hvert sjette medlem sier at de ikke tror de kommer 

til å pensjonere seg i det yrket de har i dag, 

men i et annet. Kun 12 prosent av medlemmene 

sier de vil fortsette i yrket til de er 67 år eller mer. 

Men andelen som sier at de vil gå over i et annet 

yrke, minker betydelig når de nærmer seg 50 år. 

De som tenker seg at de vil gå over i et annet 

yrke, blir spurt om hva som skal til for å bli i 

yrket. Fire av ti svarer at høyere lønn kan få dem 

til å bli, bortimot tre av ti svarer å fokusere på 

kjerneoppgavene i yrket. Blant de barnehageansatte 

oppgir seks av ti at de kan tenke seg å gå 

av som 62-åringer. Tilnærmet samme verdier er 

oppgitt for grunnskole og videregående skole. 

Blant de universitets- og høgskoleansatte medlemmene 

oppgir halvparten at de vil gå av som 

62-åringer. 

Medlemmene som har oppgitt at de vil slutte 

tidlig, blir også spurt om hva som skal til for at 

de skal fortsette. Fire av ti oppgir at høyere lønn 

kanskje kan få dem til å bli. Bortimot tre av ti sier 

at mulighetene til å fokusere på kjerneoppgavene 

i yrket er det viktigste. Dernest kommer mulighet 

til etter- og videreutdanning, egen helsesituasjon, 

mulighet for å fortsette i redusert stilling med full 

lønn, mindre barne- og elevgrupper og diverse 

forhold knyttet til arbeidsmiljøet. 

Tre av ti vurderte utmelding 

Rundt tre av ti medlemmer svarer at de har vurdert 

å melde seg ut i løpet av de tre siste årene. 

Blant ledere og mellomledere har nær fem av ti 

vurdert dette. Flere i videregående og barnehage 

enn i grunnskolen har vurdert utmelding. Dette 

er omtrent det samme resultatet som i 2007 og 

2004. Særlig på arbeidsplasser med alternative 

tilbud vurderer flere medlemskap i en annen 

organisasjon. 

Over halvparten av dem som har vurdert 

utmelding, oppgir som årsak at forbundet ikke 

ivaretar deres yrkesgruppe godt nok, mens hver 

tredje krysset av for dette i 2004. Blant dem som 

jobber i barnehage oppgir to av tre dette som 

årsak, blant de ansatte i grunnskolen en av tre. 

Blant skolelederne krysser seks av ti av for dette. 

I videregående oppgir nær halvparten dette som 

grunn. 

Samlet er nær halvparten av dem som har 

vurdert å melde seg ut, misfornøyd med lønnspolitikken. 

Like mange synes kontingenten er for 

høy og at de får for lite igjen for pengene. Rundt 

en tredjedel er provosert over enkeltsaker eller 

uttalelser fra forbundet. 

Fornøyde med hjelpen 

Tidligere undersøkelser har vist at medlemmene 

i stor grad ber tillitsvalgte om hjelp og at det store 

flertallet er fornøyd med dette. I 2010 oppga 

rundt fire av ti medlemmer at de har søkt hjelp 

Mer tid til kjerneoppgaver kan få flere lærere 

til å bli i skolen. 

Arkivfoto: Tom-Egil Jensen 

hos tillitsvalgte, andelen er størst i videregående 

opplæring. Lokal lønn, andre lønnsspørsmål, 

rettigheter i arbeidsforhold og arbeidstid er de 

vanligste årsakene til å søke hjelp. Flertallet er 

fornøyd med hjelpen. 

Viktig informasjonskilde 

Fire av fem medlemmer oppgir at bladet Utdanning 

er en svært viktig eller viktig informasjonskilde 

om forbundet. Bladet holder dermed stand 

fra tidligere undersøkelser. Hvert tredje medlem 

synes at nettutgaven av Utdanning er viktig, en 

økning på 11 prosentpoeng fra 2007. Sju av ti 

oppgir allmenn presse, radio og TV-oppslag 

som viktig. Nesten like mange svarer at skriftlig 

informasjon og oppslag fra tillitsvalgte er viktig. 

Gruppen som sier de leser nyheter på forbundets 

nettside en gang i måneden er doblet fra 2007. 

16

Fungerer best lokalt 

– Utdanningsforbundet er i en heldig situasjon 

med oppegående medlemmer og aktive tillitsvalgte, 

sier forsker Bård Jordfald. 

> – Skuta ligger på rett kjøl. Utdanningsforbundet 

har all grunn til å være fornøyd, sier Bård 

Jordfald, forsker i Fafo, som sammen med Kristine 

Nergaard har utført undersøkelsen. 

– Hva er utfordringene? 

– At såpass mange ledere vurderer å melde 

seg ut. At ledere og ikke-ledere er i samme 

organisasjon, og hvordan håndtere dette, er 

ikke unikt for Utdanningsforbundet. Konkurransen 

versus de andre organisasjonene varierer 

også mellom medlemsgruppene. Jo høyere opp 

i utdanningssystemet, jo sterkere blir konkurransen 

fra de andre. På litt lengre sikt skal man 

heller ikke se bort fra sterkere konkurranse om 

studentmedlemmene. 

Jordfald mener det lokale arbeidet fungerer 

godt. 

– Med unntak av de aller minste barnehagene 

har forbundet en sterk lokal tilstedeværelse. 

Medlemmene går på møter, deltar og bruker 

det lokale apparatet. Også de tillitsvalgte trives 

og de fleste vil fortsette i vervet. 

– Vi ser at bruken av forbundets og Utdannings 

nettsider øker. Vi vet ikke her om det skyldes 

at folk har blitt flinkere og mer vant til å 

bruke nettet eller om kvaliteten på nettsidene er 

Bård Jordfald. 

Foto: Privat 

blitt bedre eller om 

det er en kombinasjon 

av dette. 

– Er det noe som 

overrasker deg? 

– Usikkerheten 

blant de eldste 

medlemmene når 

det gjelder egen 

pensjonsalder. At de 

yngre er usikre, er 

forståelig, men blant 

medlemmene tidlig i 

sekstiårene er fortsatt tre av ti usikre på hva de 

vil velge å gjøre. Trolig tar mange ett år av gangen. 

Da blir det utfordrende både for forbundet 

og arbeidsgiver å skape en seniorpolitikk. 

Han mener forbundet bør være fornøyd med 

at åtte av ti medlemmer av Pedagogstudentene 

(PS) sier at de sannsynligvis blir medlemmer 

etter endt utdanning. Gjennom PS og medlemsbladene 

får studentmedlemmene innblikk 

i framtidig yrkesliv og sosialiseres inn i 

en yrkestilværelse der forbundet spiller en sentral 

rolle. 

– I videregående skole er det ikke så mange 

som kommer inn som studentmedlemmer. Her 

tar man selv kontakt eller blir vervet av tillitsvalgte. 

God gammeldags verving skal en aldri 

undervurdere, sier Jordfall til Utdanning. 

– står sterkt blant medlemmene 

– Det viktigste medlemsundersøkelsen viser er 

at Utdanningsforbundet fortsatt står sterkt blant 

medlemmene. Det er lite indre uro og stor oppslutning 

om forbundets politikk. 

> Slik tolker sentralstyremedlem Hege Valås 

undersøkelsen. 

Valås mener undersøkelsen gir et tydelig 

bilde av at forbundet har et sterkt tillitsvalgtapparat. 

– Fire av ti medlemmer oppgir at de får hjelp 

av sin tillitsvalgte. Ni av ti oppgir at de blir kalt 

inn til klubbmøter. Unntaket er barnehagene 

hvor det er lavere aktivitet. Møter i lokallag og 

kurs samler mange medlemmer, og dette er 

arenaer hvor ledere deltar i større grad enn de 

øvrige medlemsgruppene. Som tidligere undersøkelser 

også har vist, er det deltakelse i klubb 

på arbeidsplassen som særlig oppleves som 

utfordrende for ledermedlemmene. 

Hun synes det er interessant at studentmedlemskap 

er den viktigste rekrutteringskanalen 

for medlemmer i barnehage og grunnskole. I 

videregående skole og universitets- og høgskolesektoren 

blir de i større grad vervet av tillitsvalgt 

eller melder seg inn selv. Det mener hun også 

er interessant, for det er her forbundet møter 

konkurrerende organisasjoner. 

– Dette er viktige funn som vi må ta med oss 

i vårt arbeid med verving. 

– Nytt i denne undersøkelsen er spørsmål 

rundt hvor lenge folk har tenkt å jobbe. Blant 

dem over 50 år varierer svarene sterkt. Det er 

tankevekkende at bare 10 prosent i barnehagene 

tror de vil fortsette til de er 67, mot 42 prosent 

i universitets- og høgskolesektoren. 

– Hva ser du som de største utfordringene? 

– 40 prosent av medlemmene oppgir at 

Hege Valås. 

Arkivfoto: Kirsten Ropeid 

de i løpet av de to 

siste årene har vurdert 

å melde seg ut. 

Høyest er andelen 

blant lederne. Disse 

funna må vi ta på 

alvor. De fleste oppgir 

at manglende 

ivaretakelse av egen 

yrkesgruppe er den 

viktigste grunnen. 

Ledermedlemmenes 

situasjon er ikke 

ukjent for oss. Men vi har gjort og gjør viktige 

tiltak for å styrke ivaretakelse av denne gruppa. 

For eksempel vil den sterke profesjonssatsingen 

vi nå har, gagne lederne. Og forbundet trenger 

lederne i utviklingen av en sterkere profesjonsorganisasjon, 

sier Valås. 

17


litt av hvert. 

Norad-statistikk 

til skolebruk 

2011 er FNs internasjonale 

kjemiår 

> FNs generalforsamling vedtok 

for tre år siden at 2011 skal være 

kjemiens år. FN-organisasjonen 

Unesco og Iupac (International 

Union of Pure and Applied 

Chemistry) skal samarbeide om 

prosjektet. 

Norsk kjemisk selskap (NKS) 

har påtatt seg ansvaret for gjennomføringen 

av det internasjonale 

kjemiåret i Norge. Det vil være 

naturlig at temaer som tas opp i 

forbindelse med kjemiåret, også 

får oppmerksomhet i skolen, og da 

spesielt i naturfag- og kjemiundervisningen. 

Et viktig mål for NKS er å vise 

allmennheten i Norge den store 

betydningen kjemi har for menneskenes 

materielle og kulturelle 

utvikling, både historisk og i framtida. 

Man skal også få fram at det er 

en direkte sammenheng mellom 

økt satsing på kjemisk vitenskap 

og mulighetene for å finne kreative 

løsninger på verdens ressurs-, 

helse- og miljøproblemer. 

Det er i år hundre år siden det 

internasjonale forbund av kjemiske 

selskaper ble stiftet – forløperen 

til Iupac. Det er også hundre år 

siden Marie Sklodowska-Curie fikk 

Nobelprisen i kjemi. 

Av William Gunnesdal 

Samlet inn 100.000 til Nairobi 

> Norad har lagt ut en ny statistikkportal 

som gir enkle oversikter 

over hva norske bistandskroner 

går til. Portalen er enkel å bruke, 

og her kan man laste ned både 

grafikk og tall til rapporter, presentasjoner 

og nettsider. 

Tanken er at både elever, 

lærere, forskere, journalister, politikere 

og bistandsfolk kan benytte 

seg av disse statistikkene. 

Alle tall og land fra 1960 og til 

i dag som har fått bistand, er lagt 

inn i portalen. Som bruker kan 

man søke seg fram og be om statistikk 

innenfor de tidsperioder, 

bistandssektorer og geografiske 

områder man ønsker. Man kan 

også få opplysningene visualisert 

på den måten man ønsker seg, 

som kart, grafer, grafikk og så 

videre. Kjapt og enkelt kan man 

eksempelvis få opp et kart som 

viser hvilke land som mottok 

mest norsk bistand innenfor 

spesifikke områder en bestemt 

tidsperiode, og man kan få en graf 

over hvor mye bistand et spesielt 

land har mottatt de siste 20 årene. 

Norad ønsker med satsingen 

å bidra til full åpenhet om norsk 

bistand og økt innsyn i forvaltningen. 

All norsk bistand i tall finner 

du på http://norad.no/statistikk 

Av Lena Opseth 

«Bare en vei fører til lykke, og det er å holde 

opp å bekymre seg over ting som vi ikke kan 

beherske med vår vilje.» 

Epiktetos (ca. 55-ca. 135), gresk filosof 

Emilie Engstrøm, Ellen Winstrup (rektor), Hannah Elisabeth Berget, Jenny 

Røste, Trygve Hval Andersen, Erlend Staberg og Gisle Grahl Jacobsen. 

Foto: Drammen videregående skole 

> Drammen videregående skole 

samlet inn 100.000 kroner, og nå 

reiser flere elever til Nairobi for å 

hjelpe. Turen til Pumwani-slummen 

i Nairobi starter 23. februar. 

Da reiser fire elever og fire ledere 

til det afrikanske landet. Turen er 

første utvekslingsbesøk i et langsiktig 

solidaritetsprosjekt som 

skolen etablerte forrige skoleår, 

skriver Buskerud fylkeskommune 

på sine nettsider. 

I mai 2010 fikk Drammen 

videregående skole besøk av to 

ungdommer og tre ungdomsledere 

fra St. John's Community 

Centre i Pumwani. Besøket 

resulterte i at det ble undertegnet 

en samarbeidsavtale mellom 

Drammen videregående skole 

og St. John's, og turen som nå 

planlegges til Kenya, er første 

gjenbesøk. 

– Dette prosjektet er en del 

av skolens internasjonaliseringsarbeid, 

og det handler om 

solidaritet og utvikling, men også 

om å dele erfaringer og knytte 

relasjoner mellom ungdommer 

i Pumwani og Drammen, sier 

mellomleder og initiativtaker til 

prosjektet, Gisle Grahl-Jacobsen. 

En del av avtalen gikk ut på at 

de norske elevene skulle utføre 

en dags solidaritetsarbeid, og her 

kom det inn 100.000 kroner. 

Pengene skal gå til å gi flere ungdommer 

i Pumwani videregående 

utdanning. 

– Målet er at dette utviklingsog 

solidaritetsprosjektet skal følge 

Drammen videregående skole i 

mange år framover. Litt av hensikten 

med besøket nå, er å knytte 

tettere kontakt og se prosjektene 

der nede på nært hold, forklarer 

mellomleder Erlend Staberg, som 

nå er ansvarlig for prosjektet. 

18

To nye fag ut på høring 

Les meir på Utdanningsnytt.no 

> Mange artiklar i Utdanning kan du fi nne vesentleg lengre versjonar 

av i Utdanning si nettutgåve, Utdanningsnytt.no. Særleg gjeld dette 

nyhende og debatt. Nyheitsbiletet i skule og barnehage vert oppdatert 

dagleg, og med langt fl eire artiklar enn det vi får plass til i bladet. På nettet 

kan du også følgje med og delta i aktuell debatt. 

Legg inn Utdanning som startside, så vil du automatisk få nettutgåva 

opp når du opnar nettlesaren. Korleis du gjer det, er avhengig av nettlesaren 

du har. Her er oppskrifta for Internet Explorer og Firefox. 

Explorer: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Alternativer for 

Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». 

Firefox: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Innstillinger», 

klikk på «Bruk åpen nettside» under fanen «Hovedside». 

Du kan også lagre Utdanningsnytt.no som favoritt. Dette gjer du ved å 

klikke samtidig på «Ctrl» + «D» medan du er på nettstaden. Dette fungerer i 

dei aller fl este nettlesarar. 

Problem? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf. 24 14 22 

09, e-post ps@utdanningsnytt.no). 

> Utdanningsdirektoratet har sendt 

på høring forslag om etablering av 

reipslagerfaget og felemaker som 

nye lærefag, og frist for innsending 

av høringsuttalelsene er 30. april. 

Forslaget om reipslagerfaget 

har sin bakgrunn i en søknad fra 

Hardanger fartøyvernsenter, men 

søknaden om felemakerfaget har 

sin bakgrunn i en søknad om nytt 

lærefag i videregående opplæring 

fra Ole Bull Akademiet. 

Hardanger fartøyvernsenter har 

Felemakerfaget er foreslått 

som et eget fag i videregående 

opplæring. Foto: SXC 

siden 1999 vært opptatt av å etablere reipslagerfaget som et eget 

fag ut fra behovet for å ivareta og videreføre kunnskapen i dette 

håndverket. 

Søknaden om felemakerfaget har tatt utgangspunkt i en situasjonsrapport 

om de norske instrumentbyggertradisjonene. (Aksdal, 

Bitustøyl, Kværne 2009) Hovedkonklusjonen i rapporten skisserer fi re 

satsingsområder for framtidige tiltak for å stimulere de tradisjonelle 

instrumentbyggertradisjonene i Norge: Utdanning, spesialisering/ 

fordypning, prosjektstøtte og informasjon. 

Utvalget som har utarbeidet rapporten erkjenner at det for en 

rekke av de tradisjonelle instrumentmakerhåndverkene ikke vil 

være behov for en egen yrkesutdanning. Derimot vil felemakerfaget 

være egnet som et eget fag på linje med andre håndverksfag i 

videregående opplæring. 

Faget er foreslått å bygge på Vg1 design og håndverk og skal 

tilbys som særløpsfag, det vil si ett års opplæring i skole etterfulgt av 

tre år som lærling i bedrift (1+3-modellen). 

Kompetanse for kvalitet – Videreutdanning for lærere 

Husk søknadsfristen 15. mars! 

For mer informasjon: www.udir.no/videreutdanning 

19

klok musikal om klim 


mitt tips. 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om 

dramatisering av miljøproblemer. 

På scenen kjemper vindkraft, vannkraft, atomkraft, bølgekraft, solenergi og kullkraft. Elever ved Eide 

skole øker miljøbevisstheten gjennom pilotprosjektet «Barnas klimakonferanse». 

TeksT og foTo: Marianne Ruud 

> Miljøengasjementet er levende når 60 elever 

fra 5. 6. og 7. trinn på Eide skole i Homborsund 

i Grimstad øver inn miljømusikalen «Barnas 

klimakonferanse» i gymsalen. Temaer som kan 

bidra til å løse klimautfordringene, belyses gjennom 

sang, dans og drama. 

– Det er mye jobb å huske alle replikkene, sier 

hovedrolleinnehaver Thomas Johan Frigstad (10). 

Han spiller miljøbevisste Gobi, som sammen 

med Katla, spilt av Thea Borgen (10), vinner en 

reise til København som observatører ved en stor 

klimakonferanse. 

Ikke rart premierenervene er frynsete denne 

20

a 

morgenen i november 2010. I løpet av noen 

timer skal elevene gjennom både generalprøve 

og premiere. Til sistnevnte er både lærere, foreldre, 

søsken, ordføreren og andre interesserte 

invitert. 

– Vi har hatt veldig kort tid til å øve inn tekster, 

sanger danser og alt vi skal gjøre på scenen. Og 

vi som spiller flere roller, har veldig kort tid til å 

skifte kostymer underveis. Men vi har lært mye 

Demonstranter utenfor lokalene til klimakonferansen 

i københavn. fra venstre; Anita 

schjølberg, Martin Homestad Thorsen, Ingrid 

svendsen, Mathias svendsen og Caroline 

Voreland enger. 

både om å spille i en musikal og miljøspørsmål. 

Og jeg synes det er fint å få vist fram at barn kan 

spille ulike roller, sier Cathrine Marie Ask Nilsen 

(12). I musikalen spiller hun blant annet miljøvernminister 

Sol Kullstad og to andre roller. 

– Vi bryr oss om miljøet. Det er jo vi som skal 

overta. Derfor er det lett å engasjere seg, sier 

Anders Kristoffer Voreland (12). Han spiller rektor 

og to andre roller. 

Miljøbevisstheten vokser fram 

Tekst og musikk er laget av Kjersti Østnes Eggum. 

Hun instruerer også elevene. Østnes Eggum er 

utdannet pedagog og har mange år bak seg som 

lærer i hjemkommunen Sørum i Akershus. 

Denne formiddagen løper Østnes Eggum fra 

scenen til garderoben og tilbake til scenen i et 

forrykende tempo. Generalprøven nærmer seg, 

og detaljene skal sitte. 

I første del av musikalen konkurrerer elever 

ved «Grønnengen skole» om å holde beste miljøappell. 

Rektor introduserer miljøvernminister 

Kullstad som annonserer at Gobi og Katla er vinnerne. 

På klimakonferansen i København møter 

de to både demonstranter, politi og presse. Utenfor 

bygningen der konferansen foregår, framføres 

danser fra flere land. Både irsk riverdance, 

norsk halling, amerikansk hip hop og linedance, 

australsk didjeridoo og afrikanske djember er 

representert. Danseinstruktør Marikken Heitkøtter 

Bratlie har tatt turen fra Oslo for å instruere 

«BARNAS 

KlIMAKONFERANSE»: 

> «Barnas klimakonferanse» prøves ut 

på fire skoler. Først ute var elever på 5. 

6. og 7. trinn ved Eide skole i Grimstad i 

Aust-Agder, november 2010. I slutten av 

februar 2011 står 7. trinn ved to skoler i 

Vågå i Oppland for tur, og så elever på 8. 

trinn ved en skole i Åndalsnes i Rauma i 

Møre og Romsdal. Deretter skal læremidler 

ferdigstilles. De knytter arbeidet med 

musikalen og miljøtemaet til læreplanene 

i ulike fag på mellom- og ungdomstrinnet. 

Når utprøvingen er over, får elever 

fra hele Norge tilgang. Prosjektet har 

fått økonomisk støtte fra Musikk i Skolen, 

Naturfagsenteret og Akershus Energi. 

Kunnskapsdepartementet støtter utviklingen 

av læremiddelpakken. 

kjersti Østnes eggum og Marikken Heitkøtter 

Bratlie fikk velfortjent applaus. 

elevene på Eide denne uken. Elevene gisper av 

begeistring når Heitkøtter Bratlie viser dem sine 

avanserte hip-hop-trinn på scenen. 

Blant musikalens skurker finner vi Dollar og 

Pund som har tjent seg rike på olje og gass. De 

er opptatt av penger og vakre kvinner framfor 

klima og miljø. En reporter fra NRK intervjuer 

professor Tran som forklarer – eller bortforklarer 

– klimakvoter og olje- og gassutslipp. 

– Elevene må jobbe med begrepene i forkant, 

særlig de yngste, sier Østnes Eggum. 

Rektor og lærere med 

Barnas klimakonferanse er en musikal for og 

med barn der temaet er miljøvern og energiforbruk 

og hva den enkelte selv kan bidra med. 

Ideen er at skolene i forkant skal få læremidler 

med manus, CD og instruksjons-DVD, samt oppgaver 

til for- og etterarbeid i samfunnsfag, norsk, 

naturfag, matematikk, musikk, kroppsøving og 

livssynsfaget. Lærere og elever ved Eide skole testet 

ut en tidlig versjon av læremiddelpakken. 

– Vi har jobbet med miljø i ulike fag hele 

uken, og vi skal fortsette etter musikalen. Selv 

om vi har hatt kort tid, synes jeg gjennomføringen 

gikk bra, sier kontaktlærer og kulturildsjel 

Sølvi Kleiva Ugland. Hun har satt opp musikal 

med elever før. 

– Vi har gjort noen endringer i manus. Det var 

viktig å ha passende oppgaver til alle 60 elever, 

sier Kleiva Ugland, og får støtte av prosjektansvarlig 

ved skolen, Eirik Haakestad. 

Kleiva Ugland var også stadig å se i garderoben, 

der hun var med på å passe på at alle elever 

fikk på seg rett kostyme til rett tid og at de hadde 

tekst og roller klart for seg. 

Venstreordfører Hans Antonsen var begeistret 

over forestillingen og delte ut roser til deltakerne 

på slutten av forestillingen. Ordføreren 

fikk i 2010 kommunestyret i Grimstad til å vedta 

skjerpede klimakrav. Det førte til applaus fra deltakerne 

i «Barnas klimakonferanse». 

mr@utdanningsnytt.no 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre? 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. 

Merk e-posten «Mitt tips». 

21


reportasje. 

– Vil lage «næringsliv 

Næringslivet i Rogaland hjelper skolen med yrkesveiledningen. På Statoil får elever fra fem videregående 

skoler ta prøver av blåskjell. 

TeksT og foTo: Sonja Holterman 

> – Noen som vil prøve? Forsker Sjur Vingen 

fra Iris (International research institute of Stavanger), 

ser på elevene rundt seg. 

Sanne Risbakk rekker opp hånda. Hun får en 

sprøyte og et blåskjell i hendene. 

Iris overvåker det marine miljøet ved å spørre 

dem som bor der. Denne gangen et blåskjell. 

Sanne åpner skjellet så vidt med et verktøy, 

stikker sprøyta inn og trekker den opp. Innholdet 

helles i et lite reagensrør. En prøve som kan 

fortelle hvordan blåskjellet har det. 

Elevene fra videregående skoler i Stavanger 

og Sola får praktisk yrkesveiledning denne 

sanne Risbakk tar prøve av et blåskjell. forsker sjur Vingen fra forskningsbedriften IRIs Biomiljø overvåker arbeidet. 

22

ets skolesekk» 

dagen. Statoil er vert, men Force og Rogaland 

fylkeskommune er arrangører. Force står for 

Forum for reservoir characterization, reservoir 

engineering and exploration technology cooperation. 

– Er ikke yrkesveiledning egentlig en oppgave for 

skolen? 

– Skolene har ikke nok tid til yrkesveiledning. 

Det er det ene. Det andre er at den ofte 

kommer for sent, sier Ute Schneider Lynghjem. 

Hun er karrièreveileder i opplæringsavdelingen 

i fylket. 

Elevene går første året på videregående skole 

og det er nå de skal velge retning. Etter denne 

dagen håper arrangørene at flere velger fysikk, 

kjemi, biologi, matematikk, geofag, teknologi og 

forskningslære. 

– Vi knytter yrkene til de enkelte fagene, slik 

at det blir tydeligere for elevene hva de faktisk 

kan bli hvis de velger matematikk, sier Lynghjem. 

Elevene blir ønsket velkommen av unge 

yrkesutøvere som alle har valgt realfag. Disse 

er i arbeid hos IVAR (vann-, avløps- og renovasjonsselskap), 

Seadrill (boreentreprenørselskap), 

Statoil, IRIS og andre steder der de bruker realfagene 

fra videregående skole. 

Men målet er ikke å få alle inn på realfag. 

– Vi vil tenne en gnist hos dem som kunne 

tenke seg en av disse jobbene, men som ikke 

hadde trodd de var realfagtypen, sier Lynghjem. 

Makt til å velge 

Force er et samarbeidsforum for olje- og gassselskap 

og -myndigheter i Norge. Deres mål med 

samarbeidet med skolen er klart. 

Michelle skjæveland (t.v.) og Marit. g. Tindeland 

holder en vannprøve som er renset hos 

IVAR, et vann-, avløps- og renovasjonsselskap. 

Hun ønsker et lignende opplegg for språk og 

samfunnsfag. 

– Vi vil lage «Næringslivets skolesekk», slik 

som vi har den kulturelle skolesekken (nasjonal 

satsning der målet er å gi elever kulturelle opplevelser, 

red. anm.). 

> – Næringslivet har behov for folk med realfag. 

Nå vil elevene forhåpentlig bli inspirert til å se 

hva de kan bli, sier Kjell Sigve Lervik, leder i 

Force. Han mener det har vært for lite søkelys 

på jobbmuligheter. 

– Det er motiverende å se hvilke fag og yrker 

det er behov for. Det var ingen som sa til meg 

at dersom jeg valgte realfag, kunne jeg bli geolog 

og oppleve så masse spennende. Det vil vi 

gjerne fortelle disse elevene, sier Lervik. 

Samarbeidet kalles Ring, og står for realfag, 

inspirasjon, næringsliv og glede. 

– Vi har flere stasjoner rundt på bygget hvor 

ulike firma viser hva de jobber med. Vi håper 

elevene får se at det er en sammenheng mellom 

kompetansemålene i ulike realfag og aktivitetene 

i næringslivet, sier karrièreveileder i Rogaland 

Ute Schneider. 

I Rogaland har om lag 830 elever valgt realfaglig 

fordypning andre året på videregående skole. 

Ring planlegger å lage et lignende tilbud til 

disse elevene også. 

– Det er viktig for næringslivet å komme på 

banen tidligere enn vi har gjort. I dag er det mest 

vanlig at bedrifter besøker universitetene for å 

rekruttere studenter derfra. Men ved å begynne 

allerede på videregående kan vi få flere gjennom 

disse tre årene, og over til realfagstudier, sier 

Lynghjem. 

På stasjon 3 står Sanna og smiler. Om hun 

ikke velger realfag, har hun i alle fall hatt en 

fin dag. 

– Dette var kjempekjekt, sier hun. 

sh@utdanningsnytt.no 

Drømmer du om å bli 

fransklærer? 

Årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter 

ved Universitetet i Caen byr på 

en unik kombinasjon av språk, litteratur 

og kulturkunnskap i landet der språket 

blir snakket. 

Studiet passer ypperlig for lærere som 

søker nye utfordringer – kanskje kan 

familien bli med? 

For studenter er det en perfekt måte å 

lære seg språket, og få undervisningskompe 

tanse på kjøpet. Søkerne må ha 

C-språk eller tilsvarende, og generell 

studiekompe tanse. 

Studiet tilbys av Universitetet i Oslo, gir 

60 studie poeng og inkluderer fagdidaktikk 

som gir undervisningskompe tanse. 

Årskurset er godkjent av Låne kassen. 

Mer informasjon finner du på 

www.studeriutlandet.no/frankrike 

Søknadsfrist 8. april 2011 

23


portrettet. 

Hvem: Klausine Røtnes (61) 

Yrke: Forlagsmedarbeider. 

Bakgrunn: Hovedfag i 

førskolepedagogikk. 

Aktuell: Har avslutta 24 år som 

redaktør av Barnehagefolk. 

Observerer 

alvoret 

– Når jeg kravler rundt med kameraet midt i 

leken, er det alvoret som fester seg. Barn i lek er 

barn i stort alvor, sier Klausine Røtnes. 

TeksT: Kirsten Ropeid 

FoTo: Tom-Egil Jensen 

> I en leder i bladet Barnehagefolk i 2001 skreiv 

redaktør Klausine Røtnes at å observere andre, er 

også å observere oss selv. 

– Jeg blir bare mer og mer interessert i å 

observere barn; av å prøve å fange inn hvordan 

de leker, hva de sier og hva de er opptatt av. Og 

med kameraet ser jeg med nye øyne. Da ser jeg 

alvoret, sier hun. 

Hun har nå slutta etter 20 år som redaktør 

for bladet med mottoet at det skal være av førskolelærere 

for førskolelærere. Snaut fire tusen 

abonnenter søker inspirasjon i bladet fire ganger 

i året. Fortsatt arbeider hun med utgivelser 

av bøker for forlaget Pedagogisk forum, og hun 

fotograferer for Barnehagefolk. 

– Ja, Jeg sier det sånn. Jeg fotograferer, jeg er 

ikke fotograf, sier hun. 

Utdannings fotograf har sittet fascinert i 

sofaen som Klausine Røtnes’ sjømannsfar hadde 

med seg hjem en gang på femtitallet. Vi er i en 

gammel villa på Blindern, rett ved Universitetet 

i Oslo. 

– Et praktisk sted å bo for et ektepar uten sertifikat, 

sier husfruen. 

Fotografen har beundra den vakre stua med 

gamle, tidløse møbler og moderne kunst, og han 

har fulgt vintersola som raust stråler inn fra tre 

kanter. Nå er lysstråler og skygger der han vil ha 

dem, og han griper kameraet. Klausine Røtnes 

synes åpenbart det er moro å jobbe på andre sida 

av linsa. 

– En kunstner skal ha sagt at et portrett er 

et bilde der det alltid er noe galt med munnen, 

bemerker hun likevel tørt når vi er tilbake i intervjuet. 

Det er tid for streng saklighet: 

– Hvorfor har det vært viktig alltid å understreke 

at Barnehagefolk ikke bare er for, men også av førskolelærere? 

– Fordi det er førskolelærernes ansvar hvordan 

ting gjøres i barnehagen. Det er vår særegne 

oppgave å utforme barnehagene i Norge. For å 

gjøre det må vi kunne snakke med hverandre, 

formulere oss, ta stilling, diskutere og kritisere. 

Det holder ikke å sitte på personalmøter og 

mumle i halve setninger. 

– Men har bladets, kan vi kalle det innadvendte 

holdning, gitt dere posisjon til å delta i den offentlige 

debatten om innholdet i barnehagen? 

– Der har ikke Barnehagefolk vært gode nok. 

Jeg har ment at det fikk først Norsk Lærerlag 

24

– Her er jeg, sier klausine Røtnes seiersstolt. Men for å komme dit har hun sliten og redd gravd 

hagen rundt. 

og nå Utdanningsforbundet ta seg av. Den nye 

redaktøren er flinkere til å knytte an til den politiske 

debatten enn det jeg var, og jeg håper hun 

lykkes. 

– Nå diskuteres intenst måling og kartlegging av 

barnehagebarns mestringsnivå. Framstår førskolelærerne 

gjennom Barnehagefolk som autoriteter i den 

diskusjonen? 

– Nei, vi har ikke vært flinke nok i argumentasjonen. 

Politikerne får ikke nok motstand. Og 

får politikerne gjennomslag for omfattende krav 

om kartlegginga, har vi førskolelærere svikta vårt 

ansvar. Kartlegging kan endre våre tanker om hva 

barnehager skal være på måter som vi ikke kan 

akseptere, sier hun, og fortsetter: 

– Vi har mange gode barnehager i Norge som 

raskt kan bli dårlige, og mange dårlige med gode 

muligheter til å bli bedre. Helt sentralt for å verne 

og heve kvaliteten er vår vilje og evne til sterk 

faglig debatt og til å se på vår egen faggruppe 

med sterkt kritisk blikk. Vi skal være glade for at 

mange mener mye om barnehager. Og vi skal ta 

imot kravet om åpenhet og vilje til å ta kritikk. 

Men vi kan ikke svikte vårt ansvar for hvordan 

ting skal gjøres. 

Og så legger hun til at noe som har gjort debatten 

vanskelig, er at førskolelærerne har vært så få. 

Klausine Røtnes blei sjøl én av de to første kommunalt 

ansatte førskolelærerne i Tromsø kommune 

da hun flytta dit sammen med mannen sin. 

Det var da hun begynte å bygge opp sitt enorme > 

spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: 

Noe om barnehagens 

kulturformidling. 

– Barn må få oppleve kunst og 

kultur i barnehagen. Personalet 

må bidra gjennom estetiske fag 

og bruk av lokal kulturhistorie 

Jeg ønsker også flere tilbud til 

barnehagene etter mønster av 

den kulturelle skolesekken, og en 

større bevissthet om barnehagen 

når lokale kulturinstitusjoner lager 

utstillinger og forestillinger. Møte 

mellom kunstnere og barn får øyne 

til å funkle. 

25


portrettet. 

kontaktnett av førskolelærere landet rundt, som 

hun siden profitterte på som redaktør. 

– Jeg begynte å holde foredrag. Vi måtte jo 

fortelle om hva barnehage var, i Tromsø og i kommunene 

rundt, forteller hun. 

Etter at hun og mannen flytta til Oslo, fortsatte 

hun med kurs og foredrag for og om barnehage 

ved siden av styrerjobben, før hun i 1987 starta 

på hovedfag i barnehagepedagogikk. Derfra 

gikk veien, via noen korte omveier, til Barnehagefolk. 

Men det er ikke bare som førskolelærer hun 

har tilhørt ei lita gruppe: 

– Ifølge Statistisk sentralbyrå er det fem i 

Norge som heter Klausine! En er elleve år gammel. 

En tidligere nabo kom og spurte om det var 

greit å kalle sin yngste datter det. Også fikk jeg 

være fadder. De tre andre tror jeg bor, eller som 

meg, har røtter i Vesterålen, forteller hun. 

Det var oldefar som meinte den nyfødte pia 

burde hete Klausine, etter oldemor som nettopp 

var død. 

– Han passet meg de første åra, i onner og 

slikt når de andre var opptatt. Trilla jeg om kull 

dro han meg opp med håndtaket på stokken. 

Når vi senere kom på besøk fra Oslo, i somre 

og gjerne i jula, spurte jeg ham om slikt som jeg 

syntes var rart og underlig, og ofte fikk jeg svaret 

at «Nei du, Klausine, det er like umulig som å 

gå på månen.» Men da jeg var 18 år, så gjorde 

astronautene det, smiler hun. 

Da Klausine var tre år, flytta familien fra Vik i 

Vesterålen til Oslo, og hun kom i barnehage for 

første gang. 

– Jeg tror mor sendte meg dit mest for at jeg 

skulle treffe voksne, for hun kjente jo ingen i 

Oslo, og far var på sjøen. Men jeg husker hvor 

fantastisk jeg syntes det var med dokkestellebord, 

piano, malerstaffelier og alt jeg nå skjønner en 

skikkelig Fröbel-pedagogikk krevde, minnes 

hun. 

Det var nesten like fantastisk å begynne på 

førskolelærerutdanning på Barnevernsakademiet 

i Oslo. 

– Lærerne der var kvinner jeg aldri hadde 

møtt maken til. Kvinner med egne karrièrer, og 

med fagforeningsengasjement. De lærte meg 

dessuten et nytt ord: dysleksi. Det gjorde at jeg 

for første gang i livet trivdes på skolen og fikk en 

forklaring på alle vanskene jeg hadde hatt. Kvinnene 

sendte meg til utredning, slik at jeg fikk et 

navn på problemene og spesiell tilrettelegging, 

forteller hun. 

Samtidig fikk studenten ny motivasjon til å ta 

tak i problemene: 

– Jeg måtte jo lese høyt for barna i barnehagen! 

Så det var bare å øve. Jeg leste høyt for 

mannen min, og jeg skrev, og når han syntes jeg 

hadde vært flink nok, gikk vi på kino. 

oldefar og to år gamle klausine. Han ville at 

hun skulle hete etter oldemor. 

– Det er ikke mange redaktører med dysleksi. 

– Det er ikke mange redaktører som har skrevet 

så lite som meg heller. Jeg har stort sett fått 

andre til å skrive. Også tenkte jeg ut hva slags 

bilder jeg trengte, og diskuterte motiv og fotovalg 

med fotografene, sier hun. 

«Det er vår særegne oppgave 

å utforme barnehagene i Norge.» 

klausine er tre og et halvt år. Hun har flytta 

til oslo for første gang og går tur med far og 

lillesøster. 

Men det var ikke det som fikk henne til å ta opp 

kameraet sjøl. Grunnen var den samme som nå 

får henne til å løfte armene over hodet som en 

idrettsutøver på målstreken og seiersglad utbryter: 

«Her er jeg». Da hun for 11 år siden fylte 

femti, burde det vært et jubileum med swung. 

Hun hadde vært kreftfri i fem år og trengte ikke 

frykte tilbakefall. Likevel var hun sliten og redd 

og gravde rundt i hagen etter svar på spørsmålet: 

Går det an for en femtiåring å lære noe nytt? Og 

en dag satt hun på fly til Italia og fotokurs med 

Morten Krogvold og leste bruksanvisninga til det 

digre, nyinnkjøpte speilreflekskameraet. 

– Jeg følte meg veldig modig, smiler hun. Hun 

erfarte at det absolutt gikk an både å lære noe 

nytt og begeistres av noe nytt etter femti. I 2008 

tok hun fri fra jobben et halvt år og gikk på Nordic 

School of Photography. Året etter holdt hun 

fotoutstilling med bilder fra barnehagen under 

kunstfagkonferansen ved Høgskolen i Bergen. 

Ikke bare norske barn er fanga opp av linsa til 

Klausine Røtnes. 

– Siden 2005 har jeg vært tre ganger i Nicaragua. 

Førskolelærerutdanninga ved Høgskolen 

i Vestfold har praksisopplæring der, og Tønsberg 

kommune er med i et fredskorpsprosjekt rettet 

mot barnehagene. Dette opptar meg sterkt. Solidaritet 

står sentralt i den nye formålsparagrafen 

for barnehagene. Det fryder meg, for det er helt 

i tråd med førskolelærernes tradisjon. Vi sitter 

på toppen av fleskeberget og må lære å dele. En 

solidaritetsgruppe drevet av førskolelærere i Tønsberg 

har bygd to barnehager i Nicaragua, og den 

tredje er under oppføring. Det har også overbevist 

meg om at det nytter å hjelpe, sier hun. 

Den første store utenlandsreisa hadde Klausine 

Røtnes mens hun fortsatt jobba i Keyserløkka 

barnehage i Oslo. Oppdraget var å være med og 

evaluere et prosjekt Norad hadde i India om småbarnspedagogikk- 

og helse. 

– Jeg var skremt, for hvordan kunne jeg vurdere 

hva de gjorde i en så fremmed kultur? Men 

jeg ble rista grundig på plass, med krav om å forstå 

at det var viktig for dem å snakke med noen 

som tenkte fullstendig annerledes. Jeg har erfart 

at en vei til kontakt over kulturskiller er barn: Vis 

bilder av egne barn, det har fungert som døråpner 

for meg i Afrika, Latin-Amerika og India. 

Fra India hadde Klausine Røtnes med seg 

vakre og pussige saker og mange fortellinger til 

bruk i barnehagen. 

– Mamma, i dag har vi nesten vært i India, 

forkynte ei glad jente ved hentetid. 

– Da visste jeg at jeg hadde lyktes. Det hadde 

vært godt for et barn å møte meg, avslutter hun 

historien. 

Og mens sola, som hele tida har lyst nådig 

over oss gjennom sørvinduene, nå har smøget 

seg fram til vestvinduet, kommer Klausine Røtnes 

med avslutningsreplikken: 

– I barnehagen har vi stor frihet. Jeg orker 

ikke tenke på barnehagen med begrensninger. 

Grip friheten, lag god pedagogikk! 

kr@utdanningsnytt.no 

26


reportasje. 

Viste solheim elv og fisk 

Miljøvernminister Erik Solheim var invitert til laksetrappene i Lysakerelva 

i slutten av januar. Elever ved Sollerudstranda skole i Oslo 

fortalte og viste hvordan skolen forvalter elva og kultiverer laks og 

ørret. 

TeksT og foTo: Marianne Ruud 

> Sola skinte fra skyfri himmel da seks elever 

og to lærere, Rune Sæthren og Kristin Bærøe, 

tok imot miljøvernministeren. De kunne fortelle 

at laksetrappene ble bygget av Sollerudstranda 

skole og Lysakerbyen næringsvel for 20 år siden. 

Siden da har elva vært adoptert av skolen og 

elevene. 

– Vi tenkte å markere jubileet med et besøk 

av statsråden og ble glade da han takket ja. Vi er 

dessuten stolte av at vi i i forrige sesong kunne 

feire fangstrekord av laks og sjøørret, 100 kilo 

laks og ørret, forteller Sæthren til Utdanning. 

Skolen bevokter bestanden i grenseelva mellom 

Oslo og Bærum nøye. De selger også fiskekort. 

I fjor ble det solgt 55. 

– Alle som fisker, må levere fangstrapport 

til skolen. Slik kontrollerer vi bestanden, sier 

Sæthren. Sesongen varer 1. juli–30. september. 

Vinterlandskap 

Siden laksetrappene er dekket av snø og is, 

fikk statsråden se bilder av stedet sommerstid. 

Elevene hadde også med seg fangstbilder. På 

spørsmål fra elev Abid Hussain om hva miljøog 

utviklingsministeren synes om at en skole 

forvalter en lakseførende elv, svarte Solheim at 

han synes det er flott. 

– At elever slik får en nær tilknytning til 

naturen og kunnskaper om den, er bra. Og det 

virker som om dere gjør dette på en god måte, 

sa statsråden. 

– Har statsråden hørt om andre skoler som 

forvalter en elv? 

– Nei. Det må være ekstra spesielt å være 

alene om et slikt prosjekt i verden. 

– Hvilket forhold har ministeren til Lysakerelva? 

ville Hussain vite. 

– Jeg har ikke så mye forhold til denne elva. 

Jeg har vokst opp ved Akerselva og har gått 

mange turer langs den. Men nå som dere har 

fortalt meg om en flott merket tursti fra Bogstadvannet 

og hit til Sollerudstranda, har jeg lyst 

til å ta med meg mine to yngste barn og utforske 

området nærmere til sommeren, sa Solheim. 

på kaia. Fem minutters gange fra kaia ligger 

skolens hovedbygning, som huser kontorer, 

elevdrevet kantine og noen klasserom. Skolen 

eier også en murvilla ved sjøen. I sjøbua har 

elevene akvarier i første etasje og klasserom i 

andre. 

– Dette er leppefisk, forklarer Hussain. 

Lærer Rune Sæthren legger til at leppefisken 

brukes til å bekjempe lakselus. Slik kan man 

blant annet redusere bruken av antibiotika i 

oppdrettsnæringen. 

Solheim bøyer seg interessert ned og tar leppefisken 

samt en større fisk nærmere i øyesyn: 

– Spiser ikke den store fisken de små? 

– Det skjer av og til. Derfor har vi fôret den 

ekstra godt i det siste. Da lar den være, forklarer 

lærer Kristin Bærøe. 

– I år var det et stort overskudd av hannfisk i 

elva, så vi fikk ikke satt ut så mye lakseyngel som 

vi pleier. Tidligere har vi satt ut rundt 20.000 

yngel, sier Sæthren til Utdanning. 

Elev Maria Hovind spurte Solheim om han 

mener elva er godt nok vernet. 

– Den er vernet mot kraftutbygging. Samtidig 

må vi kontrollere at det ikke slippes ut kloakk, 

eller lekker giftige stoffer fra industribedrifter. 

Solheim fikk boka «Blågrønn hovedstad – 

jubel og gråt for Oslos elver og bekker», som er 

gitt ut av Oslo Elveforum. 

– Jeg er jo egentlig mest glad i rødgrønn. Men 

jeg er glad for boka og skal lese den, sa han. 

Yrkesrettet 

Sollerudstranda skole er et praktisk og yrkesrettet 

alternativ for ungdom som fortrinnsvis kommer 

fra 9. eller 10. trinn i Oslo. 

– Tilbudet er populært, og vi har som regel 

ventelister. For tiden har vi rundt 80 elever. Vår 

gruppe heter «Naturbruk» og har seks elever. 

Vi bruker to dager i uka til praktisk arbeid. Da 

har vi særlig fokus på den lakseførende delen av 

elva. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet integreres 

i det praktiske arbeidet. Vi setter ruser, 

har elektrisk fiskeapparat, driver overvåkning av 

elva og holder øye med laksetrappa i tillegg til å 

selge fiskekort, forklarer Sæthren. Han legger 

til at skolen får overdratt forvaltningsansvaret 

fra Lysakerbyens næringsvel, som eier elva, i 

femårskontrakter. 

Skolen holder til ved Lysakerfjorden, og 

disponerer et stort område med strandlinje og 

brygger, opplagsplass for båter og gamle og nye 

hus og verksteder. 

– Vi har også en gammel treskute som vi drar 

på kortere og lengre turer med vår og høst, forklarer 

Sæthren og viser oss skuta. 

Skolen holder også kurs for lærere og elever 

og har dessuten tre underavdelinger: Maridalsprosjektet 

på Vaggestein gård i Maridalen, 

Nordmarka skole på Bjørnholt i Nordmarka og 

motorsenteret MASH på Haugenstua, alle tre 

selvstendige enheter med tilbud til ungdomsskoleelever. 


Akvarier og leppefisk 

Etter besøket ved laksetrappa fikk Solheim bli 

med ned til elveutløpet. Der holder de seks elevene 

på «Naturbruk» til i en av skolens sjøbuer 

Miljøvernminister erik solheim fikk se laksetrappa og høre om skolens arbeid. Her i samtale med 

lærer kristin Bærøe. 

27


reportasje. 

gjør løftene 

færre og 

lettere 

Tunge løft og feilbelastninger gir barnehageansatte skader. Volden 

barnehage i Bodø tilhører mindretallet av barnehagene som jobber 

systematisk med å unngå det. 

Fakta. 

TeksT og foTo: Birgit Røe Mathisen 

> Når Christian Ellingsen går opp på påkledningsbenken 

når uteklærne skal på, slipper 

Ann-Hilde Hansen å bøye seg og gjøre tunge 

løft. 

– Sånn, Christian, nå kan du komme opp 

på benken. 

Styrer Ann-Hilde Hansen i Volden barnehage 

i Bodø har satt seg godt til rette og kan 

hjelpe gutten på med utedressen uten vonde 

stillinger og tunge løft. Siden 2008 har barnehagen 

jobbet systematisk med helse, miljø og 

sikkerhet (HMS), og er opptatt både av forebygging 

og gode hjelpemidler. Men den er én av 

få. Ifølge en kartlegging Arbeidstilsynet gjorde 

i 660 norske barnehager i 2010, er det to av tre 

barnehager som ikke arbeider systematisk med 

å forebygge muskel- og skjelettplager. 

– Barnehagene har gode systemer for å 

ivareta ungene, og de jobber grundig med 

årsplaner og pedagogikk. Men forebygging og 

systematisk arbeid for de ansatte helse skorter 

det derimot på. Hjelpemidler som kan redusere 

antallet løft, er viktige, likeledes langsiktig forebyggende 

arbeid, sier Ann Charlott Lamark i 

Arbeidstilsynet Nord-Norge. 

Gode hjelpemidler og forebygging 

Volden barnehage i Bodø er et positivt unntak 

Muskel- og skjelettplager 

fra det store bildet. Barnehagen ble IA-bedrift 

(inkluderende arbeidsliv) i 2008, og siden det 

har de ansatte jobbet systematisk med helse, 

miljø og sikkerhet. De begynte med å kartlegge 

hvilke situasjoner de ansatte syns var belastende 

og søkte støtte til hjelpemidler. 

– Kom, Sigrid Marie, så skal du få ny bleie, 

sier Janny Andreassen. 

På stellerommet står et justerbart stellebord 

som hun senker helt ned, slik at Sigrid Marie 

selv kravler opp på det. Så heiser hun bordet 

i riktig arbeidshøyde. Ute på avdelingen sitter 

Lill-Merethe Sveggen på golvet med Tobias 

Beiermann på fanget. Men i stedet for å sitte 

rett på golvet, har hun plassert seg i en spesiell 

vippestol, som gir støtte for ryggen. I garderobene 

står påkledningsbenk og skoknekter, og 

dessuten stiger som festes på vognene, slik at 

ungene selv kan kravle opp i vogna når de skal 

ha formiddagsluren. 

Sveggen og Hansen mener det er viktig å ha 

hjelpemidler tilgjengelig når de ansatte trenger 

dem. Likevel advarer de mot for sterk tro 

på hjelpemidler alene, og de mener helheten 

er avgjørende. 

– Fysisk aktivitet, et generelt godt arbeidsmiljø 

og ikke minst romslighet der de ansatte 

kan komme på jobb, selv om man har vondt 

i ryggen og slippe de tyngste takene, er vel så 

viktig, understreker Hansen. Derfor har Volden 

> Årsaker til muskel- og skjelettplager er sammensatte, og kan være både uheldige 

arbeidsstillinger, feil løfteteknikk, ensformige bevegelse, mangel på tilrettelegging, 

psykososiale forhold, stress og andre påkjenninger. 

«føre var»: Arbeidstilsynet gjennomfører en nasjonal tilsynskampanje i 2010 og 2011 

med særlig fokus på forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager innafor 

en rekke bransjer, deriblant barnehagene. 

Kilde: Arbeidstilsynet 

barnehage også jobbet med å stimulere ansatte 

til å trene og være fysisk aktive, og barnehagen 

har jobbet med det sosiale miljøet. 

– Merker dere effekt på sykefraværet? 

– I fjor hadde vi det laveste sykefraværet 

noensinne. Men det blir for enkelt å si at det 

kun skyldes dette arbeidet alene. Men generelt 

tror jeg at sykefraværet hadde vært enda høyere 

hvis vi ikke hadde drevet systematisk HMSarbeid, 

sier hun. 

Verst i distriktene 

Arbeidstilsynets kartlegging viser at det er store 

forskjeller mellom by og land, og tilstanden er 

verst i distriktene. 

– Mange barnehageansatte i distriktene følte 

seg glemt, og ofte ble det for tungvint og dyrt 

for arbeidsgiver å sende dem på kurs. I disse 

barnehagene hadde man også jobbet betraktelig 

mindre med tilrettelegging, sier Ann-Charlott 

Lamark i Arbeidstilsynet. 

Men selv om det sto dårlig til i mange barnehager, 

mener hun at det skjedde forbedringer i 

løpet av fjoråret. 

– Da vi besøkte de siste barnehagene i 

28

kan virke 

motsatt 

Tiltak mot løft virker ikke etter hensikten, 

advarer bedriftslege Jorunn 

Simarud Stabell. 

> – Nyere forskning viser at hjelpemidler 

og tiltak for å redusere 

antall løft ikke har noe for seg. 

Tvert imot kan det virke mot sin 

hensikt, fordi man tror man kan 

skade ryggen hvis man løfter uten 

å tenke seg om, sier bedriftslege 

Jorunn Simarud Stabell ved PBL 

bedriftshelsetjeneste. 

– Barnehagene bør kartlegge 

risikofaktorene og sette inn målrettede 

tiltak. For de fleste er det 

støy, tidspress og følelse av stress. 

Støynivået i mange barnehager 

er høyt, for mange er det en 

stressfaktor som kan utløse muskelspenninger 

i nakke og skuldre. 

Støyforebyggende tiltak vil være 

viktig, sier hun. 

Helhetlig fokus, psykososialt 

arbeidsmiljø og støtte fra ledelse 

Når Christian ellingsen går opp 

på påkledningsbenken, kan Ann- 

Hilde Hansen hjelpe ham på med 

tøyet uten å belaste ryggen med 

vonde stillinger. 

og kolleger er ifølge henne viktige 

forebyggingsfaktorer. 

Lingit 

sigrid Marie stokland kravler selv 

opp på stellebordet etter at Janny 

Andreassen har senket det ned. 

Dermed sparer hun ryggen for et 

løft. 

desember, så det langt bedre ut enn 

i januar, sier hun. 

Ut fra permen 

Bevissthet er et viktig stikkord, 

ifølge verneombud Lill-Merethe 

Sveggen. 

– Mange forbinder HMS med 

kjedelig plikt, noe det står om i 

en perm i hylla. Få HMS ned av 

hylla og ut på avdelingene! Da er 

det veldig spennende å jobbe med, 

sier hun. 

– Forebygging og kontinuerlig 

fokus er avgjørende, ikke tro at 

HMS-arbeid er noe man gjør ferdig 

en gang for alle, sier Ann-Hilde 

Hansen. 

– spesielle bæreseler gjør at det 

er lettere for ansatte i barnehagen 

å unngå belastninger når man 

bærer rundt på de minste barna, 

sier Lill-Merethe sveggen, med 

Tobias Beiermann på hofta. 

Det handler om å kunne lese og skrive… 

…når andre leser og skriver. Om å forstå en tekst. Om å formidle det man 

kan. Om ikke å bli fratatt undervisning. Nær tjue prosent av elevene i norsk 

skole har lese- og skrivevansker. Rundt fem prosent av disse har dysleksi. Og 

alle har krav på tilpasset opplæring. 

Lingdys, Lingright og Lingspeak gir fullverdig lese- og skrivestøtte til lese- og 

skrivesvake. Programmene er enkle å lære og enkle å bruke, og kan forandre 

hverdagen fra et slit til et smil for eleven, læreren og hjemmet. 

NAV Hjelpemiddelsentral gir støtte til programmene for elever med diagnosen 

dysleksi, og lisensene kan installeres på pc-er som eleven benytter i det daglige. 

Ta kontakt på marked@lingit.no om du vil vite fremgangsmåten for NAV-søknad. 

For elever med lese- og skrivevansker, men ikke diagnosen dysleksi, kan 

skolelisenser bestilles på skole@lingit.no 

www.lingit.no 

LingitSkolepakke 

– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 

29


fotoreportasje. 

foto: Leif Arne Holme/tekst: Liv Skjelbred 

skole med mangfold og bredde 

> Verdal videregående skole i Nord-Trøndelag tilbyr hele ni programområder. 

Her ser vi noen av helse- og sosialfagelevene. Håvard Brønstad 

Pedersen er blid pasient mens (fra v.) Monica Kjeøy og Kristina Haugen 

måler blodtrykket hans. Videregående trinn 1 helse- og sosialfag gir et 

vell av valgmuligheter. På trinn 2 kan elevene velge ambulansefag, barne- 

og ungdomsarbeiderfag, fotterapi og ortopediteknikk, helsearbeiderfag, 

tannhelsesekretær og helsesekretær. Andretrinnselevene får også én eller 

to uker av opplæringen på Frambu, en institusjon for barn og unge med 

sjeldne funksjonshemninger i Ski kommune i Akershus. 

30

Dyrker foto og teater 

> På videregående trinn 2 og 3 valgfritt programområde ved studieforberedende 

med formgivningsfag kan elevene velge foto og trykk. Mathias 

Hallem øver seg på portrettfotografering av Gry Elise Svartås mens Vegard 

Holm justerer lyset. Dette faget tilbys vekselvis annethvert år med scenografi 

og kostyme. Fra neste år vil skolen i tillegg tilby teaterfag over tre år. 

De teaterinteresserte elevene har senere muligheten til å søke teaterstudiet 

ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Slik sikres rekrutteringen av skuespillere 

til Verdal teaterlag. 

31


fotoreportasje. 

trøndersk tæl 

> Idrettsfag kombinerer idrett med studieforberedende. For første gang i år 

har seks idrettselever valgt håndball som spisset toppidrett. Foran t. v. Tina 

Jeanette Gylland, midt på bildet Hege Løken og Karoline Aakerhus, foran til 

høyre Alexandra Skorobogataia og Trine Tustrup. I rød trøye til høyre Guro 

Rolseth. De trener i Verdalshallen sammen med idrettselevene. Dette er et 

fireårig løp spesielt rettet mot de beste håndballspillerne. For å komme inn 

må elevene ha attest fra regionalt landslagsmiljø på at de er gode nok. De 

får spesiell oppfølging både fra skolen og Levanger håndballklubb. Islendingen 

Agust Johannsson, trener for elitedivisjonslaget i Levanger, trener også 

håndballelevene. Tilbudet er det nordligste i spisset toppidrett håndball i 

Norge. Målet er å utvikle en prestasjonskultur i samarbeid med Levanger 

Håndballklubb, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Olympiatoppen. 

32

Teknologene 

> Elever ved Industriteknologi som er det andre året ved programområde 

Teknikk og industriell produksjon (TIP). Her lager elevene skrustikke ved 

fresemaskinen. Fra venstre Kim Peder Rikter, Mathias Kang Johansen og 

Jim Roger Hohjem, alle andretrinnselever. 

Kurset er veien fram til fagbrev eller studiekompetanse som trengs 

for å søke til høgskole eller universitet. TIP gir også grunnutdanning for 

en lang rekke håndverksfag. Denne utdanningen kvalifiserer for arbeid 

innen teknisk industri, skipsfartsindustri, tekoindustri, kjemisk prosessindustri 

og oljebransjen. Videregående trinn 2 industriteknologi leder til 

over 20 yrker. 

33


«langskudd» 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi 

i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

Barnehagens århundre – nå eller aldri? 

> Førskolelæreren satt med lommetørkleet klart 

under resten av kurset etter lunsj. Rett som det 

var, måtte hun opp i øyekroken med det. Det 

hadde hendt noe i pausen. Vi hadde nemlig sagt 

at vi gjerne ville ha kontakt med dem som hadde 

vært bekymret for «Reidar» og «Lise» da de var 

i barnehagen deres for 20–25 år siden, og at de 

selv hadde blitt så lenge på samme sted at de så 

at de fikk rett i sin bekymring. Det hadde ikke 

gått bra for verken «Reidar» eller «Lise». 

To fra samme barnehage hadde kommet til oss 

i denne pausen. De fortalte om alle signalene 

de hadde fått, og om gutten på 27 som nå satt 

i fengsel på grunn av salg av narkotika. Det var 

en lang, trist historie hvor problemer gikk som 

en rød tråd fra barnehagen til skole til stoff og 

til politi, inkludert to nær døden overdoser. Da 

sier den ene: «Vi visste jo allerede at det kom 

til å gå nedenom og hjem.» Da sier den andre, 

hun som vi nå ser gråter, «hjem og nedenom.» 

Hvorfor gråter hun? Hun gråter fordi hun var 

glad i gutten fra første stund, gjorde alt hun maktet 

i barnehagen, fikk en god relasjon til ham, 

men aldri til dem der hjemme. Hun hadde ingen 

handlingskompetanse for hva hun skulle gjøre 

med problemenes opphav, selv om det handlet 

om uakseptabel foreldrepraksis. Hadde det vært 

i dag, ville hun meldt bekymring til barnevernet, 

tror hun, men hun er likevel ikke helt sikker på 

det. Hvorfor sa hun «hjem og nedenom?» Det 

sa hun fordi de begge visste hvordan det var der 

hjemme: Fyll, vold, baluba, krisesenter, nabokrangel 

med trusler, med mer. Egentlig hadde 

de tenkt at det var allment kjent hvor ille det 

var der hjemme. Det var bare det at slik tenkte 

de andre instansene også, inkludert politi som 

kom hjem og krisesenteret som ikke ville ha noe 

med barnevernet å gjøre. Satt på spissen kan vi 

si at det fungerte som en sammensvergelse for 

å holde barnevernet uvitende. 

Førskolelærerne dekker seg bak formuleringen: 

«barnevernet måtte jo vite hvor galt det var?» 

De har et lite spørsmålstegn etter, og de vet vel 

like godt som oss andre at barnevernet ikke er 

oppdagelsesreisende. De er totalt avhengige av 

at vi tar vår del av vern av barn på alvor. Det er 

mye å gråte over. 

Men nå, i selveste år 2011, er det på tide at førskolelærerne 

tørker tårene og blir klare i blikket. 

Blant de barna som i dag begynner i skolen, har 

96 prosent vært i barnehage de siste to årene. 

Tallet på ettåringer som begynner i barnehagen 

er nærmere 80 prosent. Det vil si at majoriteten 

av nasjonens barn ses av fagpersoner fem 

dager i uken, og hver eneste av disse fem dagene 

bringes og hentes de av personer med omsorgsansvar 

for dem. Det er blant annet på denne 

bakgrunn vi skriver «barnehagens århundre» 

i overskriften. 

Da barnemishandling og forsømmelse av barn 

ble nyoppdaget i begynnelsen av 1960-tallet 

av amerikanske barneleger, het alle de første 

bøkene og programartiklene «behind closed 

doors». Så sent som for fire år siden erklærte 

en av våre aller fremste barneleger at vi bare 

oppdaget en tiendedel av den groveste mishandlingen 

av barn nå, over i ett nytt hundreår. 

Vi kunne utvide utsagnet ovenfor: bak lukkede 

dører foran lukkede øyne Sånn kan vi ikke ha det. 

Ettertiden kommer til å felle en sviende dom 

over vår samtid. Vi tror dommen vil bli formulert 

som følger: 

«Vi dømmer dere fordi dere hadde all kunnskapen 

og alle pengene, men dere klarte ikke å 

komme de verst utsatte barna til unnsetning.» 

Nå har barnehagen muligheter de aldri før har 

hatt til å ta et hovedansvar for nasjonens barn. 

Og vi vil minne om alvoret og mulighetene. 

Alvoret finner dere allerede i den nye kunnskapen 

om barnehjernens vekst og utvikling. Den 

nye retningsgiveren for alvoret er formulert som 

den «bruksavhengige hjernen». Fra dag én av 

babyens liv bygger erfaringene hjernen. Hver 

time i barnets våkne dagtid de første leveårene 

skjer det to hundre og femti tusen nye oppkoblinger 

hver eneste time. Det finnes ikke noe mer 

biologisk enn erfaringer, sier de nye forskerne. 

Da blir det helt avgjørende hvilke gode og byggende 

erfaringer barna får, og der er vi allerede 

på offensiven. Mest avgjørende for de barna vi 

Arkiv/ill.foto: Inger Stenvoll 

her skriver om, blir det at de blir beskyttet mot 

skadelige erfaringer som fører til varige mangler 

og feilprogrammeringer av den bruksavhengige 

babyhjernen. Der har vi til nå vært på defensiven. 

For anledningen har vi laget begrepet «barnehjerne-vernet!» 

Egentlig dreier det seg om å 

hindre eller redusere skadene fra uvær i familien 

under byggingen av det livslange prosjektet. 

Barndommen varer hele livet, fordi hjernen 

varer hele livet. Der ligger både alvoret og mulighetene. 

Foran oss har vi barnehagens århundre 

og en god begynnelse består i å lese, fra start 

til mål, Brenna-utvalgets utredning 2010: «Forskertrang 

og lærelyst.» Den handler om barnehagens 

århundre. 

«Egentlig hadde de 

tenkt at det var allment 

kjent hvor ille det var 

der hjemme. Det var 

bare det at slik tenkte 

de andre instansene 

også …» 

«langskudd» 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter 

om Vold og Traumatisk Stress. 

Signatur 

34


aktuelt teater. 

trude Øines og Dennis Storhøi har rollene som Åsa og den alkoholiserte faren i «Meg eier ingen». Foto: L.P. Lorentzen 

Alkoholisme og kjærlighet 

For en praktfull alkis Dennis Storhøi er! Hans 

spill som aleinefar og herdemester på metallverket 

i svenske Västerås på syttitallet gir stor 

opplevelse. Men det er ikke overskudd av opplevelser 

i forestillinga. 

> Riksteatrets forestilling er en dramatisering 

av Åsa Linderborgs svært sjølbiografiske roman 

«Meg eier ingen». Der forteller hun om oppvekten 

fra hun var fire og foreldrene skilte seg. 

Veslejenta blei igjen hos faren, en humørfylt, 

fantasifull og klassebevist far som drakk. Til 

slutt drikker han bare, det er ingenting mer 

igjen i ham. 

Blant gledene i forestillinga er så absolutt de 

andre skuespillerne. Trude Øynes spiller Åsa fra 

hun er fire år gammel og til hun er nærmere 

førti. Øines er så sterk og nyansert i scenene 

hun spiller sammen med andre at vi lett bærer 

over med hennes mer oppstylta monologer. 

Brit Elisabeth Haagensli leverer flere gode roller. 

Likevel overskygger hun seg sjøl med den 

vesle perla som Sonja-Anita, den supervulgære 

og godhjerta naboen. Bare hvordan hun klarer å 

si ja takk til en dram uten å si det, er fantastisk. 

Og her er flere skuespillere og enda flere roller, 

og alle har gleder å by på. 

Det er også morsomt hvordan film i bakgrunnen 

viser scener fra livet til de to, som far og datter 

på sykkel på vei til barnehagen, og far på vei 

inn til fabrikken. Når dørene i leiligheten slås 

opp, slår sveiseflammer fra fabrikken inn. 

Men jeg skjønner alt sammen ganske kjapt. 

Det vesle jenta elsker sin far tross alkoholforbruket, 

men kjærligheten blir vanskeligere og 

vanskeligere, han drikker mer og mer, og hun 

blir eldre og eldre. Til slutt bryter hun, opptar 

kontakt igjen, men den gamle fortroligheten 

kommer ikke tilbake. Scenene følger hverandre 

uten annen dynamikk en den overordna som 

ligger i akkurat denne sjablonmessige framstillinga. 

Jeg betrakter opptrinnene som kan være 

sterke nok, men som ikke gir meg noen dypere 

eller mer nyansert innsikt det som skjer. Langt 

på veg holder selve teaterforma, forvalta ikke 

minst av dyktige skuespillere, på oppmerksomheten. 

Men det holder ikke i to timer, som er 

tida forestillinga tar. Et svært konkret eksempel 

kan være scenen der faren får vite at dattera skal 

ha barn. Den er grei nok, jeg skjønner følelsene 

og får nesten klump i halsen. Men å vise oss at 

alt gjentar seg på akkurat samme måte når Åsa 

venter barn nummer to, det er unødvendig. 

Siden teateret bygger på en sann historie, veit 

vi allerede før vi setter oss i salen at det «går bra» 

med Åsa. Hun tar doktorgrad i historie og får 

arbeid i kulturredaksjonen i Aftonbladet. Den 

fortvilte mora, spilt av Ingri Enger Damon, som 

vi i første scene ser forlate mann og barn, blir 

et høyt respektert riksdagsmedlem for Vänsterpartiet. 

Fortellinga er så fæl at dette på mange 

måter er godt å vite. Men dermed er mye av 

spenninga i handlinga borte, og forestillinga 

sier oss lite om hvorfor det gikk bra. Alt i alt er 

det rart at virkelig, levd liv kan ligge bak ei så 

klisjéfylt framstilling. 

Forestillinga er ei av tre denne våren som 

Riksteatret har laga skolemateriell til. 

Anmeldt av Kirsten Ropeid 

> aktuelt teater 

Meg eier ingen 

Dramatisert av Emma Broström. Oversatt av 

Hilde Hagerup. Regi/bearbeidelse Michaela 

Granit. Scenografi og kostymedesign Karin 

Lind. Lysdesign Chrisander Brun. Lyddesign 

Gunnar Innvær. På scenen: Dennis Storhøi, 

Trude Øines, Brit Elisabeth Haagensli, Ingri 

Enger Damon, Stein Grønli, Linda Tørklep, 

Yngve Berven og Kai Kenneth Hanson. 

35


lett-side. 

Privat foto 

På skolebenken 

Av: Hilde Eskild 

Petit: 

> lærer, forteller og forfatter 

> Det var 103 av oss. Alle lærere. 

Alle på kurs en hel dag. Lokalet 

var for lite, og mange av oss måtte 

sitte vondt i krokene og balansere 

kaffekopper, penn og papir i fanget. 

Vi fikk bekreftet av arrangøren 

at – jo da! Dette var et helt 

uegnet lokale, men det var gratis. 

Foreleseren skulle bruke powerpoint 

hele dagen, og vi måtte bøye 

nakken i en vond knekk, der vi satt 

halvvegs bortvendt. Vi hadde ikke 

fått utdelt program. Det tekniske 

utstyret virket ikke før etter en 

halv time. Vi ventet og tenkte at vi 

kunne ha sovet en stund til. 

En del av oss hadde gjort det. 

Mange av oss kom for sent til 

den forsinkede oppstarten. Vi 

brukte lang tid på å roe oss. Satt 

og småpratet og kommenterte og 

fniste. Da foreleseren var i gang, 

satt mange av oss og fiklet med 

andre ting. Noen satt fordypet i et 

strikketøy og klirret med pinnene. 

«Vi brøt de aller fleste reglene elevene våre må 

forholde seg til hver dag.» 

Vi tegnet og drodlet og lo nesten 

lydløst. Vi hadde mobilene på 

lydløst, men merket når de ringte. 

Da listet vi oss ut. I første pausen 

kjøpte vi brus og sjokolade og 

knitret med papiret når forelesningen 

fortsatte. Ti minutters pause 

ble til minst tjue, fordi vi somlet 

så skrekkelig. Etter hvert sitte-lå vi 

med skodde føtter på nabostolen. 

Men noen av oss var veldig 

med! Vi pratet lenge når vi først 

hadde fått ordet og hadde et stort 

behov for å holde miniforedrag 

om vår metodikk. Noen av oss 

følte oss veldig flinke fordi vi fant 

noe vi kunne kritisere høylydt til 

enhver tid. Noen fulgte med, kom 

med gode innspill og viste positiv 

interesse hele tiden. 

Da det ble foretatt et halvhjertet 

forsøk på gruppearbeid en time før 

slutt, så noen av oss muligheten til 

å stikke av. Vi mumlet noen merkelige 

unnskyldninger ut i luften 

og snek oss over til handlesenteret 

på andre siden av gata. En av 

oss listet seg ut sammen med de 

andre skulkerne med en nyskrevet 

petit i veska. 

Arrangørene brøt de mest opplagte 

kravene som stilles til god 

undervisning. 

Vi brøt de aller fleste reglene 

elevene våre må forholde seg til 

hver dag. 

Av dette kan vi lære…? 

At elevene også er mennesker? 

Vi vet jo at vi er det! 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Selsbakk-lektor foreslår 

«gå-sakte-aksjoner» 

På NUFOs landsstyremøte kom 

det fram at medlemmer rundt 

omkring i landet planlegger 

ulovlige aksjoner foran lønnsoppgjøret. 

Etter at resultatet 

fra mønsterplanforhandlingene 

var kjent, ble det holdt 

medlemsmøte ved Selsbakk 

ungdomsskole i Trondheim. 

Medlemmene gikk på dette 

møtet sterkt inn for et forslag om 

å få medlemmer over hele landet 

med på gå-sakte-aksjoner. 

Skoleforum nr. 5/1986 

For 50 år siden: 

Fransk eksperiment 

Dei dårlege resultat som dei 

franske olympiadeltakarane 

nådde i Roma, har fått president 

de Gaulle til å oppmode dei 

franske skolestyresmaktene til å 

leggje meir vekt på kroppsøving 

og idrott. Det franske undervisningsdepartementet 

vil nå innføre 

ein skipnad som til no har 

vori prøvd ved nokre høgare 

skolar. Etter den skal føremiddagen 

nyttast til teoretisk undervisning 

og ettermiddagen til sport 

og kroppsøving. 

Norsk skuleblad nr. 8/1961 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

36


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

Lykkestund med 

«Spretten» på besøk 

– Er det du som er barnehagesjefen? 

Spørsmålet kom fra seks barnehageunger som 

banket på døra til oppvekstkontoret. De bar ei 

svær pakke mellom seg. 

– Selvsagt ble de invitert inn, sier Anne 

Flaen. 

TEKST OG FOTO: Lena Opseth 

> – Med barnehageunger på besøk kjente jeg at 

jeg kom i mitt rette element. Å få delta i den problemløse, 

glade verden unger lever i, å få høre hva 

de driver med, er opptatt av, tenker på – ja, det 

er noe jeg liker, sier Anne Flaen, førskolelærer og 

barnehagesjef i Aurskog-Høland i Akershus. 

Siden det var like etter jul at det banket på døra, 

spurte hun selvsagt barna om de kom fra julenissen, 

forteller barnehagesjefen muntert. 

– Var det en forsinket julepresang de kom med? 

Svaret var nei, på begge spørsmål. Ungene kom 

fra avdelingen «Spretten» i Burholtoppen barnehage, 

og gaven hadde de selv laget: Fire bilder til barnehagesjefen 

som hun kunne pynte opp oppvekstkontoret med. De 

hadde hørt at hun ønsket seg noe fint å ha på veggene! 

Og i dag var dagen for å overrekke gaven! De hadde flere 

ærend, må vite: Etter gaveoverrekkelsen skulle de på besøk til det 

flunkende nye kjøpesenteret for å spise boller og kjøre rulletrapp; 

kommunens første! 

– Jeg pakket opp gaven. Inni lå fire flotte, fargeglade malerier, to store 

og to litt mindre. Jeg fikk vaktmesteren til å henge dem opp umiddelbart, 

sier Flaen, som forteller at ungene ble invitert på frukt, og at praten straks 

kom i gang. 

Ungene skravlet i vei om barnehagen, om de andre ungene som hadde 

vært med å lage bildene, om hva de er opptatt av, om en nabo som hadde 

ei skummel bikkje, om reglene de har i barnehagen. 

Hvem: Anne Flaen (55) 

> enhetsleder barnehage i Aurskog-Høland kommune, Akershus 

Godt å tenke på: 

At jeg stortrives når jeg er sammen med unger, får prate med 

dem og høre hva de er opptatt av. 

– Jeg kunne fortelle at jeg også er litt redd bikkjer. Og jeg spurte dem 

om hvilke regler de trodde gjaldt for oss i rådhuset? 

Jo, de trodde det ikke var lov å løpe, ikke skrike og ikke kysse! 

– Jeg ga dem rett på alle punkter – men fortalte at vi er fæle til å 

klemme hverandre, og at jeg samme dag allerede hadde fått flere klemmer, 

ler Flaen. 

Første etter tre kvarter vågde ungene seg frampå med spørsmålet om 

det ikke var noen leker på oppvekstkontoret? 

– Da viste jeg dem sprettmauren og spilledåsa som jeg har på kontoret 

mitt. Hver gang noen har bursdag drar jeg fram spilledåsa som spiller 

«Happy Birthday». Den har fulgt meg på alle arbeidsplassene mine. 

Selvsagt benyttet jeg anledningen til å lære ungene litt om resonans og 

demonstrerte når det blir best lyd i spilledåsa. Førskolelæreren i meg 

kunne ikke dy seg. 

lo@utdanningsnytt.no 

37


innspill. 

PISA 2009: Etter regn kommer sol 

> 400.000 av elevene i verden deltok i fjorårets PISA-undersøkelse. Fra 

Norge deltok 4700 15 år gamle elever fra 203 ulike skoler, og resultatene 

ble offentliggjort i begynnelsen av desember 2010. Det er viktig å huske 

at PISA ikke er et VM i god skole, selv om det er gledelig at norske elever 

skårer bedre enn de har gjort i de siste utgavene av undersøkelsen fra 

2006 og 2003. 

I PISA 2009 var lesing, matematikk og naturfag i fokus. Funnene i 

Norge forteller at norske elever gjør et kraftig hopp fremover i lesing fra 

2006-nivået. Sammenliknet med nivået blant norske elever i 2000 er 

nivået omtrent stabilt. Fremgangen fra 2006 skyldes i stor grad en reduksjon 

i antallet svake lesere. Funnene viser at det fremdeles er forskjeller 

mellom gutter og jenter når det gjelder leseferdigheter, med flere jenter 

som presterer godt. Disse kjønnsforskjellene har ikke blitt mindre i noen 

av landene i OECD. Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge. 

I matematikk går Norge noe frem fra nivåene fra 2003 og 2006, men 

ikke nok til at den kan ilegges særlig vekt. Norske elever skårer relativt 

godt på oppgaver knyttet til statistikk og sannsynlighet, men mindre godt 

i tallforståelse og «rom og form». Alt i alt er norske elevers prestasjoner 

ørlite bedre enn gjennomsnittet i OECD. Til tross at færre elever presterer 

på laveste nivå, har også antallet elever på de to øverste mestringsnivåene 

i matematikk gått ned. 

Når det gjelder naturfag, er Norge et av landene som har stor fremgang 

siden 2006- undersøkelsen. Som følge av denne fremgangen kommer 

Norge nest best ut av de nordiske landene ved årets undersøkelse, men 

vi befinner oss til tross for fremgangen bare omtrent på gjennomsnittet 

i OECD. Funnene i PISA 2006 forteller at færre elever befinner seg 

innenfor de to laveste mestringsnivåene i faget, og at det i Norge er svært 

liten forskjell i prestasjonene fordelt etter kjønn. 

Fra undersøkelsen er det ellers verdt å nevne at OECD ikke finner 

noen kvalitetsforskjell mellom offentlige og private skoler. Derimot er det 

elevenes hjemmebakgrunn som forklarer det som måtte være av forskjeller 

i prestasjonsnivå. Det er også verdt å merke seg at det blir funnet en 

sammenheng mellom høye lærerlønninger og gode elevprestasjoner. 

Tilbake til utgangspunktet 

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, sier i sin 

pressemelding av 7.12.2010 at PISA-resultatene viser at skolene har tatt 

ansvar, og antyder med dette indirekte at dette ikke i stor nok grad har 

vært tilfellet tidligere. Videre konkluderer KS med at grunnopplæringen 

er på rett spor og påpeker korrekt at det har vært en markert fremgang 

siden 2006 i lesing. KS sier videre at det også har vært fremgang i både 

naturfag og matematikk, til tross for at det gjennom PISA-nettstedet her 

til lands er presisert at fremgangen i sistnevnte er så liten at den ikke kan 

legges vekt på. 

KS mener videre at undersøkelsen viser at skoleeiernes og skolenes 

arbeid med kvalitet i skolen gir resultater. Spesielt fremhever KS målrettet 

arbeid med kvalitetsvurdering, lesesatsing og kommunenes satsing 

på kompetanseutvikling. 

I sin tolking av undersøkelsen nevner KS først i siste linje at PISA 2010 

i realiteten viser stillstand siden år 2000. Likevel tar altså KS fremgangen 

fra 2006 til inntekt for blant annet kommunenes satsing på kompetanseheving 

som lærere i liten grad har merket effekten av før 2009, da 

40-40-20-ordningen begynte å virke. Satsingen på kompetanseheving 

er i realiteten en større bruk av målretting av ressursene, og slik sett har 

lesesatsingen og satsingen på realfag ført til flere kurs og muligheter for 

faglig påfyll innenfor disse fagene. Man gir kurs til lærerne i de fagene 

som måles og testes internasjonalt og nasjonalt. 

I andre fag, som de praktisk-estetiske eller samfunnsfag, har derimot 

tilbudene om faglig oppdatering vært få. Blant skolefolket ventes det spent 

på nye undersøkelser som viser at nivået innenfor disse ikke prioriterte 

fagene har dalt i løpet av tiårsperioden slik at søkelyset flyttes dit. 

Er vi egentlig bare tilbake til utgangspunktet? Til tida før KS tok over 

arbeidsgiveransvaret for lærerne i 2002? Etterpå har skolen i større og 

større grad blitt preget både av individualisering og av stadige dragkamper 

om arbeidstid, press om økt bruk av lokale lønnsforhandlinger, delegering 

av økonomi- og personalansvar til rektorene, samt at lærerne har 

blitt pålagt mange nye oppgaver i forhold til blant annet rapportering og 

testing. 

Alt dette skjer til tross for skoleledernes ønske om mer tid til pedagogisk 

ledelse og til tross for at Tidsbrukutvalget, hvor også KS var med, 

allerede før jul i 2009 gav fra seg sin rapport hvor konklusjonen blant 

annet var at lærerne måtte få disponere mer av sin tid til kjerneoppgavene 

i skolen: planlegging av undervisning, undervisning og vurdering. Konklusjonene 

fra denne rapporten har i svært liten grad blitt gjort kjent for 

politikerne rundt omkring i de norske kommunene. Det blir en smule 

komisk når KS i sin pressemelding signaliserer at de fortsatt vil ha fokus 

på skolene som lærende organisasjoner og å skape gode læringsmiljøer 

som fremmer elevenes faglige læring, samtidig som landets kommuner 

pålegger rektorene oppgaver knyttet til økonomi og administrasjon som 

fratar dem muligheten til å være til stede i den pedagogiske hverdagen 

på egen skole. 

Rykk tilbake til start? 

Faglig viser altså PISA at vi er omtrent er tilbake der vi startet i år 2000. 

I den forbindelse kan være interessant å se på hva som er realitetene 

når det gjelder personalinnsatsen i den norske skolen nå sett opp mot 

situasjonen for ti år siden. 

Tall fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) forteller oss at det 

i 2000 var knyttet 52.780 hele årsverk utført av undervisningspersonale 

med og uten godkjent utdanning til undervisning i skolene i her til lands. 

I ti år senere var tilsvarende tall 51.704, altså en nedgang på 1076 årsverk. 

Et positivt trekk i perioden var at sistnevnte (uten godkjent utdanning) 

gikk ned med 1035. 

Antallet årsverk til assistenter gikk i samme periode opp fra 4946 ved 

tusenårsskiftet til 7700 i 2010. Det har også vært en økning i elevtallet 

«Pedagogene som har stått rakt i motvinden og pissregnet som har 

hamret mot dem fra alle kanter, får nå et gløtt av sol.» 

Privat foto 

Av: Preben Pettersen Uthus 

> Leder/Hovedtillitsvalgt 

Utdanningsforbundet Selbu 

38

Datagrunnlag 

Per Engene og 

Klimaklok-kurset 

Av: Bjørn Gunnar Steen 

> kjemiker og senioringeniør, 

Institutt for natur,- helse- og miljøvernfag 

Høgskolen i Telemark, Bø 

Privat foto 

tilsvarende 23 533 elever i løpet av tiårsperioden, og timetallet i skolen har 

økt med 1204 timer. 

For ungdomstrinnet viser tallene at mens det i 2000 var 9,18 elever 

pr. hele årsverk på ungdomstrinnet, hadde dette tallet steget til 10,58 i 

2009. I 2009 var det 17,7 prosent flere elever i ungdomsskolen enn det 

som var tilfellet i 2000 mens antallet lærerårsverk til undervisning på 

ungdomstrinnet hadde øket med 2,2 prosent i samme tidsrom. 

Tallene viser med andre ord en massiv nedgang i pedagogtettheten i 

skolen i perioden 2000–2010, og at det ikke ressursmessig har skjedd en 

satsing på skolen i dette tidsrommet. 

Et skritt frem, etter to tilbake 

Årets PISA-resultat er i seg selv et skritt i riktig retning. Likevel er det lett 

å følge oppfordringen fra lederne av lærerorganisasjonene i Norden, som 

tidligere i uka bad om at politikere og andre ikke måtte misbruke resultatene 

fra PISA-undersøkelsene. Det er nærliggende å beskylde KS for å gå 

i denne fella i deres pressemelding med påfølgende forsøk på å sole seg i 

glansen av PISA-rapporten. Samtidig viser vel tallene fra GSI at de har litt 

rett også: Skolene har tatt ansvar – der skoleeierne har sviktet. 

Man skal være forsiktige med tallene fra både GSI og PISA. Fallgropene 

er mange når man skal sammenholde store mengder av informasjon og 

forsøke å dra konklusjoner ut fra dette. Likevel kan analyser av utviklingstrekk 

over tid også gi gode data for videreutvikling av skolen. I fortsettelsen 

av dette arbeidet kan det være lurt å lytte til blant annet Olli Luukkainen 

fra Undervisningssektorens fagorganisasjon i Finland, som sier at han i 

utgangspunktet synes PISA er et positivt verktøy for å utvikle skolepolitikken. 

Videre stiller han seg svært kritisk til måten resultatene brukes på. 

Ikke glem at elevene bare måles på noen få ferdigheter; når man setter 

lysstrålen på et bitte lite felt, blir det veldig mørkt rundt, påpeker han. 

Dette bør ansvarlige skolebyråkrater og politikere på alle nivå nå ta inn 

over seg før man forsøker å sole seg for mye i glansen av et solgløtt etter 

ti år med regn over norsk skolesektor. 

De som derimot kan sole seg i glansen fra PISA og den siste fremgangen 

der, er skolens folk. Lærere, rektorer og andre ansatte i skolene har 

fortsatt sin iherdige jobb til tross for negative og tendensiøse internasjonale 

rapporter med påfølgende negativt mediefokus. Pedagogene som 

har stått rakt i motvinden og pissregnet som har hamret mot dem fra alle 

kanter, får nå et gløtt av sol. 

Det fortjener de virkelig! 

> I Utdanning 17. desember kommer Per Engene med et nytt innlegg om 

klimaendringer. Vi som har diskutert med han tidligere, kjenner igjen de 

gamle argumentene. Disse er blitt imøtegått mange ganger, men han serverer 

dem likevel usminket på et fat – nå som før. Engene synes det er ille at en 

ikke-realist holder foredrag på Klimaklok-kurset sammen med Siri Kalvig. Jeg 

har ikke deltatt på Klimaklok, så jeg kan ikke uttale meg om foredraget. 

Men som realist burde Engene vite forskjellen på egenskapene til vanndamp 

og CO2 og ha hørt om begrepet «hydrogenbindinger» hos vann. Han 

påstår at det er temperatur og trykk som avgjør hvor mye CO2 som lufta 

kan ta opp og holde på – akkurat som med vanndamp. Uansett er det bare 

temperaturen som betyr noe for vanndampkonsentrasjonen i lufta, men ikke 

for CO2-konsentrasjonen. CO2 er fullstendig blandbar med luft i alle konsentrasjoner 

ved enhver temperatur som vi kan tenke oss på jorda. Begrepet 

«overflødig CO2 som løses opp i havet» er derfor helt misvisende. 

At havet tar opp en stor del av den CO2-mengden som blir tilført atmosfæren 

i dag, er helt riktig. Men Engene puster som vanlig godt til myten 

om at det «lille» tillegget på 25 milliarder tonn av CO2 fra brenning av fossilt 

brensel betyr svært lite sammenliknet med de store mengdene CO2 som 

veksler mellom å være oppløst i havvannet og gass i atmosfæren. Åpner du 

krana til et badekar og sørger for at det renner like mye ut av sluket som det 

renner inn, vil det aldri renne over. Men øker du vannmengden inn i karet 

med bare et par prosent, vil det etter hvert renne over. Akkurat dette skjer 

med CO2 i atmosfæren i dag. 

Per Engene ser på havet som en uendelig kilde til å ta imot CO2. Men to 

faktorer vil begrense dette opptaket: For det første vil den økte temperaturen 

minke havenes evne til å ta opp CO2. For det andre er CO2 en sur gass, og 

en økt surhet i havet vil gi den samme effekten. En annen side er at den økte 

surheten allerede nå har gitt skader på korallrev i havet. 

Engene sammenlikner de menneskeskapte utslippene av CO2 med utslippene 

fra vulkaner. Hans tall på 40–50 milliarder tonn CO2 per år stemmer 

svært dårlig med det en kan finne i publiserte artikler (Gerlach et. al, 2002), 

der vulkanenes gjennomsnittlige utslipp av CO2 er beregnet til under 1 prosent 

av de menneskeskapte. 

At det bare er politikere som sitter i FNs klimapanel, IPCC, er helt feil. IPCCforskerne 

skal være aktive klimaforskere som skal ha publiseringserfaring i fagfellebedømt 

litteratur. Forskerne blir også byttet ut med jevne mellomrom. 

Men det verste med Engenes innlegg er påstanden om at en temperaturstigning 

på 2–4 grader på jorda vil være en velsignelse. Her har vi en «Skitt i 

Norge – leve Toten»-innstilling av første rang. At permafrosten vil tine mer enn 

den gjør i dag og sende store mengder av klimagassen metan ut i atmosfæren, 

bekymrer selvfølgelig ikke Engene. Han bekymrer seg tydeligvis heller ikke 

for scenarioene om at tørre områder vil bli enda tørrere og våte områder vil få 

enda mer nedbør. Engene burde ta en tur til Spania og snakke med spanske 

bønder. Engene bekymrer seg heller ikke over stigningen i havnivået, siden han 

tydeligvis bor i et område som ikke blir direkte berørt av dette. 

Per Engene vil sikkert komme med flere innlegg i aviser og tidsskrifter. Da 

vil de samme argumentene som før dukke opp til glede for oss alle. 

39


innspill. 

Refleksjoner etter å ha lest «Fra 

interaksjon til relasjon» 

> Det er ikke ofte at jeg som pedagog blir så berørt av en fagbok som 

naturlig hører hjemme i psykologistudiene. Men i boken «Fra interaksjon 

til relasjon» oppsummerer Susan Hart og Rikke Schwartz på en utmerket 

måte 80 års forskning om fenomenet tilknytning. Boken har fokus på 

barns første to leveår, der menneskets medfødte evne til å knytte nære 

følelsesmessige bånd til sine omsorgspersoner vektlegges. 

Dette samspillet mellom omsorgspersonen og barnet er selve bærebjelken 

for barnets videre utvikling som sosialt vesen, ikke bare de første 

barneårene, men i resten av livet. Forstyrrelser og understimulering i en 

tidlig fase fører ofte til at hjernen ikke utvikles like godt som under gode 

kår. Forfatterne går kronologisk fram ved å løfte fram sentrale funn fra 

fem tilknytningsforskere: 

Donald W. Winnicott (1896–1971) foregrep vesentlige deler av tilknytningsteorien 

da han undersøkte hvordan foreldrenes omsorg bidrar til å 

skape et rom hvor barnet kan realisere sitt potensial og utvikle seg. 

John Bowlby (1907–1990) var tilknytningsteoriens egentlige grunnlegger 

og viste hvordan tilknytningsrelasjoner mellom barn og omsorgspersoner 

er avgjørende for utviklingen av barnets personlighet. 

Daniel N. Stern (1934–) har videreutviklet tilknytningsteorien, særlig 

gjennom studier av tidlig interaksjon mellom spedbarn og mødre. Han 

tydeliggjør sterkere hvordan tidlig interaksjon er avgjørende for utvikling 

av selvopplevelse og agens. 

Allan N. Schore (1943–) har bygget bro mellom tilknytningsteorien og 

nevrovitenskapen og vist hvordan utviklingen av barnets hjernestrukturer 

avhenger av dens erfaringer med tilknytning. Han var særlig opptatt av 

utvikling av affektregulering i den relasjonelle kontekst. 

Peter Fonagy (1952–) har forent psykoanalyse, tilknytningsteori og 

nevrobiologi i en teori om mentalisering – evnen til å forstå sammenhengen 

mellom atferd og mentale tilstander, både hos en selv og andre. 

Fysiologiske omveltninger 

I to perioder av livet skjer det store fysiologiske omveltninger. Boken tar 

for seg den første og vil være en nyttig innføring for alle nybakte foreldre 

generelt og ansatte i barnehager spesielt. Som et eksempel kan nevnes 

at hjernes vekt tredobles i løpet av det første leveåret. Den andre perioden 

er puberteten. Kroppens alle fysiologiske omstillinger rammer også 

hjernen. Hjerneforskning generelt har gjort store framskritt de siste 10 

årene. Barnepsykolog Magne Raundalen skrev i fjor at ungdom burde 

være utstyrt med en varselskilt på pannen med følgende budskap: «Stengt 

på grunn av stor ombygging». Omveltningene i puberteten opplever alle vi 

som arbeider på ungdomstrinnet og den videregående skolen. De samme 

tilknytningstemaer er igjen aktuelle, men nå med aktører som venner og 

lærere. Det er i denne kontekst at boken er så relevant. Når man nylig har 

konkludert med at utviklingen av pannelappen foran i hjernen først er ferdig 

for kvinner ved 20 års alder og menn ved 25 års alder, får jeg tidligere 

pedagogisk erfaring til å henge sammen. Pannelappen styrer evnen til å 

forstå langsiktige konsekvenser og planlegging. Kanskje forklarer den en 

bit på vei hvorfor gutter i 16–25 års alder er overrepresentert i kriminalitetsstatistikken. 

Og ikke minst kan den forklare hvorfor ungdom har så 

store problemer med å forholde seg til alle de planer vi lærere er pålagt 

å lage de siste årene. Ungdommens perspektiver har en langt kortere 

tidsaspekt enn voksnes. 

Skolereformer 

Kanskje burde denne boken først og fremst anbefales til de pedokrater 

som lager rammene for oss som arbeider med barn og ungdom. For 

eksempel «ansvar for egen læring», som var et slagord for 10 år siden og 

som nå er et «fyord». 

Sentralt i tenkingen til de fem tilknytningsforskerne er behovet og 

nødvendigheten av klare faste forutsigbare rammer. Og like viktig, at 

barn og ungdom vet hvem de skal forholde seg til over tid, forpliktende 

omsorgspersoner. Disse ytre rammene er helt avgjørende for at generell 

utvikling skal finne sted. 

For det er et tankekors at mye nyere forskning om barn og oppvekst, 

enten det er ren hjerneforskning eller forskning omkring tilknytning, til 

syvende og sist ikke blir tatt hensyn til når stadige skolereformer går fra 

faste rammer til mer «upløyde» løsninger. Ta for eksempel baseskoler. 

Hvor blir det av forutsigbarheten og tilknytningen til faste omsorgspersoner, 

les lærere, når elever i første klasse mister sitt klasserom, skifter 

timeplan hver eller hver annen uke? Hva skjer når eleven ikke vet om 

det skriftlige arbeidet blir rettet eller bare sett over? Hvordan opplever 

eleven det når ulike lærere tolker og agerer en pedagogisk praksis som er 

lite samkjørt og enda mindre forutsigbar? Alt med hjemmel i den siste 

skolereformen. 

Det er et uttrykk som heter at man ikke skal «kaste ut barnet med 

badevannet». Vi lærere som har vært arbeidsledere for så mange unge 

over tid, bør komme på banen igjen og bli tatt på alvor. Vi bør med bakgrunn 

i nyere forskning, slik den presenteres i boken «Fra interaksjon 

til relasjon», bli tatt på alvor når vi ønsker å få tilbake de faste rammer 

en klasse gir oss, med klare rolleforventninger. Vi bør høres når vi sier at 

mange elever forholder seg til for mange voksne i en krevende lærings- og 

mestringssituasjon. 

Det er vi lærere, enten i barnehage, grunnskole eller i den videregående 

skolen som vet hvor skoen trykker og som hver dag ser barnet, ungdommen 

gi uttrykk for behovet for en forpliktende interaksjon. Slik vet vi at 

utvikling, læring og kunnskap igjen vil komme i fokus. 

«Når man nylig har konkludert med at utviklingen av pannelappen foran 

i hjernen først er ferdig for kvinner ved 20 års alder og menn ved 25 års 

alder, får jeg tidligere pedagogisk erfaring til å henge sammen.» 

Privat foto 

Av: Clemens Saers 

> lektor og tillitsvalgt ved Persbråten 

videregående skole i Oslo 

40

Ferskisrådgiver med framtidsplaner 

> For et år siden ferdigstilte jeg masteroppgaven min som slutten på 

en femårig lærerutdanning med mastergrad i rådgivning. Da jeg og 

fem andre begynte på denne utdanningen i 2005, fikk vi høre at den var 

opprettet på forespørsel fra Kunnskapsdepartementet og skreddersydd 

jobben som skolerådgiver. I løpet av utdanningen var det lite snakk om 

skolerådgivning, verken i mastergradsemnene i rådgivning eller i lærerutdanningen. 

Rådgiveren ble nevnt i bisetninger, gjerne sammen med 

helsesøster, spesialpedagog og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). 

Men nøyaktig hvilke oppgaver som tilfaller rådgiveren i skolen og hva for 

eksempel Opplæringsloven sier om elevenes rett til rådgivning, lærte vi 

lite om. Av de fem som skulle blir framtidens skolerådgivere, er jeg den 

eneste som i dag arbeider i skolen. 

Nå har jeg akkurat arbeidet i et halvt år som sosialpedagogisk rådgiver 

ved en videregående skole. Rådgiverressursen min er 40 prosent, og i 

tillegg underviser jeg i sosiologi og engelsk. Jeg har deltatt på kurs, rådgiversamlinger, 

møtt andre skolerådgivere og blitt en del av et stort system 

også kjent som «skolen». 

Da jeg studerte, drømte jeg om å kunne infiltrere rådgiverens sfære og 

oppleve hvordan det egentlig er å være skolerådgiver. Jeg hadde mange 

ideer om hvordan rådgiveren kunne spille en større rolle i skolens og 

elevenes hverdag, både på individ- og systemnivå. Jeg leste forskningsrapporter 

og bøker som for det meste konkluderte med at det er stor 

avstand mellom forskning og praksis innenfor rådgivningsfeltet i skolen. 

Det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig, da bøker og rapporter sa lite 

om hva praksis var annet enn at avstanden mellom det jeg leste og virkeligheten 

var «stor». 

Avstanden mellom min utdanning og den hverdagen som skolerådgiver 

skulle også vise seg å være betydelig. Lite visste jeg om de ulike 

diagnosene, skole- og stipendsøknadene, legeerklæringene, de sakkyndige 

vurderingene, individuelle opplæringsplanene og dilemmaene jeg møtte 

i min nye jobb. 

Jeg har hatt et ekstremt lærerikt halvår og er glad for å ha elever, foreldre 

og erfarne lærere og rådgivere som læremestere. Det viktigste jeg 

har lært og lærer, er at det er komplisert å arbeide i skolen. Jeg må ha 

mange masker og en evne til å bytte dem raskt; Jeg er her for eleven, 

foreldrene, avdelingsleder, rektor, fylkesrådmann, for PPT, lærerkollegaer 

og for meg selv. Jeg tar med meg både hjerte, sjel og hode i det jeg bytter 

mellom de ulike maskene og multitasker meg gjennom en utfordrende 

arbeidshverdag. Så langt ser jeg det som en fordel å bytte maskene, å 

utføre mine arbeidsoppgaver som både fagutdannet, medmenneske og 

følelsesmenneske. 

Etter hvert som jeg møter flere elever, lærere, rådgivere og foreldre, 

føler jeg en frustrasjon vokse frem. Jeg kan ikke la være å se det som skulle 

vært så mye bedre, det som kunne vært gjort hadde rammene vært mer 

romslige. De jeg møter vet hva ungdommene trenger, men må fortrenge 

Privat foto 

Av: Mette Mari Wold 

> rådgiver og lektor, 

Thora Storm videregående skole, 

Trondheim 

dette til fordel for et fjell av forefallende gjøremål. Kommer jeg noen gang 

til å bli fortrolig med at det «er sånn det er å jobbe i skolen»? Neppe. 

Jeg mener mange ungdommer og voksne kunne fått et bedre liv, hadde 

den firkantede skoleboksen fått litt rundere kanter og favnet flere. Det 

koster meg mye å se dem som faller ut av skole og arbeidsliv, samtidig 

som det koster elevene å leve det og skolen og samfunnet å betale for 

ettervirkningene. Det er kanskje en klisjé, men det er alltid verre når det 

skjer med noen du kjenner. Og snart kjenner alle noen. Med ungdommelig, 

og muligens naivt, pågangsmot tenker jeg at «dette må vi gjøre noe 

med». Og når jeg sier vi, mener jeg både meg selv og deg. 

Jeg oppfordrer deg til å overføre aksjer av glede, inspirasjon og framtidshåp 

til nærmeste «skolebank». Sett inn alt du ikke har råd til å tape. 

Enhver investering i skole, være det seg av økonomiske eller menneskelige 

ressurser, vil resultere i høy avkastning både for elever, foreldre, lærere 

og samfunnet som helhet. 

«Det koster meg mye å se dem som 

faller ut av skole og arbeidsliv, samtidig 

som det koster elevene å leve 

det og skolen og samfunnet å betale 

for ettervirkningene.» 

41


debatt. 

> Kompetanseheving 

Igjen og igjen prioriteres skolelederne 

Meiningar 

på nettet 

> Resultatene knyttet til PISA 

2009 er det absolutt grunn til å 

glede seg over. 

Jeg er imidlertid, etter 

over 40 års virke i det norske 

skolesystemet (hovedsakelig 

i ungdomstrinnet knyttet til 

fagene matematikk og naturfag, 

men også som pedagogisk 

vegleder knyttet til matematikk, 

miljølære, skolens undervisning 

om alkohol og narkotika, 

prosjektarbeid med hovedvekt 

på natur/miljø/samfunn – og 

pedagogikk i lærerutdanninga) 

ikke imponert over skoleeiers 

nåværende evne til å legge til 

rette for nødvendig etter- og 

videreutdanning. Igjen og igjen 

får først og fremst skolelederne 

i min kommune nyte godt av de 

relativt sparsomme ressursene 

som hvert år settes av til kompetanseheving. 

Det er så mange flere lærere 

enn rektorer/inspektører/ 

enhetsledere som kunne trenge 

både oppdatering/påfylling og 

eventuelt kompetanseheving 

gjennom videreutdanning. De 

stadig gjentatte lovnadene om å 

heve kompetansen til lærerne i 

> etterutdanning 

ungdomstrinnet er så langt ikke 

innfridd! 

Universitetsstyrt lek 

> De etterutdanningskursene vi 

er tilbudt i Kristiansand, har så 

langt vært latterlige. Nå sist var 

det et kurs i Web2.0 som skulle 

gi oss en kunnskap som de aller 

fleste som er på nettet allerede er 

i besittelse av. Det virker som om 

universitetene ikke er interessert 

i å gi oss faglig påfyll, men heller 

konsentrerer seg om å lage enkle 

kurs. Slik bruker de lite på utgifter, 

mens staten betaler i bøtter og 

spann. Staten tror de har oppfylt 

sin rolle, mens de i virkeligheten 

er ført bak lyset av kreative byråkratspirer 

på universitetene. Det 

er jo besynderlig at ikke ett eneste 

igjen og igjen får først og fremst skolelederne i min kommune nyte godt 

av de relativt sparsomme ressursene som hvert år settes av til kompetanseheving, 

skriver innsenderen. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt 

kurs er tilbudt som har vært av 

interesse innenfor min fagkrets, 

filologi. Staten må i mye større 

grad styre utdanninga slik at de 

kan holde utgiftene nede og få 

flere kurs for flere deltakere. 

Evalueringssystemet må 

være slik at dersom flertallet av 

kursdeltakerne er misfornøyde, 

får ikke universitetet utbetalt pengene. 

Hensikten må være å tilby 

matnyttige kurs med et godt faglig 

innhold. Kanskje kunne noen 

spørre oss lærere hva vi vil ha? 

Arne J. Løvland 

Når det gjelder ønskene om 

nå å motivere guttene enda 

bedre til å lese, minner jeg om 

at det også er snakk om lesing 

som ferdighet i matematikk og 

i naturfag. Da må både lærebøkene 

være faglig oppdaterte 

og sterke, og de informasjonsteknologiske 

løsningene enkle 

og driftssikre med hensyn til å 

kunne hente nettsider på alle 

undervisningsrommene i skolebygningene! 

Karl-August Haslestad 

Redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn 

det er plass til i papirutgåva. Her 

følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar 

som har vorte publiserte 

på Utdanningsnytt.no: 

Lovlig dumt – om norsk 

Cathrine Rysst, norsklektor ved 

Universitetet i Oslo argumenter 

mot førsteamanuensis Espen 

Andersen som i Aftenposten, 20. 

januar foreslo at folk som snakker 

flytende norsk skal få være i 

Norge. [03.02.] 

Kutt ut frivillig leksehjelp 

– gi hjelpen til dem som 

trenger det 

Frivillig leksehjelp virker mot sin 

hensikt. Det er for mange barn 

per voksen, tilbudet når ikke 

dem det er tiltenkt, skriver rektor 

Christer Høyning. [04.01.] 

Atferdsregler – den pedagogiske 

tanken bak 

I blant annet Bergen kommune 

iverksettes det nå regler for hva 

som ventes av elever i skolen 

hva oppførsel angår, skriver Elin 

Sebjørnsen. [03.01.] 

Misforstår norske lærere 

konstruktivismen? 

Utviklingen av matematisk 

forståelse i norsk skole har vært 

trist, skriver Ronald Bradal, og 

argumenterer for at mangelfull 

forståelse av dagens rådende 

didaktiske teori, konstruktivismen, 

er en sterkt medvirkende 

årsak. [01.06.] 

har du mykje på hjertet? 

> det er du ikkje åleine om. utdanning mottek store mengder kortare og 

lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. men det er trongt om plass. 

difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang 

tid at dei vert uaktuelle. vårt tips er: skriv kort! held du debattinnlegget 

ditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen 

større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.no 

42

pensjon > pensjon 

Et dilemma om 

avtalefestet pensjon 

Til «Et dilemma om 

avtalefestet pensjon» 

> For noen måneder siden rundet 

jeg 62-merket og avtalefestet 

pensjon (AFP) blinker forut som 

en mulighet. Jeg er dermed inne 

i skal/skal-ikke vurdering. Med 

en trivelig 9.-klasse reiste det seg 

noen motstridende interesser. 

Orker jeg 10.-klassemaset i juni 

2012? Er klassen tjent med at jeg 

halvhjertet fortsetter når hodet sier 

et tydelig «Nei!»? 

Økonomisk er det klart lønnsomt 

å fortsette for eventuelt å 

møte den velkjente veggen underveis. 

(Jeg vet den er der foran meg 

et sted.) Men er dette redelig spill 

overfor klassen og meg selv? Eller 

skal jeg si at det ikke er mitt problem, 

og la pengene styre valget 

mitt? Hver ekstra måned i jobb 

pluss eventuell sykmelding vil gi 

meg en grei økonomisk uttelling. 

Det hele minner meg om gutten 

som spurte sin far om hvordan 

han raskest kunne bli rik. «Husk 

at ærlighet varer lengst», svarte 

faren hvorpå sønnen gjorde et ran 

fordi han ikke hadde tid til å vente. 

Egentlig er jeg enig med faren 

i det han sa. Jeg er tjent med å 

være ærlig overfor meg selv og 

omgivelsene selv om jeg taper på 

det. Fair play bør fremdeles være 

viktig. Men et dilemma er det. Kan 

det løses? 

Truls Kjellesvig 

> Jeg har passert 62 år og arbeider 

i 100 prosent stilling. Fra 1. 

januar tar jeg ut tidligpensjon i 

folketrygden i tillegg til full lønn. 

Brutto blir det ca. kr 700.000 per 

år. Denne inntekten kan jeg ha i 

mange år. Så kommer vi til din 

problemstilling. Hva gjør jeg når 

jeg blir mer sliten? Jo, jeg snakker 

med min rektor. 

Gjennom medarbeidersamtale 

kommer vi fram til hvilke 

arbeidsoppgaver jeg kan klare i 

forhold til det faktum at jeg blir 

mer sliten for hvert år som går. I 

tillegg har vi i vår kommune en 

utmerket seniorpolitisk plan som 

gir meg 7 prosent fri per uke, 

samt muligheter til å ta ut henholdsvis 

7, 12 og 14 dager ekstra 

ferie mellom 62 og 67 år. Med de 

fem dagene vi har fått sentralt, 

samt høst- og vinterferien, kan 

jeg få noen pusterom hver høst 

og vår. 

Med andre ord, det er ikke 

ditt problem å overleve i jobben. 

Arbeidsgiver må sørge for at dine 

arbeidsoppgaver er slik at du 

klarer det! Lykke til! 

Kai Bråthen 

> arKiteKtur 

Flest ulemper med baseskole 

> Vi har barn på en baseskole. 

Jeg ser noen pedagogiske fordeler 

med det (som bare er til stede 

hvis lærerne trives med baseløsningen), 

men flest ulemper. 

Turer, spillekvelder og lignende 

er viktig for klassemiljøet, 

slik at barn og foreldre får felles 

opplevelser, og vi kan bli kjent 

med de andre barna og foreldrene 

og vårt eget barns rolle 

i elevflokken. Men når det er 

nesten 50 barn i én klasse (i vårt 

tilfelle), blir det veldig vanskelig 

å arrangere tilstelninger. Det 

eneste som har vært arrangert, 

er foreldreavslutninger til jul og 

sommer. Men med altfor mange 

mennesker til å holde lydnivået 

akseptabelt for bli-kjent-prat, ble 

det kanskje mer en formalitet 

enn kos. 

Noe annet – kanskje verre – er 

at for å holde ro og orden skolen 

bruker Positiv atferd, støttende 

læringsmiljø og samhandling i 

skolen (PALS), som inkluderer et 

systematisk belønningssystem. 

Man har tydeligvis gitt opp å 

kunne skape ro ved vanlig klasseledelse 

og spennende faglig 

innhold til fordel for å belønne 

elevene for å gjøre slik lærerne 

ønsker. Forskning har vist at 

dette er uheldig for indre motivasjon, 

i tillegg til at det viser manglende 

tro på at elevene faktisk 

ønsker å samarbeide og å lære. 

Lærerne får ansvaret for elevenes 

atferd ved å sette inn riktig 

stimuli til rett tid. Å gi elevene 

riktig mengde ansvar er en 

vesentlig, men vanskelig læreroppgave. 

Når klassen blir så stor 

og uoversiktlig, vil lærerne måtte 

ta mye ansvar som elevene ellers 

selv kunne ha tatt. Å gjøre noe 

for barn som de kan og bør gjøre 

selv, er å frata dem en mulighet 

til å lære ansvar. Dagens barn 

får ikke for mye ansvar for det 

de kunne ha greid sjøl. Vi har 

ikke tid, og å hjelpe dem er mest 

effektivt. Dermed blir å gi barn 

ansvar en enda viktigere oppgave 

for skolen. 

Både elever, foreldre og lærere 

har mindre oversikt enn hva 

tilstelninger er viktig for klassemiljøet, slik at barn og foreldre kan bli 

kjent. men er det nesten 50 barn i én klasse, blir det veldig vanskelig å 

arrangere slikt, skriver innsenderen. Arkiv-/ill.foto: Inger Stenvoll 

de ville hatt med færre elever 

i én gruppe. Som forelder har 

jeg virkelig gått inn for å være 

delaktig i skolehverdagen til 

barna, men kan ikke huske om 

1.-klassingen er i rød, blå eller 

grønn gruppe, men jeg tror at 

han er i rektangelgruppen, og 

ikke i kvadrat. 2.-klassingen er på 

grønn gruppe, men jeg kan ikke 

huske om hun er måne, sol eller 

stjerne. Jeg husker ikke navnet 

på alle åtte lærerne som så langt 

(på halvannet år) har vært involvert 

i de to klassene, og i hvert 

fall ikke navnet på assistentene. 

Jeg nøyer meg med å vite hvor 

klasserommene ligger, og hvem 

som er kontaktlærer til hvert av 

barna. 

Ingrid Alnes Buanes 

43


debatt. 

> YrKestittel 

Barnehagelærer lanseres igjen 

> Skal pedagogene i barnehagene 

være førskolelærere eller barnehagelærere? 

Gruppa som skal legge fram 

forslag til ny rammeplan for 

førskolelærerutdanninga i år, skal 

blant anna ta stilling til om yrkestittelen 

bør endres. Artikkelen om 

dette har vakt enorm debatt på 

www.utdanningsnytt.no. Redaksjonen 

bringer noen få utdrag: 

Barnehagestyrer bør hete 

barnehageleder. Førskolelærere 

bør hete pedagoger. Resten av 

de ansatte bør hete pedagogiske 

medarbeidere. 

Anne Grete Ekker 

Førskulelærarar har pedagogisk 

utdanning, og er den yrkesgruppa 

innafor lærarutdanninga som 

har mest pedagogikk i utdanningsløpet. 

Pedagogisk leiar, 

støttepedagog, spesialpedagog, 

barnevernspedagog er alt innarbeidde 

yrkestitlar. Førskulelærar 

syner i dag at du er uteksaminert 

frå førskulelærarskulen, sånn 

sett er yrkestittelen OK, men det 

spørst om namnet på utdanninga 

også bør endrast viss ein vel vekk 

yrkestittelen. Tittelen barnehagelærar 

er snever og viser ikkje at 

ein har breiare kompetanse enn 

å berre arbeida i barnehage. Ser 

at tittelen barnehagepedagog er 

lansert. Langt viktigare enn yrkestittelen 

er at utdanninga må vera 

likeverdig med anna bachelorutdanning 

og at det må leggjast til 

rette for og skapa system for vidareutdanning 

med lønnsmessig 

utteljing for å halda på dei gode 

pedagogane innan fagfeltet. 

Berit Ystsnes 

Det er bra om yrkestittelen 

endres til barnehagelærer! … Å bli 

definert som barnehagelærere gir 

føringer for mer vekt på målrettet, 

planlagte læringsaktiviteter 

sammen med omsorg. Det gir 

også føringer for at det er barnehagelærerne 

som setter opp mål 

og retning; ikke den store assistentmassen 

som til nå kan ha for 

gruppa som skal legge fram forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanninga i år, skal blant anna ta stilling 

til om yrkestittelen bør endres. Ill.foto: Inger Stenvoll 

stor makt. Dette er det beste for 

barna (særlig barna som strever 

med sin læring og/eller atferd), 

foreldrene og for de ansatte. 

Bente Baaserud 

Pedagog eller lærer er greie titler 

både i barnehage og i de ulike 

skoler. Det vil kanskje også være 

med på å tydeliggjøre at læring 

ikke begynner først ved skolestart? 

Nina Dahl 

Barnehagepedagog er det eneste 

rette. Vi er ikke bare lærere, vi er 

mye mer! Det høres ikke rett ut 

å si førskolelærer om dem som 

jobber med barna fra 0–3. Dessuten 

har vi jo allerede titler som 

musikkpedagog og spesialpedagog. 

Er det ikke på tide at vi løfter 

pedagogikken frem i lyset? 

Karen Christensen 

Dersom de som tar denne utdanningen 

fortsatt skal kunne jobbe 

innenfor både barnehager og 

skoler blir både førskolelærer 

og barnehagelærer misvisende 

betegnelser. Dersom man kalte 

denne gruppen småbarnspedagoger 

kunne man omfatte begge 

arbeidsområdene samtidig som 

man tydeliggjorde at det å drive 

pedagogisk virksomhet overfor 

små barn krever en egen kompetanse 

som lærere lengre opp i 

skolesystemet som oftest ikke har. 

Svein Angelskår 

Tittel bør være småbarnspedagog 

eller barnehagepedagog: en mer 

beskrivende tittel på vår yrkesprofesjon 

og vår kompetanse. 

Disse titlene er også med på å 

underbygge det barnehagen skal 

være; barnehage som et eget livsavsnitt 

og med den verdien dette 

innehar. 

Lou Cathrin Norreen 

Jeg håper jeg fortsatt kan få være 

førskolelærer. Denne tittelen forteller 

andre at jeg har utdanning 

for pedagogisk arbeid med barn i 

førskolealderen, det vil si fra 0 år 

til skolestart. Vi som i tillegg har 

utdanning i småskolepedagogikk, 

er også småskolelærere. 

Anne Syrdahl Grette 

Jeg arbeider som førskolelærer i 

skolen, og vet at vi som har denne 

utdannelsen har noe viktig å tilføre 

småskoletrinnet. Den unike 

pedagogikken vi har i vår grunnutdannelse, 

kan også komme skolen 

til gode. En glidende overgang 

mellom barnehage og skole sikres 

bedre ved å ha førskolelærere i 

begge leirer. Det blir derfor feil å 

forandre denne tittelen fra førskolelærer 

til barnehagelærer. 

Astrid Bræck Simonsen 

Det har ikke noe å si hva pedagogens 

tittel er, men at vi må 

få skikkelig betaling for den 

krevende jobben det er å jobbe i 

barnehage. 

Grete Siv Gabrielsen Larsen 

Man burde bruke pedagogisk 

leder og førskolelærer på disse 

stillingene. En barnehagelærer 

løfter ikke yrket vårt opp og frem 

i samfunnet (noe vi jobber hardt 

for). Dette har med autoritet for 

yrket og hva vi egentlig står for, 

en tittel som bachelor i barnehagelærer 

høres ut som en lek, 

noe det i alle fall ikke er med det 

ansvaret denne jobben inneholder. 

Katrine Helene Aasen-Broback 

Tittelen førskolelærer bør avskaffes, 

dagens førskolelærere bør 

kalles pedagoger. Førskolelærerutdanningen 

inneholder i første 

rekke pedagogikk, metodikk og 

spesialpedagog. Utdanningen 

gir en solid kunnskap om barns 

utvikling helt fram til voksen 

alder og kompetanse i å forstå 

barn og hva og hvordan de har 

forutsetning for å lære og utvikle 

seg på best mulig måte på ulike 

alderstrinn. Førskolelærere er en 

viktig og verdifull ressurs i småskolen, 

på barnehjem og i andre 

barneinstitusjoner, i tillegg til i 

barnehagen. 

Line Holsen 

Hva med barnehagepedagog? 

Tittelen barnehagepedagog 

gjenspeiler et mangfold som finnes 

i barnehagetradisjonen og i 

førskolepedagogikken. 

Marit Heldal 

44

pensjon og arbeid 

Kjære Anders Folkestad! 

> Vet du hva du har gjort? Jeg 

tviler på det, men du skal få min 

historie, så ser du i hvert fall noen 

konsekvenser. Jeg er født i 1944, 

altså blir jeg 67 år i år. Jeg er 

fortsatt ved god helse, og ønsker 

å fortsette i min fantastiske jobb 

som lektor ved Sandefjord videregående 

skole. Jeg er privilegert og 

arbeider med utvalgselever som 

har valgt rettslære og økonomi på 

Studiespesialisering International 

Baccalaureate. 

Tidlig sist høst fikk jeg brev fra 

Nav. Der ble jeg spurt om jeg ville 

ta ut pensjon fra nyttår eller fra 

den måneden jeg faktisk fyller 67. 

Dette var flott, tenkte jeg, pensjon 

pluss lønn i inntil tre år er fint, og 

så er jeg jo garantert 66 prosent av 

lønnen når jeg slutter, for det har 

vi jo hørt i alle år. Fortrøstningsfullt 

sa jeg ja takk til pensjon (altså 

folketrygddelen) fra nyttår. Jeg 

tenkte som så at dette har jeg jo 

fortjent, etter å ha innbetalt i 40 år. 

Men så blir jeg gjort oppmerksom 

på pensjonskalkulatoren på 

Statens Pensjonskasses hjemmesider. 

Og jeg fyller ut etter 

beste evne, og ser på forskjellige 

alternativer. Da kommer overraskelsen: 

Hvis jeg fortsetter å 

arbeide, og betaler inn som vanlig 

til SPK, vil min tjenestepensjon bli 

redusert med 50.000 kroner pr. 

år når jeg blir pensjonist ved 70 

år. Men går jeg av nå, får jeg altså 

fulle 66 prosent og 50.000 kroner 

mer i året resten av livet, enn om 

jeg arbeider tre år til. I min familie 

lever vi en stund, så pensjonens 

størrelse er betydningsfull. 

Konsekvensen blir da at jeg sier 

opp og går av med pensjon før 

jeg ønsker det. Det sies at det skal 

lønne seg å arbeide, men ifølge 

SPK gjelder det bare dersom man 

ikke allerede har full opptjening, 

og det har jeg jo. Er det dette fagforeningen 

har ønsket? 

Jeg kan muligens få lov til å 

Konsekvensen blir da at jeg sier opp og går av med pensjon før jeg 

ønsker det, skriver innsenderen. Foto: SXC 

undervise noe fortsatt, men det 

blir da til pensjonistlønn som er 

kr 160,- pr. time. Det lyder ikke 

så veldig fristende, så jeg får vel 

heller se meg om etter noe i det 

private næringsliv; kanskje det kan 

være behov for en gammel juristlektor 

der. Eller har du et bedre 

forslag, Anders Folkestad? 

Atle Sandberg 

> til «Kjære anders FolKestad» > til «Kjære anders FolKestad» 

Alle beregninger 

foretas av Nav 

> Interessant å lese at det oppfordres 

til å ta kontakt med Statens 

Pensjonskasse eller Nav for beregning 

av pensjon. Da jeg forsøkte 

å få kontakt med SPK, fikk jeg 

melding om at alle pensjonsberegninger 

foretas av Nav. Mitt 

> svar til atle sandberg 

Ja, jeg vet hva Unio har gjort! 

40-årige medlemskap i SPK er 

altså ikke lenger gyldig som kanal 

for henvendelser om pensjonsspørsmål. 

Kan dette være riktig? 

Ada-Helene Graven 

Sjekk i forkant! 

> Som Anders Folkestad påpeker, 

er det først og fremst statsminister 

Jens Stoltenberg og regjeringen 

du bør rette frustrasjonen din 

mot i denne saken. Men når dét 

er sagt, forstår jeg innlegget ditt 

slik at du ikke sjekket med SPK 

hvordan din framtidige pensjonsutbetaling 

ville bli, før du valgte 

å be om å få ut folketrygd fra 

> Og jeg forstår du er frustrert 

over avkorting av din tjenestepensjon 

hvis du fortsetter å jobbe 

samtidig som du tar ut folketrygd 

etter du er 67 år. Jeg kan forsikre 

deg om at Unio sammen med 

de andre hovedsammenslutningene 

i flere runder har protestert 

overfor Arbeidsdepartementet 

mot den samordningsteknikken 

de har valg mellom folketrygd og 

tjenestepensjon. Dette er ikke en 

løsning vi har forhandlet fram. 

Slik samordningen nå praktiseres, 

skal jeg være forsiktig med å 

gi deg et råd om som er best for 

deg å gjøre. 

Anders Folkestad 

> Unio-leder 

1.1.2011 mens du samtidig skulle 

fortsette å jobbe. Det burde du jo 

ha gjort. Ofte er det jo slik at noe 

som høres for godt ut til å være 

sant, er det jo nettopp dét. Og jeg 

vil innstendig oppfordre alle til 

å få framtidig pensjon forhåndsberegnet 

av SPK eller Nav før 

de treffer sine beslutninger om 

når og hvordan de vil gå av med 

pensjon. Men det grunnleggende 

spørsmålet er jo egentlig hvorfor 

det skal være mulig å få utbetalt 

folketrygd hvis man fortsetter å 

jobbe samtidig? Bør ikke pensjon 

først og fremst være en sikring 

av inntekt for de som ikke orker 

å arbeide? For det lønner seg jo 

fremdeles å fortsette å jobbe – det 

lønner seg altså bare ikke å ta ut 

folketrygd samtidig. 

Geir Lyngstad Strøm 

45


debatt. 

> Fastsetting av ansiennitet 

Hva er relevant privat praksis for en lærer? 

> Jeg har mottatt to ulike svar 

fra Utdanningsforbundet når det 

gjelder fastsetting av lønnsansiennitet 

etter hovedavtalen. 

Svar 1: «Når det gjelder 

godskriving av lønnsansiennitet 

står det tydelig hva som gjelder 

for undervisningspersonale. I 

paragraf 12.2 avsnitt 5 står det: 

«For undervisningspersonale 

godskrives lønnsansiennitet for 

privat tjeneste etter fullført faglig 

og pedagogisk utdanning.» Dette 

punktet forteller hva som gjelder 

for lærere som ansettes i skolen.» 

Svar 2: «Fastsetting av 

lønnsansiennitet paragraf 12.2: 

Ved tilsetting i annen stilling, 

godskrives offentlig tjeneste fullt 

ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet 

for tidligere privat 

tjeneste som er av betydning for 

stillingen. Dette punktet gjelder 

også der det har vært avbrudd i 

tjenesten. For undervisningspersonale 

godskrives lønnsansiennitet 

for privat tjeneste etter fullført 

faglig og pedagogisk utdanning. 

Det innebærer at det vil være et 

skjønn når det gjelder godskriving 

av tidligere privat tjeneste 

før fullført faglig og pedagogisk 

utdanning i forhold til hva som 

er av betydning for stillingen. 

Etter våre undersøkelser, kom 

bestemmelsen om godskriving av 

tidligere privat tjeneste av betydning 

for stillingen (før fullført 

faglig og pedagogisk utdanning) 

inn i tariffavtalene med staten pr. 

1.8.1998, og de ble videreført ved 

overgangen til KS som avtalepart 

pr. 1.5.2004.» 

Det betyr at det eksisterer ulik 

praksis mellom kommuner og 

mellom kommuner og fylkeskommuner, 

og ulik forståelse 

internt i Utdanningsforbundet. 

Jeg har forsøkt i nærmere 

tre år å få forbundet til å ta tak i 

denne ulikheten. Det virker som 

om Utdanningsforbundet synes 

det er helt greit at det eksisterer 

så pass ulik praksis og holdninger. 

Slik det er nå, vil en personalkonsulent 

i en kommune kunne 

underkjenne privat praksis med 

lærlingansvar, bedriftsledelse og 

håndverkspraksis, om dette er 

det er problematisk at kommuner og fylkeskommuner vurderer privat 

praksis ulikt når lønn skal fastsettes, skriver innsenderen. 

Arkiv-/ill.foto: Alf Ove Hansen 

praksis før pedagogisk utdanning. 

Hvis man derimot etter endt 

pedagogisk utdannelse jobber 

som buljongpakkemesterassistent 

i 16 år før man begynner sitt 

første år som lærer, vil man starte 

med full lønnsansiennitet. Er det 

bare jeg som ser urimeligheten i 

dette? 

Hvorfor vil ikke Utdanningsforbundet 

mene noe om dette, 

men overlater alt til arbeidsgiver? 

Øystein Bjorøy 

delta i debatten på nettet: utdanningsnytt.no 

> politisK debatt 

Hvilke grep er tatt for å få mer ro og orden, 

Kristin Halvorsen? 

> I Dagsrevyen på NRK 22. 

januar gikk professor Thomas 

Nordahl hardt ut mot en del 

reformpedagogiske utspill. Han 

dømte baseskoler, ansvar for egen 

læring og aldersblanding nord 

og ned. Thomas Nordahls utspill 

kom i forbindelse med et innslag 

om to mødre som begge hadde 

flyttet sine barn fra en baseskole 

til en vanlig type skole. (Se eventuelt 

her: www.nrk.no/nett-tv/ 

klipp/704856/, ca. 19 minutter 

ut). 

I Kveldsnytt samme dag sa 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

seg enig med Nordahl i at 

gode tilbakemeldinger, struktur 

og «minimalt med bråk og uorden» 

var nødvendige faktorer for 

å få til god læring. Dette hadde 

man ifølge Halvorsen lenge satset 

på. De uheldige grepene var 

ifølge Halvorsen noe som hørte 

Reform 97 til og lå langt tilbake 

i tid. (Se www.nrk.no/nett-tv/ 

indeks/247596/ fra begynnelsen.) 

Da tillater jeg meg å spørre: 

Hvilke grep er de siste seks år (og 

gjerne de fem-seks årene før der 

også) tatt av skolemyndighetene 

sentralt for å oppnå for eksempel 

bedre ro og orden, som Nordahl 

trakk fram som sentrale kriterier 

for god læring? Jeg tenker 

på landsomfattende tiltak som 

nettopp har gått på å skape ro og 

orden. For statistikken viser jo at 

uro og elevvold har økt helt opp 

til i dag. Statistikken viser også at 

forskjellen i prestasjoner mellom 

barn fra ressurssterke og mindre 

ressurssterke hjem har økt fram 

til i dag, og begge deler koples 

ofte og ikke uten grunn nettopp 

til mangelen på enhetlige rammer, 

administrative bestemmelser 

og strukturelle forhold, som for 

eksempel skolebygg. Baseskoler, 

som forskere og et stort flertall 

lærere er enige om skaper uro og 

dårlig læring, og aldersblanding, 

er da vel langt fra noe skraphaugplassert 

stadium i vår skolehistorie? 

Eller tar jeg dundrende feil, 

Kristin Halvorsen? 

Bjørn Høvik 

46


rett på sak. 

Vi er mange, og vi vil høres! 

> Lesere med god hukommelse vil huske at det sentrale pensjoniststyret 

skrev i bladet i desember 2009 om manglende gjennomslag på landsmøtet 

for våre vedtektsendringsforslag. Vi bebudet at vil ville fortsette 

å arbeide for å styrke pensjonistenes plass i organisasjonen, og det er 

styret i full gang med. Begrunnelsene er mange: 

• Det er mer enn 22.000 pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet, 

det vil si at vi utgjør ca. 15 prosent av medlemsmassen. En så stor 

medlemsgruppe må synliggjøres. 

• Som følge av pensjonsreformen blir det trolig langt flere medlemmer 

som etter hvert vil være både pensjonister og yrkesaktive over lengre tid, 

noe som vil gi organisasjonen nye utfordringer. 

• Kontingentøkningen fra 2010 og indeksjustering av kontingenten i 

2011 gir grunn til en sterkere organisatorisk stilling for pensjonistmedlemmene. 

• Medlemsbladet og nettsidene for Utdanningsforbundet må vise større 

interesse for en så stor medlemsgruppe som pensjonistene og for saker 

som angår dem. 

• Arbeidsplasstillitsvalgte må settes i stand til å kunne informere om 

pensjonistaktiviteter lokalt, på fylkesnivå og sentralt. 

• Pensjoniststyrer lokalt, på fylkesnivå og sentralt må sikres drift gjennom 

en forutsigbar og forsvarlig økonomi. 

Vedtekter er kanskje ikke det mange ynder å beskjeftige seg med, men 

skal vi styrke vår plass i organisasjonen, kommer vi ikke utenom. Vi vil 

konsentrere oss om følgende tre områder: 

1. Organisering av pensjonistarbeidet i lokallag og fylkeslag. Her må 

vedtektene få mer forpliktende ordlyd slik at det faktisk settes i gang 

arbeid med å få opprettet pensjoniststyrer i alle lokallag, og kanskje med 

interkommunalt samarbeid der lokallagene er veldig små. 

2. Representasjon. Vi mener pensjonistene må ha minst like god 

representasjon som Pedagogstudentene både på landsmøtet, i representantskapet 

og på fylkes- og lokallagsårsmøter. Dette må også gjelde 

sentralstyret og fylkesstyret. 

3. Stemmerett. Slik vedtektene nå lyder, har hverken representantene for 

Foto: Ingunn B. Christiansen 

Av: Eva Nærby 

> leder av pensjoniststyret 

i Utdanningsforbundet 

Pedagogstudentene eller pensjonistene stemmerett. Vi mener vedtektene 

må åpne for at vi får stemmerett på landsmøtet, i representantskapet og 

på fylkesårsmøter i saker som angår egne medlemsgrupper. 

Så snart vårt sentrale pensjoniststyre er ferdig med å finpusse vedtektsaken 

og begrunnelsene for våre endringsforslag, vil vi arbeide for å få 

saken så godt kjent i organisasjonen som mulig. Vi vil selvsagt sende 

den til sentralstyret og til organisasjonsutvalget som vi håper vil gi saken 

velvillig behandling, støtte våre endringsforslag og legge dem frem for 

landsmøtet. Men for å sikre oss at saken kommer frem til behandling på 

landsmøtet, er vi avhengig av drahjelp fra et fylkesstyre og gjerne flere. 

Vedtektene sier nemlig: 

«Melding om saker som ønskes tatt opp på landsmøtet, må være sendt 

sentralstyret gjennom et fylkesstyre. Med saken skal følge en anbefaling 

fra fylkesstyret om videre behandling og innstilling til vedtak.» 

Derfor vil vi også sende saken til pensjoniststyrene og pensjonistkontaktene 

i alle fylker med anmodning om at saken formidles videre til 

pensjonistkontakter og pensjoniststyrer i lokallagene i fylket. Når tiden 

for landsmøtet 2012 nærmer seg, håper vi at så mange lokallagsstyrer som 

mulig har hatt saken til behandling, og at alle fylkesstyrer tar saken opp 

til behandling og gir våre forslag sin støtte. 

Litt drahjelp fra 22.000 pensjonister er heller ikke å forakte – stå på! 

«Vedtekter er kanskje ikke det mange ynder å beskjeftige seg med, 

men skal vi styrke vår plass i organisasjonen, kommer vi ikke utenom.» 

47


kronikk. 

Lærernes profesjonelle utvikling 

og elevenes læring – 

skolelederens ansvar? 

I denne artikkelen ser vi nærmere på ledelse og læreres læring som grunnleggende betingelse for 

kjernevirksomheten i skolen, elevenes læring. 

> Først skriver vi om ledelse i skolen slik den er presentert i nasjonale 

styringsdokumenter. Deretter løfter vi frem læring i praksisfellesskap og 

lærerens betydning for elevenes læring. Videre beskriver vi ansvarlighet 

i skolen og hvordan lærerne stilt overfor en ytre ansvarlighet gjennom 

nasjonale myndigheters krav, må respondere til denne gjennom en 

indre ansvarlighet. Vi avrunder teksten med å fremme at det må stilles 

krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det 

gjelder endringsog utviklingsarbeid for både lærere og ledere. 

Av: Roy Asle Andreassen, Gunnar Engvik, Kjell 

Atle Halvorsen, May Britt Postholm og Klara L. 

Rokkones 

> universitetslektor 

> førstelektor 

> førstelektor 

> professor 

> universitetslektor 

Program for lærerutdanning NTNU 

Ledelse i skolen 

Skolelederen blir tillagt det overordnede ansvaret for opplæringen 

ved egen skole, også ansvaret for elevenes læringsutbytte. Det legale 

grunnlaget for dette omfattende ansvaret kan blant annet knyttes til 

opplæringslovens paragraf 10–8 Kompetanseutvikling. Målet med kompetanseutviklingen 

er blant annet å realisere myndighetenes ambisiøse 

skolepolitiske intensjoner slik de kommer til uttrykk i styrings- og plandokumenter 

(Kunnskapsdepartementet, 2010). I stortingsmelding nr. 31 

Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2008) er hovedbudskapet 

at kvaliteten i opplæringen må forbedres og at den negative trenden i 

internasjonale undersøkelser må snus. Som skoleeiere har kommunene 

ansvaret for gjennomføringen av statens skolepolitiske intensjoner, og 

denne meldingen klargjør på den måten roller og ansvar i utdanningssektoren. 

Nasjonale styringsdokumenter uttrykker klare rolleforventninger til 

skoleledere. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (Kunnskapsdepartementet, 

2004) sies følgende: «Lærende organisasjoner stiller 

særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap»(s. 99). I samme 

melding får vi vite at: «Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til 

læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, 

til nettverksbygging og teamarbeid» (s. 27). De perspektivene på ledelse 

som kommer til uttrykk i mange av styringsdokumentene, har til felles 

et sterkt fokus på lederen, i skolen forstått som rektor. 

I dagens styringsdokumenter er det rasjonalistiske lederperspektivet 

(Møller, 2006) tydelig. Det støtter seg i stor grad på amerikansk 

forskning og forskning innenfor «school effectiveness»- tradisjonen. En 

hovedintensjon er her å finne kausale sammenhenger, «årsak – virkning», 

mellom utøvelse av ledelse og de resultatene ledelsen er ansvarlig 

for. 

Innenfor målstyringens rasjonalitet kommer elevenes læringsresultater 

i fokus, og ledelsens ansvar for resultatene vil kunne dreie 

perspektivet på ledelse i retning av ledelse som ansvarlig for resultatene. 

I en skole med komplekse og ofte motstridende målsettinger vil 

«overmåling» på noen områder og innenfor noen fag kunne føre til 

en uønsket og «målstridig» målforskyvning. Hvordan ledelse utvikles, 

fortolkes og utøves på den enkelte skole, vil derfor kunne være forskjellig, 

og slik også avgjørende for sammenhengene og helheten i elevenes 

læring. 

Styringsdokumentene er ikke entydige. Vi finner også uttrykk for 

relasjonelle perspektiver på ledelse (Lillejord, 2003). I stortingsmelding 

nr. 11 Læreren – rollen og utdanningen (Kunnskapsdepartementet, 

2009) står følgende: «Det kollektive ansvaret for den enkelte skoles 

samlede oppgaver har økt.(…) Dermed stilles det større krav enn 

tidligere til samarbeid mellom ledere og lærere og til samarbeid lærere 

imellom (s. 12). I et relasjonelt perspektiv er ledelse noe et lederteam 

utfører sammen med lærerne, og ikke noe som blir utført av enkeltpersoner 

(Wadel, 1997). Videre er læreren en del av et skolefellesskap ledet 

av skolelederen og skolelederteamet i nyskapings- og endringsprosesser 

hvor lederteamet også er det avgjørende suksesskriteriet. 

Læring i praksisfellesskap 

Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring i skolen 

(Hattie, 2009; Nordenbo, m.fl. 2008). Betydningen av lærerkvalitet 

for elevprestasjoner er også dokumentert i nyere internasjonal utdanningsøkonomisk 

forskning (Falch & Strøm, 2009). Høyt kvalifiserte 

lærere skapes ved at lærerne oppdaterer og videreutvikler sin kunnskap 

> 

48

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com 

49


kronikk. 

> Lærernes profesjonelle utvikling og elevenes læring – skolelederens ansvar? 

gjennom yrkesløpet (Vibe, Carlsten, & Aamodt, 2009). Lærere i velfungerende 

praksisfellesskap utveksler erfaringer og deler gode undervisningsopplegg 

som også legger til rette for videreutvikling (Postholm, 

2008). Som del av kunnskapsutviklingen i lokale praksisfellesskap er 

deltakelse i større kompetansenettverk, som kanaliserer kunnskap via 

tidsskrifter, internettsider og teknologiske redskaper (Engvik, 2009; 

Jensen, 2008), viktige forutsetninger for håndteringen av den økende 

kompleksiteten i de fleste yrker. 

I skolekonteksten er det beste utgangspunktet for læreres videreutvikling 

av egen praksis, observasjon av andre læreres undervisning 

(Elmore, 2000; McGee, 2008; Savoie-Zajc & Descamps-Bednarz, 

2007). Lærernes kunnskap om kollegers undervisning er en av de 

faktorene som har størst betydning for lærernes opplevelse av egen 

effektivitet (Newmann, Rutter, Marshall & Smith, 1989). Observasjon 

og refleksjon knyttet til konkret praksis resulterer ikke nødvendigvis i 

endret lærerpraksis dersom ikke skolen som organisasjon har fokus på 

dette (Elmore, 2000). Forbedring skjer ifølge Elmore gjennom sosial 

læring, og det blir dermed skolelederens oppgave å legge forholdene 

til rette for læring i et kollegium. Sosial, kollektiv læring er derfor en 

forutsetning for utvikling, og skolelederen og skolelederteamet blir et 

helt avgjørende suksesskriterium, slik det fremstilles i NOU2003:16, s. 

283–294 (Kunnskapsdepartementet, 2003). 

Endringer i skolen er ofte prosessdrevet. De drives frem av engasjement 

som kommer «nedenfra» og «innenfra», fra lærerne selv. Lærerne 

må derfor få ansvar når utviklingsprosjekter utformes og fremdriften i 

arbeidet planlegges. Det er en forutsetning at lederen tåler å miste litt 

kontroll. Prosessen slik den skrider frem er med på å definere retningen 

for det videre arbeidet. For at endring og utvikling skal skje, må 

ledere gi lærere mulighet til å konsentrere seg om få prosjekter om gangen. 

Samme tema må få være i fokus over et lengre tidsrom (Postholm, 

2010). En slik forståelse må inngå i en skoleleders ledelsespraksis i 

utviklingsarbeid dersom det skal bli en suksess. 

Fortrolighet, tillit og dialog er ifølge Krogh, Ichijo og Nonaka (2005) 

forutsetninger som legger grunnlag for utvikling. Argyris (1990) 

poengterer at en atmosfære som inviterer mennesker til å være åpne, er 

en forutsetning for fremgang og utvikling i læringsarbeid. 

Ledere må forstå dette som et viktig grunnlag for endringsprosesser, 

og de må videre være støttende pådrivere både i forkant når rammer 

og struktur legges og tema velges, og i selve endringsarbeidet når det 

«Det er en forutsetning at lederen 

tåler å miste litt kontroll.» 

pågår. Slik krever endringsog utviklingsarbeid en demokratisk holdning 

(Woods, 2005). 

Kompetanseutviklingen blant lærere har endret seg de siste fem-seks 

årene (Hagen & Nyen, 2009). Hagen og Nyen fremhever betydningen 

av at lærerne har praktisk erfaring, at de viser evne til å øke sin 

kompetanse gjennom samarbeid med andre lærere og at de tar ansvar 

for sin egen faglige utvikling. Alt dette vil ha betydning for elevenes 

resultater og lærernes egen kompetanseutvikling. I artikkelen fremgår 

det at lærerne sjelden opplever tilbakemelding fra rektor og ledelsen på 

arbeidet som de gjør, spesielt i videregående skole. Svak oppfølgingskultur 

i skolen gjør det vanskelig å forankre endringsog utviklingsarbeid 

på ledernivå. 

Ansvarlighet i skolen 

Krav som nasjonale myndigheter retter mot skolen, blir av Elmore 

(2008) benevnt som en ytre ansvarlighet (external accountability). En 

slik form for ansvarlighet har en tendens til å sikte oppmerksomheten 

mot testing og kontroll uten at det legges vekt på å utvikle kunnskapen, 

ferdighetene og innsatsviljen til de som arbeider i skolen. Det er 

ikke gitt at informasjon om effekten av egen undervisningspraksis vil 

forbedre praksisen. Elmore mener imidlertid at informasjon av denne 

karakter kan bidra til å videreutvikle undervisningspraksisen dersom 

den gis i sammenheng med ny kunnskap og nye ferdigheter. En politikk 

som ikke tar hensyn til kunnskap og ferdighetskrav, vil ikke virke, 

ifølge Elmore. Han sier videre at en forbedring av undervisningspraksisen 

i fremtiden vil være knyttet til om ledelsen på skolen er suksessrik 

eller ikke. En skole som lykkes og gir gode elevresultater, er skoler som 

har en sterk «indre ansvarlighet» (internal accountability). En indre 

ansvarlighet innebærer at det i skolen er en enighet om normer, verdier, 

forventninger, og prosesser for å få arbeid gjennomført, som i neste 

prosess fører til en høy kapasitet når det gjelder å respondere på det ytre 

presset som skolene står overfor (ibid.). Elmore hevder at skoler ikke 

forbedrer seg ved å følge regler, men at de blir bedre ved å engasjere 

seg i praksiser som fører til at de lykkes med enkeltelever i spesifikke 

kontekster. 

Avsluttende kommentar 

Dersom skoler skal lykkes, er det en forutsetning at ledere og lærere 

utvikler en kultur som responderer på ytre krav og bruker handlingsrommet 

til å videreutvikle undervisningen for elevene. Skal dette 

være mulig, fordrer det at både ledere og lærere innehar endringsog 

utviklingskompetanse. Dette innebærer at det eksisterer en indre 

ansvarlighet i skolen og at kompetente lærere involveres i den pedagogiske 

ledelsen. I et slikt utviklingsfellesskap kan lærere være støttespil- 

50

«For at endring og utvikling skal 

skje, må ledere gi lærere mulighet 

til å konsentrere seg om få 

prosjekter om gangen.» 

lere, pådrivere og også initiativtakere i utviklingsarbeid. Ledere har det 

formelle ansvaret, men for at praksisen i skolen skal kunne forbedres, 

er det en forutsetning at alle i skolefellesskapet ansvarliggjøres. Det 

betyr at både ledere og lærere må bli skolerte, slik at de har endringsog 

utviklingskompetanse til å ta dette ansvaret. Både ledere og lærere i 

skolen må investere i endring og utvikling og kontinuerlig lære dersom 

elevenes resultater skal forbedres. Det stiller krav til nasjonale myndigheter 

om å bidra til kompetanseheving når det gjelder endringsog 

utviklingsarbeid. 

Litteratur 

Argyris, C. (1990). Bryt forsvarsrutiner. Hvordan lette organisasjonslæring. 

Oslo: Universitetsforlaget. 

Elmore, R. F. (2000). Building a New Structure for School Leadership. 

American educator, 23(4), 1–9. 

Elmore, R.F. (2008). Leadership as the Practice of Improvement. I 

Improving School Leadership, vol. 2: Case Studies on System Leadership 

(s. 39-67). OECD. 

Engvik, G. (2009). «Hvordan skal jeg (...) utvikle meg selv?» En 

studie av nyutdannede lærere i deres første yrkesår. Tidsskriftet FoU i 

praksis, 3(1), 7–19. 

Falch, T., & Strøm. (2009). Lærerkvalitet, lærerrekruttering og 

konjunkturer. I Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, s. 

113–129. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 

Hagen, A. & Nyen, T. (2009) Kompetanseutvikling for lærere. I 

Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, s. 149–165. Oslo/ 

Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 

Hattie, J.A.C. (2009). Visible Learning: a Synthesis of over 800 

Meta-analyses Relating to Achievement. London: Routledge. 

Jensen, K. (2008). Profesjonslæring i endring. Oslo: UiO, Pedagogisk 

forskningsinstitutt, i samarbeid med Senter for profesjonsstudier, 

Høgskolen i Oslo. 

Krogh, G.V., Ichijo, K., & Nonaka, I. (red.) (2000). Enabling Knowledge 

Creation: How to Unlock the Mystery of Tacit Knowledge and 

Release the Power of Innovation. Oxford: Oxford University Press. 

Kunnskapsdepartementet (2003). NOU 2003:16. I første rekke. En 

forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Forfatteren. 

Kunnskapsdepartementet (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003– 

2004). Kultur for læring. Oslo: Forfatteren. 

Kunnskapsdepartementet (2008). Stortingsmelding nr. 31 (2007– 

2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Forfatteren. 

Kunnskapsdepartementet (2009). Stortingsmelding nr. 11 (2008– 

2009). Læreren: rollen og utdanningen. Oslo: Forfatteren. 

Kunnskapsdepartementet (2010). Lov om grunnskolen og den vidaregåande 

opplæringa (opplæringsloven). Lastet ned fra verdensveven 

1.8.2010. Oslo: Forfatteren. 

Lillejord, S. (2003). Ledelse i en lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget. 

McGee, A. (2008). Critical Reflections of Action Research Used for 

Professional Development in Middle Eastern Gulf State. Educational 

Actions Research, 16(2), 235–250. 

Møller, J. (2006). Hvilke svar gir forskning om god skoleledelse? I J. 

Møller & O.L. Fuglestad (red.), Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget. 

Newmann, F.M., Rutter, R.A., Marshall S. & Smith, M.S. (1989). 

Organizational Factors that Affect School Sense of Efficacy, Community, 

and Expectations. Sociology of Education, 62(4), 221–238. 

Nordenbo, S.E. m.fl. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i 

barnehage og skole. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 

Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as 

Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717–1728. 

Postholm, M.B. (2010). Læring i reflekterende lærerteam: prosess og 

forutsetninger. I R. A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik (red.). 

Kompetent skoleledelse (s. 195-209). Trondheim: Tapir Akademisk 

Forlag. 

Savoie-Zajc. L., & Descamps-Bednarz, N. (2007). Action Research 

and Collaborative Research: Their Specific Contributions to Professional 

Development. Educational Action Research, 15(4), 557–596. 

Vibe, N., Carlsten, T. C., & Aamodt, P. O. (2009). Å være ungdomsskolelærer 

i Norge: Resultater fra OECDs internasjonale studie av 

undervisning og læring (TALIS). Oslo: NIFU STEP. 

Wadel, C.C. (1997). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. 

I O. L. Fuglestad & S. Lillejord (red.), Pedagogisk ledelse – et relasjonelt 

perspektiv (s. 39-56). Bergen: Fagbokforlaget. 

Woods, P.A. (2005). Democratic Leadership in Education. London: 

Paul Chapman. 

51

frantz.no 

annonser: Øst-Norge 


16 65 

G U D 

HAL DEN 

M E D 

Oss 

Halden kommune 

Halden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 20 

min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen 

ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt 

kultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 28.000 

innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning, 

økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag. 

Administrativ stilling – grunnskolen i Halden 

Stilling ledig som enhetsleder/rektor 

ved Hjortsberg skole. 

Tiltredelsesdato: 01.08.11. 

Aktuelle søkere til rektorstillingen vil bli innkalt til intervju. 

Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse til kommunalsjef 

Marie E. Axelsen, tlf. 69 17 45 84/951 98 109, e-post: 

marie.axelsen@halden.kommune.no 

Fullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside: 

www.halden.kommune.no 

Elektronisk søknad (ID 468) fylles ut på kommunens hjemmeside 

under fanen «Ledige stillinger». CV vedlagt kopier av attester og 

vitnemål leveres ved innkalling til intervju. 

Søknadsfrist til stillingen: 15. mars 2011. 

Enebakk kommune 

Enebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på 

land og til vanns. Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for 

Oslo sentrum, mot køen og har 10 153 innbyggere. Enebakk kommune 

er en spennende og framtidsrettet organisasjon, der det satses på 

nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av 

tjenester. Enebakk kommune har ca. 500 årsverk. 

Kultur- og oppvekstavdelingen 

Lærerstillinger i Enebakk 

skoleåret 2011-2012 

Fra 1. august 2011 blir det ledig et antall hel- og 

deltidsstillinger, faste og vikariater i grunnskolen. 

Enebakk kommune har 4 barneskoler og 2 

ungdomskoler. Skolene har brede og solide 

fagmiljøer, og de deltar i ulike organisasjons- og 

kompetanseutviklingstiltak. 

Fullstendig utlysning og nærmere 

informasjon om våre skoler og kommunen for 

øvrig finner du på www.enebakk.kommune.no 

Søknadsfrist: 11.03.2011 

Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no 

Hobøl kommune 

Elvestadveien 1000, 1827 Hobøl, tlf. 69 92 44 00 

Hobøl kommune med sine 4 800 innbyggere, er en sentralt 

beliggende landkommune med kort avstand til Oslo, Moss, 

Askim. Kommunen har en ungdomsskole beliggende på 

Knapstad. Forøvrig er det barneskole i hvert av tettstedene 

Tomter, Knapstad og Ringvoll. Skolene er organisert i to 

virksomheter der Hobøl ungdomsskole og Knapstad skole er én virksomhet og 

Tomter og Ringvoll skoler er én virksomhet. 

Ledige stillinger i Hobølskolen fra høsten 2011 

Fra 1.august er det et antall ledige stillinger, vikariater og faste, ved 

alle skolene. Vi tilbyr jobb i et aktivt, pedagogisk miljø. Søknad på 

elektronisk skjema sendes Hobøl kommune innen 10.mars. 

Flere opplysninger og elektronisk skjema: www.hobol.kommune.no 

Gjerdrum kommune 

Midt mellom Oslo og Gardermoen 

Rakkestad kommune 

Ledige lærerstillinger i grunnskolen 

i Rakkestad kommune 

Fra 01.08.2011 vil det i grunnskolen bli ledig et antall hel-/ 

deltidsstillinger som vikariater/faste stillinger. 

Fullstendig utlysingstekst fi nnes på kommunens hjemmeside: 

www.rakkestad.kommune.no. 

Søknad sendes elektronisk på eget skjema som fi nnes på 

hjemmesiden. 

Søknadsfrist 8. mars 2011. 

Engasjerte og faglig 

dyktige lærere 

søkes til skolene i Gjerdrum kommune. 

For fullstendig utlysning se vår nettside 

www.gjerdrum.kommune.no 

Svarfrist: 11. mars 2011 

Vi har de spennende stillingene!!! 

www.htr.no 

52

BARNEHAGER 

Ski kommune 

”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode 

og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”. 

Stillinger i ny barnehage 

NYE LANGHUS BARNEHAGE skal stå ferdig ca. til nyttår 

2012. Her er det ledige stillinger som pedagogiske ledere 

og førskolelærere, og stillingene skal besettes i god tid på 

forhånd. Nærmere opp-lysninger ved styrer Mariann Gunneng 

tlf. 64 91 16 90. 

Saksnr. 219. 

Pedagogiske ledere og førskolelærere 

Vi tilbyr lønn etter avtale. 

Ski kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral 

beliggenhet og gode kommunikasjoner. De kommunale 

barnehagene har ledig et antall faste stillinger og vikariater 

fra 1. august 2011. Mottatt søknad vil gjelde stillinger som 

blir ledige i alle barnehager. Det kreves utdanning som 

førskolelærer. Søkere som ønsker å arbeide deltid er 

velkomne. 

Nærmere opplysninger ved barnehagekonsulent 

Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33 eller konsulent 

Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 84 61. 

Saksnr. 219. 

Styrere til to barnehager 

BRAKKEBYGRENDA BARNEHAGE 

VARDÅSEN BARNEHAGE 

Årslønn kr 472.000. 100 % fast stilling, ledig våren 2011, 

dato for tiltredelse etter avtale. Stillingen er plassert som 

virksomhetsleder i Ski kommune. 

Ski kommune legger spesiell vekt på styrers ansvar for den 

pedagogiske ledelse av barnehagen. Det kreves utdanning 

som førskolelærer. 

Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Irene Eriksen Mørk 

tlf. 64 87 84 69 eller barnehagekonsulent Ketil Aldrin 

tlf. 64 87 86 33. 

Saksnr. 218. 

Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på 

http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG- 

KUNNGJORINGER/Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/. 

Ved bruk av skriftlig søknad sendes søknad med 

CV, kopier av vitnemål og attester til Ski kommune, 

Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski. 

De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest 

i forhold til tuberkulose og politiattest av ny dato. 


Skedsmo kommune 

Rektor Kjellervolla skole 

Kjellervolla skole ligger i Lillestrøm og har ca 370 elever på 8.–10. 

trinn. Skolen flyttet inn i nytt bygg i 2000 og har gode fysiske forhold. 

Lærerne er organisert på trinn med trinnledere og tett lærersamarbeid. 

Skolen har over tid arbeidet med elevvurdering og har opparbeidet 

høy kompetanse på området. Det legges vekt på IKT i undervisningen 

og tiltak for å videreutvikle læringsmiljøet og det sosialpedagogiske 

arbeidet. 

Stillingen som rektor er ledig fra 1. august 2011. 

Krav til søker 

Til stillingen søker vi en rektor som er samlende og tydelig i sitt 

lederskap. Vedkommende må ha evne og vilje til å involvere personalet 

og skolens samarbeidspartnere i utviklingsprosesser som skaper gode 

forutsetninger for elevenes læring, faglig og sosialt. Videre vektlegges 

initiativ og gjennomføringsevne, en strukturert arbeidsform, ryddighet 

og innsikt i økonomistyring. 

Lederutdanning og relevant ledererfaring er nødvendig. For øvrig 

kvalifikasjonskrav i samsvar med opplæringsloven § 9–1. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

kommunaldirektør Helge Dulsrud, tlf. 66 93 83 62/918 48 398, eller 

rådgiver Reidun Galtrud, tlf. 66 93 83 58. 

Inspektør Kjeller skole 

Kjeller skole åpnet for drift 1.8.2010 og tar i høst byggetrinn 2 i 

bruk. Skolebygget er tilrettelagt for fleksibilitet og tilpasset varierte 

organiserings- og læringsformer innenfor rammen av en tydelig 

romstruktur. 

Kjeller skole er en 1 – 10 skole og vil høsten 2011 ha et elevtall på ca 480. 

Skolen har spesielt fokus på utvikling av godt læringsmiljø og faglige 

resultater. Samarbeid med omkringliggende institusjoner og næringsliv 

er sentralt i dette arbeidet. 

Vi har ledig fast stilling som inspektør med tiltredelse 1.8.2011. Skolens 

lederteam består av rektor og 3 inspektører hvor denne stillingen skal 

ha ansvar for ungdomstrinnet. 

Krav til søker 

• Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater 

• Vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid 

• Høyt engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør 

• Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre 

• God kjennskap til IKT- baserte lederverktøy 

Formell lederutdanning og ledererfaring vektlegges. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor 

Stein Røssaak, tlf. 66 93 21 82/953 67 065, eller rådgiver Reidun 

Galtrud, tlf. 66 93 83 58. 

For begge stillinger gjelder: 

Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter 

avtale. 

Ansettelse er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan 

legges fram tilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd 

med opplæringslovens § 10-9. 

Søknad utfylles elektronisk på kommunens nettside, 

www.skedsmo.kommune.no 




53



Aurskog-Høland kommune 

Aursmoen skole – Rektor 

Aursmoen skole er en 1–10 skole, sentralt plassert på Aurskog i Aurskog- 

Høland kommune, ca 30 min fra Oslo og 20 min fra Lillestrøm. Antall 

elever: 502. Antall ansatte: ca 60. Vi har rom for alle og blikk for den 

enkelte, og vi setter trygghet, toleranse og talent svært høyt! Vil du lede oss 

videre i dette arbeidet? Vår nye rektor skal ha solid og relevant ledererfaring, 

være en tydelig, engasjert og synlig leder med evne til å motivere og 

inspirere i utviklingsprosesser. For ytterligere informasjon om stillingen, gå 

inn på vår hjemmeside: www.ahk.no 

Eller kontakt kommunalsjef Grethe Rønning, tlf: 412 32 350. 

Politiattest må framlegges før tiltredelse. 

Stillingsid: 11 - 226. Søknadsfrist: 16. mars 2011 

Lørenskog kommune - en kommune i utvikling 

Lørenskog kommune 

- 15 minutter fra Oslo sentrum 

Rektor 

Finstad skole (1-7) og Kurland skole (1-7) 

Førskolelærer? 

Søk på finn.no eller 

www.lorenskog.kommune.no 

Lørenskog kommune 

- en kommune i utvikling 

Lærer? 


Lyst til å jobbe på Manglerud i Oslo? Vi søker etter: 

1 pedagogisk leder i fast stilling 

Se vår hjemmeside http://gaardstunet.barnehage.no/ 

for fullstendig utlysning og informasjon om vår barnehage. 


Løten kommune 

informerer 

Ledige stillinger 

Skolene i Løten er moderne læringsarenaer for de ca. 800 barna som 

går der. Kommunen jobber aktivt med kvalitetsutvikling av innholdet i 

skolehverdagen for barna. Østvang og Lund er to av fire barneskoler i 

Løten kommune. Kommunen har en ungdomsskole. Vi har nå 2 100% 

lederstillinger ledig fra 1. august: 

• Rektor ved Østvang skole 

• Rektor ved Lund skole 

Søknadsfrist: 11. mars 2011. 

For nærmere informasjon kontakt kommunalsjef 

Vera Bergersen tlf. 62 59 30 00/ 90 58 84 22. 

Full utlysningstekst finner du på våre hjemmesider. 

Her finner du også elektronisk søknadsskjema som skal benyttes ved 

søknad. 

Vi ønsker kontakt med deg! 



Vi har de spennende 

stillingene! 




Løten kommune 

Løten kommune • Pb. 113 • 2341 Løten • 62 59 30 00 

www.loten.kommune.no • post@loten.kommune.no 

Ullensaker kommune 

Områdespesialpedagog 

i barnehagene i Ullensaker 

100% spesialpedagog til oppfølging av barn med enkeltvedtak 

om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5–7. 

Spesialpedagogen er organisert i ett av tre spesialpedagogiske områder 

og inngår i spesialpedagogisk forum med til sammen 

10 spesialpedagoger. For fullstendig stillingsannonse se 

www.ullensaker.kommune.no/ledigestillinger 

Søknadsfrist 11. mars 2011 

Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

54

Skjåk kommune 

Undervisningsstillinger 

i grunnskolen 

skoleåret 2011/12 

Sør-Odal kommune har behov for utviklingsorienterte og 

allsidige lærere med vilje og evne til samarbeid og som tar 

ansvar for å arbeide mot kommunens felles mål og 

satsingsområder. 

Vi trenger lærere med undervisningskompetanse innen de fleste 

av læreplanens fag. 

Fra 01.08.11 blir det ledig et antall undervisningsstillinger i 

grunnskolen. 

For nærmere opplysninger, ta kontakt med den enkelte skole 

eller gå inn på skolesidene http://www.sor-odal.kommune.no 

Ledige lærarstillingar i Skjåk kommune 

Skjåk kommune, fjellkommunen i Oppland fylke der aust møter vest, 

har ledige faste lærarstillingar frå 01.08.2011. 

Sjå nærare om kommunen og stillingane på http://skjaak.kommune.no. 


Rådmannen 

Modum kommune 


Aktuelle søkere vil bli invitert til intervju. 

Søknaden fylles ut på Sør-Odal kommunes elektroniske 

søknadsskjema som finnes på 

http://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune 

Søknaden merkes med arkivsaksnummer: 11/244 


Sør-Odal kommune, Øgardsvegen 2, 2100 Skarnes. 

www.sor-odal-kommune.no 


Vi trenger flere gode medarbeidere innen følgende områder: 

Barnehage 

Pedagogiske ledere, faste og vikariater 

Kommunal grunnskole 

1. Avdelingsleder, Stalsberg skole 

2. Lærerstillinger, faste og vikariater 


Skolen ved Modum Bad 

Lærerstilling, fast 

Ledig stilling 

For fullstendig utlysning se www.modum.kommune.no 

Lunner kommune har 8500 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 50 km nord for Oslo sentrum og med 

kort vei til Gardermoen. Basisnæringen er jord- og skogbruk, men kommunene har også mange pendlere. 

Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap allerede en attraktiv boregion. Kommunens visjon er: 

Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen – Nær byen. 

Hvorfor jobbe i Lunner kommune? 

• Mulighet til å jobbe med noe som betyr mye for andre - som barn og eldre 

• Faglig interessante jobber, med mulighet for kompetanseutvikling og fornying 

• Gode sykelønns- og pensjonsordninger 

LÆRERSTILLINGER 

SKOLEÅRET 2011-2012 

Fra 1. august 2011 blir det ledig et uspesifisert antall stillinger i grunnskolen, 

både vikariater og faste, hel- og deltid. Skolene i Lunner trenger dyktige 

medarbeidere. I arbeidet med å utvikle «den gode skolen» er fokuset satt på 

skolenes læringsmiljø. Elever skal trives – og de skal lære. 

Skolene i Lunner er med i «Læringsmiljø Hadeland» - et felles utviklingsprosjekt 

i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Høgskolen i Hedmark (SEPU). 

Alle lærere er organisert i lærergrupper som deltar i et strukturert 

utviklingsarbeid der temaet inneværende skoleår har vært KLASSELEDELSE og 

RELASJONSKOMPETANSE. Neste skoleår blir VURDERING FOR LÆRING med 

hovedfokus på utvikling av en god, riktig og systematisk 

TILBAKEMELDINGSKULTUR. 

Det gis støtte til videreutdanning innenfor prioriterte områder. 

For nærmere informasjon vedrørende stillingene se: www.lunner.kommune.no 

Søknadsfrist: 11. mars 2011 

2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09. 

www.lunner.kommune.no 


Søknadsfrist for alle stillingene: 12. mars 2011. 

De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest ihht 

Oppl. § 10–9. 

Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders 

prøvetid. 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, Postboks 38, 

3371 VIKERSUND 

Lærere og kommende lærere 

Veggli skole, en av DE BESTE skoler på IKT. 

- mye og bra utstyr 

- god support 

- mye kompetanse på området 

Vil du bli med på laget? 

- i en utviklingsorientert skole 

- med et ungt kollegium 

- og høy trivsel i lærer- og elevgruppa 

Vekker dette din nysgjerrighet? Vi har ledige stillinger. 

Fullstendig utlysning finner du her: www.rollag.kommune.no . 


55



Krødsherad kommune 

Krødsherad Kommune ligger i Buskerud fylke, ved foten 

av Norefjell. Innbyggertallet er ca 2100. Totalt elevtall i 

grunnskolealder er 225. Kommunen har to skoler: 

Noresund skole (barneskole) og Krøderen skole (kombinert 

barne- og ungdomsskole). Kommunen har svært gode lokale 

lønnstillegg for kontaktlærere på alle trinn og for faglærere i 

skriftlige fag på ungdomstrinnet. 

Ledige stillinger i grunnskolen fra 01.08.2011 

1. Undervisningsinspektør Krøderen skole 

Vi har ledig fast stilling som undervisningsinspektør i 50 % ved 

Krøderen skole. Vår undervisningsinspektør går av med pensjon, og vi 

søker en dyktig etterfølger som: 

• I samarbeid med rektor skal videreføre skolens utviklingsarbeid 

• Har stort engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør 

• Har gode kommunikasjonsevner og evne til å motivere og engasjere 

• Er en trygg og tydelig leder og samtalepartner, både for rektor og 

personalet. 

• Har pedagogisk utdannelse. 

Stillingen som undervisningsinspektør i kombinasjon med 

undervisningsstilling, utgjør en 100 % fast stilling. Søkers 

fagkompetanse vil bli vurdert i forhold til skolens totale fagbehov. 

Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

2. IKT – systemansvarlig i 50 % fast stilling 

Vi søker en person som skal være virksomhetenes ressursperson for 

innkjøp av IKT utstyr, drift av nettverk og tekniske systemer, samt 

vedlikeholde og utvikle skolenes IKT infrastruktur. 

Videre skal vedkommende bistå elever, lærere og administrasjon 

ved begge skoler i pedagogisk bruk av IKT. Stillingen er tenkt 

tillagt undervisning slik at stillingen blir 100 % fast stilling; 50 % 

systemansvarlig og 50 % undervisning. Kommunen 

utstyrer alle elever med egen bærbar PC fra og med 7. klassetrinn. 


3. Faste undervisningsstillinger 

Fra og med skoleåret 2011 – 2012 vil det bli ledige inntil 5 faste 

undervisningsstillinger ved skolene i Krødsherad. Vi ønsker dyktige 

pedagoger med god formell kompetanse innenfor de fleste fag i 

grunnskolen. Tilsatte skal også kunne påta seg kontaktlæreransvar 

både på barnetrinn og på ungdomstrinn. 

Kompetansebehovene kombineres i størst mulig grad slik at de utgjør 

hele stillinger. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

4. Vikariat for skoleåret 2011–2012 

Det blir ledig 100 % vikarstilling ved Krøderen skole for skoleåret 

2011 – 2012. Stillingen er tillagt kontaktlæreransvar på ungdomstrinnet. 



www.krodsherad.kommune.no 

Krødsherad Kommune ligger i Buskerud fylke, ved foten av 

Norefjell. Innbyggertallet er ca 2100. Kommunen har to 

kommunale barnehager: Noresund barnehage (i dag 4 

avdelinger) og Krøderen barnehage (i dag 2 1/2 avdelinger). 

Det er fattet politisk vedtak om å prosjektere ny 4-avdelings 

barnehage på Krøderen, med byggestart høst 2011. 

Ledige stillinger i barnehagene fra 01.08.2011 

• Fast stilling som pedagogisk leder. Arbeidssted p.t. Noresund 

barnehage. 

• Inntil 2 faste stillinger som førskolelærer. Arbeidssted p.t. Noresund 

barnehage. 

• En fast stilling som førskolelærer. Arbeidssted p.t. Krøderen 

barnehage. 

Kvalifikasjoner: 

– Godkjent førskolelærerutdanning. 

– Annen relevant utdanning i henhold til Barnehagelovens § 18. 

Vi ønsker medarbeidere som: 

– Tar ansvar og er faglig engasjerte, initiativrike og aktive 

– Er positive, fleksible og åpne for nytenkning 

– Kan lytte, kommunisere og inspirere 

– Er gode rollemodeller 

Vi kan tilby: 

– Gode kollegaer med faglig fokus 

– Kommunen avlønner alle pedagoger i barnehagene med full 

lønnansiennitet. Kommunen har også svært gode funksjonstillegg for 

pedagogiske ledere. 

Opplysninger om stillingene gis av: 

• Styrer Noresund barnehage Kari Kjensmo, tlf 45 40 51 54 

• Styrer Krøderen barnehage Ingunn Svartås, tlf 45 41 08 55 

Mottatte søknader vil også bli vurdert ved eventuelt ytterligere ledige 

stillinger. 


Søknad skal inneholde oppdatert CV, samt kopier av vitnemål og attester, 

og sendes: Krødsherad kommune, Personalavdelingen 3536 Noresund 

Hol kommune 

– Vi sees på Geilo! 

Hol Ungdomsskole på Geilo søker : 

Spesialpedagog, 100 % fast stilling, 

oppstart snarest, ev. senest 01.08.11. 

Søknadsfrist : 11. mars 2011. 

Se fullstendig stillingsutlysning på www.hol.kommune.no 

Mer info om kommunen og Geilo på 

www.geilo.no eller http://holungdomsskole.no 

Søknad med CV sender du til: postmottak@hol.kommune.no eller 

Hol kommune, personalkontoret, 3576 Hol. 

Opplysninger om stillingene gis av: 

Rektor Krøderen skole Odd H. Bentsen, tlf. 454 12 101/993 87 151 

Rektor Noresund skole Erling Brekka, tlf. 920 10 193 

I henhold til krav i Opplæringslovens § 10–9 vil det bli krevd politiattest 

for alle stillingene. 

Mottatte søknader vil også bli vurdert ved ev. ytterligere ledige stillinger 

ved våre to grunnskoler. 


Søknad skal inneholde oppdatert CV, samt kopier av vitnemål og 

attester, og sendes: 


Personalavdelingen 

3536 Noresund 

Lardal kommune 

Ledige lærerstillinger i Lardal 

kommune skoleåret 2011–2012 

Se fulltekst på: www.lardal.kommune.no 

Kun søknader sendt via vårt digitale søknadssenter vil bli behandlet. 


56

Hof kommune 

Hof kommune har en meget sentral beliggenhet nord 

i Vestfold. Med 20 km til Holmestrand og ca 40 km til 

Tønsberg, Kongsberg og Drammen, er vi midt i «smørøyet». 

Hof har ca 3.100 hyggelige innbyggere og varierte kultur- og 

fritidstilbud. Flott natur gir fine fritidsmuligheter. 

Fra 01.08.11 er det ledig spennende rektorstilling i Hof 

Rektor ved Hof skole 

Skolen er eneste skole i kommunen og har inneværende skoleår 440 

elever fra 1. til 10. trinn fordelt på 20 klasser. 

Til sammen i skole og SFO er det ca. 70 ansatte. 

Godt fysisk tilrettelagt læringsmiljø inne og ute. 

Rektor er leder for sektor for undervisning og sitter i rådmannens 

ledergruppe. 

I tillegg til grunnskolen har rektor for tiden ansvar for voksenopplæring, 

PPT og samarbeid med andre kommuner om skoleutvikling og 

etterutdanning. 

Skolens ledelse består av rektor, to inspektører og leder for SFO. 

Lønn etter avtale. 

Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte rektor Åse Marie 

Green, tlf 33 09 52 50. 

Fullstendig utlysning på kommunens hjemmeside, 

www.hof.kommune.no eller www.nav.no 

Søknad sendes elektronisk til 

https://min.e-kommune.no/hof stillingsref. 11/271 

Attester og vitnemål tas med til eventuelt intervju. 


Larvik kommune 

Ledige lærerstillinger 

Fra 1.8.2011 vil det bli ledige lærerstillinger ved grunnskolen i Larvik 

kommune, både hel- og delstillinger, barne- og ungdomstrinnet. 

De fleste stillingene er vikariater, men der hvor hjemler blir frigitt, 

foretas fast tilsetting. 

Politiattest må fremlegges før tiltredelse. 

For fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknad, se: 

www.larvik.kommune.no 


Tokke kommune 

Ledige stillingar i barnehagane og skulane 

i Tokke kommune frå 01.08.11. 

I våre barnehagar og skular treng vi: 

• Rektorar 

• Styrar 

• Lærarar 

• Pedagogiske leiarar/førskulelærarar 

• Spesialpedagogar 

Sjå fullstendig kunngjeringstekst på alle stillingane på 

www.tokke.kommune.no Søknadsfrist: 12. mars 2011. 

OPPVEKST 

Lærerstillinger 

I de vanlige grunnskolene er det fra 1. august 

2011 ledig flere ordinære stillinger og et antall vikariater, 

avhengig av antall permisjoner i Kristiansand kommune. 

Se annonse i Fædrelandsvennen 18.02.11 og annonse med link 

til søknadsskjema på www.kristiansand.kommune.no/jobb fra 

samme dato. Søknad kan bare mottas elektronisk. 

Søknadsfrist 18. mars 2011. Kopier av vitnemål og attester 

sendes/leveres ved et eventuelt intervju. 

x 

annonser: Øst-Norge/sØr-Norge 


Tønsberg kommune 

Stilling ledig som 

virksomhetsleder/rektor 

ved hhv. Kongseik ungdomsskole (arkivsaksnr. 11/1119) 

og Presterød ungdomsskole (arkivsaksnr. 1/1120) fra 01.08.2011 

Se fulltekst på: www.tonsberg.kommune.no 

Vil du vite mer om stillingen, ta kontakt med kommunaldirektør Pål 

Thalmann ( mob. 918 50 425 ) 


Neste utgivelse 11.03 

For tekniske spesifikasjoner 



57

Finnøy kommune 

Finnøy Kommune ligg midt i Boknafjorden omkransa av sjøen og med fjella mindre enn ein time borte. Kommunikasjonane i Finnøy er gode med tunell 

til Finnøy og Talgje og resten av øyane med ferjer og hurtigbåtar frå Judaberg. Frå kommunesenteret er det 45 minutt med hurtigbåt og ca 45 minutt med 

bil til sentrum av Stavanger. Kommunen har relativt nye og oppdaterte skule- og barnehagebygg. Kommunen har til saman 6 barnehagar, 

5 kommunale og 1 privat. Kommunen har 5 grunnskular og musikk- og kulturskule 

annonser: Vest-Norge 


Undervisningsstillingar i skulen, ref. nr. 11/75 

Finnøy kommune har ledige nokre undervisningsstillingar på barnetrinn og ungdomstinn frå 01.08.11. Vi har følgjande skular: 

Finnøy Sentralskule 4160 Finnøy tlf. 51 71 41 02 1–10 skule fulldelt ca. 330 elevar 

Sjernarøy oppvekstsenter 4170 Sjernarøy tlf. 51 71 20 40 1–7 skule todelt ca. 28 elevar 

Halsnøy oppvekstsenter 4181 Skartveit tlf. 51 71 07 16 1–7 skule todelt ca. 16 elevar 

Ombo oppvekstsenter 4187 Ombo tlf. 51 71 20 80 1–7 skule todelt ca. 18 elevar 

Fogn oppvekstsenter 4164 Fogn tlf. 51 71 46 80 1–7 skule todelt ca. 38 elevar 

Pedagogiske leiarar i barnehagane, ref. nr 11/76 

Finnøy Kommune har ledig fleire stillingar som pedagogiske leiarar i barnehagane frå 01.08.11. Vi har følgjande barnehagar: 

Hagatoppen barnehage 4160 Finnøy tlf. 51 71 41 40 4 avdelingar 

Sjernarøy oppvekstsenter 4170 Sjernarøy tlf. 51 71 20 40 2 avdelingar 

Ombo oppvekstsenter 4187 Ombo tlf. 51 71 20 80 1 avdeling 

Fogn oppvekstsenter 4164 Fogn tlf. 51 71 46 80 2 avdelingar 

Talgje barnehage 4163 Talgje tlf 51 71 29 38 2 avdelingar 

I Finnøy kommune speler me på lag og «Saman for folk i Finnøy» er vår visjon. Me ynskjer medarbeidarar som er myndiggjorte, kompetente, 

engasjerte, fleksible og lojale. 

Løn etter avtale. Arbeidsvilkåra vil vere i samsvar med vedtekne tariffavtalar, lover, reglar og kommunale vedtak. Det vert trekt 2% i pensjon av 

grunnlønna. Arbeidsspråket i kommunen er nynorsk. 

Søknad, med ref. nr. vedlagt CV og kopiar av attestar og vitnemål kan sendast til Finnøy Kommune, 4160 Finnøy innan 4. mars 2011. Referansar må 

førast opp. Ved ev. tilsetjing skal godkjend politiattest leggjast fram, jf. opplæringslova. 

Flyttegodtgjersle etter gjeldande reglar. Kommunen vil hjelpe til med å skaffe hus. Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til kommunalsjefen 

for OKO tlf 51 71 47 30/404 07 606 eller til rektor ved den einskilde skulen. 

Kommunen søkjer 

Ledige stillingar i 

grunnskulen 

Bømlo kommune er ein godt utbygd øykommune i Sunnhordland med 

ca. 11.300 innbyggjarar. Kommunen er landfast via Trekantsambandet. 

Bømlo har allsidige service- og kulturtilbod, gode fritidstilbod, vakker 

og variert natur og gode kommunikasjonstilhøve. 

Det vert eit tal ledige undervisningsstillingar i grunnskulen i 

Bømlo frå 01.08.11. Kommunen har behov for lærarar som til 

saman kan dekke alle fag i grunnskulen, men det er eit særleg 

behov for lærarar med kompetanse i leseopplæring, spesialpedagogikk 

og norsk som andrespråk. Søkjar er velkomen til å setje 

fram ønskje om tenestestad. 

Det vert truleg også ledige heile eller deltidsstillingar for 

assistentar i grunnskulen. Vi søkjer i første rekkje barne og ungdomsarbeidarar, 

gjerne med idrettsfagleg kompetanse. I samsvar 

med opplæringslova § 10-9 må gyldig politiattest framleggast 

ved tilsetting. Nærare opplysingar ved skulefagleg rådgjevar 

Bjørn Håvard Bjørklund - tlf. 53 42 30 66. 

For full utlysningstekst og elektronisk søknad - sjå 

www.bomlo.kommune.no/Ledige stillingar. 

Velkomen som søkjar til spennande og utfordrande jobbar i Bømlo 

kommune! 

SØKNADSFRIST: 06.03.2011 

Rådhuset, 5430 Bremnes 

Telefon: 53 42 30 00 

postmottak@bomlo.kommune.no 

www.bomlo.kommune.no 

Pedagogisk leiar i 

Furuhaugane barnehage 

(Florø) 

Vi har ledige 3 faste stillingar som pedagogisk leiarar i 100% stl. 

Vi er ein 4 avdelings privat andelsbarnehage med 64 plassar. Vi har to 

pedagogar pr. avdeling, har vore IA- bedrift sidan 2004 og medlem i 

PBL-A sidan 2007. De fi nn ut meir om oss på heimesida vår 

www.furuhaugane.barnehage.no 

For meir utfyllande opplysingar – kontakt styrar/dagleg leiar Kristin 

Hessvik, tlf. 57 74 28 44/957 62 129. Send søknad med CV pr. post til 

AL. Furuhaugane barnehage v/styrar, Furustien 4 6900 Florø. Eller 

e-post styrar.furuhaugane@barnehage.no 


Det er frå 01.08.11 ledig fylgjande stillingar i Gaular kommune: 

Undervisningsstillingar: Saksnr. 11/166. 

Bygstad skule: Ei oppseieleg stilling, om lag 80%. 

Fagynske: Matematikk, funksjon som kontaktlærar. 

Sande skule: Inntil 5 stillingar, av dei ei oppseieleg. 

Fagynske: Spes.ped., musikk, elles vanlege undervisningsfag. 

To av dei tilsette må ta på seg funksjon som kontaktlærar på barnesteget. 

Spørsmål kan rettast til: Skule-/kultursjef Jetvard Kalland tlf. 57718541. 

Sjå full utlysing av stillinga på: 

www.jobbdirekte.no/gaularkommune Søknadsfrist 15. mars 

Jobbdirekte AS/CASKEL Design 

58

Høyanger kommune 

Lærarstillingar 

Eit tal pedagogstillingar vil vere ledige i grunnskulen i Høyanger 

kommune frå 1.08.11. 

Faste stillingar og vikariat for skuleåret 2011–2012. Stillingane skal 

(saman med alt tilsette lærarar) dekke alle fag på dei aktuelle skulane. 

Aktuelle skular 

Bjordal skule 1–10 trinn Ca. 46 elevar Tlf. 57 71 42 70 

Vadheim skule 1–7 trinn Ca. 36 elevar Tlf. 57 71 47 30 

Høyanger skule 1–10 trinn Ca. 375 elevar Tlf. 57 71 00 02 

Interesserte søkarar må kontakte skulen direkte for opplysningar om 

dei ledige stillingane. Dei som spesifikt ønskjer seg til ein spesiell skule 

må føre det opp i søknaden. 

Då vi er opptekne av å ha ei lik kjønnsfordeling blant vårt 

undervisningspersonell oppfordrar vi menn til å søke. 

Løn etter gjeldande tariffavtale. 

For fullstendig annonse sjå: www.hoyanger.kommune.no 

Søknad med rettkjende vitnemål og attestar skal 

innan 10. mars 2011 sendast: 

Høyanger kommune, postboks 159, 6991 Høyanger. 


Bodø kommune er en by i vekst med ca. 47 000 innbyggere og ligger 

sentralt i Nordland fylke i naturskjønne omgivelser med gode 

muligheter for friluftsliv. Byen er kjent for et rikt kulturliv og høy 

idrettsaktivitet. 

Grunnskolekontoret i Bodø 

UNDERVISNINGSSJEF 

Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier. 

Vi trenger en leder med visjoner for skoleverket, 

stor faglig integritet og med et godt blikk for å ivareta skolens 

samfunnsmandat. 


Annonsen er merket: 2011/1365 

Grunnskolen i Bodø 

UNDERVISNINGSSTILLINGER FRA 01.08.2011 

Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier. 

Vi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og endringsvilje 

som ser nye læringsmåter og organiseringsformer som 

spennende utfordringer. Gjelder alle stillingskategorier i 

kommunens 24 barne- og ungdomsskoler og voksenopplæringen 

som vi får behov for fram til skolestart. 

Søknadsfrist: 01.04.2011 

Annonsen er merket: 2011/1210 

Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk søknadsskjema 

finner du på www.bodo.kommune.no under ledige stillinger 

Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no 

annonser: Vest-Norge/Nord-Norge 

Sunndal kommune 

Sunndal kommune ligger i Møre og Romsdal og har ca 

7500 innbyggere, hvorav ca 4000 bor i kommunesenteret 

Sunndalsøra. Sentral beliggenhet i forhold til Molde, 

Kristiansund og Trondheim. Godt utbygd barnehage, kultur og 

fritidstilbud. Gratis barnehageplass eller SFO-plass for ett 

barn i ett år for den som flytter til kommunen, og samme 

tilbud til innbyggere som får barn nummer tre eller flere. Kommunen tilbyr 

gratis byggeklare tomter i flere kretser. Grunnskolen i Sunndal har ca 900 elever, 

fordelt på 8 barneskoler og 1 ungdomsskole. Kommunen har investert mye i 

skolebygg, og ny ungdomsskole åpnet i januar 2010. Skolen er samlokalisert med 

ny kulturskole og med nærhet til sportshall, svømmehall og idrettsanlegg. 

Ledige stillinger fra 01.08.2011 

Rektor 

Stilling som rektor ved Gjøra skole. 

Undervisningsinspektør 

Stilling som undervisningsinspektør ved Sunndal ungdomsskole. 

Lærerstillinger 

GRUNNSKOLEN 

Inntil 100% stilling for lærer med spesialpedagogisk kompetanse 

Evt. andre stillinger som måtte bli ledige utover våren. 

INTERNASJONAL SKOLE 

Ledig 2 faste 100 % stillinger som lærer for innvandrere og flyktninger 

over 16 år. 

Fullstendig utlysningstekst og mer informasjon om Sunndal kommune 

finnes på www.sunndal.kommune.no. Se «ledige stillinger» med link til 

søknadsskjema. Elektronisk søknadsskjema skal benyttes. 

Søknadsfrist: 1. april 2011. 

Hammerfest kommune har om lag 10 000 innbyggere og er en 

kommune i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum 

og er vertskommune for Snøhvit LNG. 

Vi har fra august behov for flere dyktige medarbeidere, 

og søker etter 

Lærere 

Pedagogiske ledere 

Førskolelærere 

Bunn 

Støttepedagoger 

For faste stillinger er det mulighet for dekning av flytteutgifter, 

eller husleietilskudd, etter kommunale regler, med bindingstid 

Søknadsfrister: 10. og 24. mars 2011 

Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no, 

der fullstendig utlysningstekst også finnes. 

Jobbnorge.no 


59

annonser: sVALBArd/UtLANdet 


Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med 

gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca. 

2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full barnehagedekning, 

svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv. 

Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF er ansvarlig for driften av byens 

barnehager og Longyearbyen skole. Longyearbyen lokalstyre eier og drifter tre 

barnehager: Kullungen barnehage, Longyearbyen barnehage og Polarfl okken 

barnehage. Alle tilbyr heldags barnehageplass for barn i alderen 1–6 år. 

Longyearbyen skole, med 250–260 elever, er en moderne grunnskole med avdeling 

for videregående opplæring, skolefritidsordning og kulturskole. Longyearbyen 

skole drives etter Forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på 

Svalbard. 


Barnehagestyrere: 

– Fast stilling som styrer i Longyearbyen barnehage 

– Vikariat, med mulighet for fast tilsetting, i Kullungen barnehage 

Tiltredelse 1. juli 2011. Nærmere opplysninger om stillingene fås ved 

henvendelse til daglig leder Anne Ellingsen, tlf. 79 02 23 20/979 54 391, 

e-post: anne.ellingsen@lokalstyre.no 

SFO-leder: 

– Stillingen er på 85 % inkludert administrasjon og arbeid med barn 

Tiltredelse senest 1. august 2011. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor Anne 

Gellein tlf 79 02 39 01, e-post: anne.gellein@lybskole.no 

For alle stillinger gjelder følgende: 

Lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende avtaleverk. Svalbardskatt 

og folketrygd er på 15,8 %, og pliktig pensjonsinnskudd på 2 %. Tildeling 

av bolig etter behov. Flyttegodtgjørelse etter nærmere avtale. Dekning 

av en årlig feriereise iht. Longyearbyen Lokalstyres regelverk. Allsidig 

velferdstilbud, bla gratis treningskort, ulike sosiale arrangementer, våpen- og 

sikkerhetsopplæring m.m. De som tilsettes må kunne legge fram politiattest. 

For fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema, se www.lokalstyre.no. 


Ved Nordisk avdeling ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald i 

Tyskland skal en 

lektor i norsk 

ansettes fra 1. 0ktober 2011, på heltid og begrenset til to år. 

Stillingen omfatter undervisning i norsk språk og kultur fra nybegynner 

til masternivå. Søkere bør ha norsk som morsmål eller tilsvarende 

språkkunnskaper, mastergrad med norsk eller norsk som andrespråk 

samt et fremmedspråk. Det forutsettes undervisningserfaring og 

gode tyskkunnskaper. Nærmere opplysninger gir Prof. Dr. Joachim 

Schiedermair på telefon +49(0)3834-863610 eller e-post: 

Joachim.schiedermair@uni-greifswald.de 

Søknad med vedlegg sendes til: Ernst-Moritz-Arndt-Universität 

Greifswald, Nordische Abteilung, Herrn Prof. Dr. Joachim 

Schiedermair, Hans-Fallada-Str. 20, D-17489 Greifswald 

Søknadsfrist er 31. mars 2011. 

Den Norske Skole Gran Canaria er en godkjent 

norsk privatskole med rett til tilskudd etter 

privatskoleloven, og som gir opplæring etter norsk 

læreplan, Kunnskapsløftet. Den Spanske stiftelsen, La 

Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria, 

eier og driver skolen. Vi tilbyr alle trinn i grunnskolen og videregående skole, 

utdanningsprogram for studiespesialisering. 

Fra skoleåret 2011/2012 har vi følgende ledige stillinger: 

Skoleleder/rektor 

Det skal tilsettes ny(e) skoleleder(e) fra 01.08.2011. 

Leder for grunnskole. Ansvar for pedagogisk opplegg i grunnskolen 

(barne- og u.-skole) Leder for videregående skole. Ansvar for 

pedagogisk opplegg i videregående skole (utdanningsprogram for 

studiespesialisering) En av disse lederne vil bli øverste administrative 

leder for skolen.Godt kvalifi serte søkere kan søke begge stillingene. 

Se fullstendig utlysningstekst på vår hjemmeside www.colegio.no 

Fylkesmannen 

i Vest-Agder 

Stilling ledig i Frankrike 

for lektor /adjunkt med 

fagene norsk og fransk 

Stillingen som seksjonsleder ved den norske 

seksjonen i Bayeux blir ledig fra 1. september 2011. 

Se utlysning på våre nettsider. 

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 

Nærmere opplysninger ved 

Kari Skogen tlf. 38 17 68 15 eller 

900 98 150 og på vår side fivai.no 

Søknadsfrist for stillingene er 30. mars 2011. 

Søknaden sendes elektronisk på fast 

søknadsformular som finnes under ledige stillinger 

www.fylkesmannen.no/va og merkes ID 63 


60

Utgivelser 2011 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

05 24. feb 11. mar 

06 10. mar 25. mar 

07 24. mar 08. apr 

08 07. apr 20. apr 

09 13. apr 06. mai 

10 05. mai 20. mai 

11 19. mai 03. jun 

12 31. mai 17. jun 

13 11. aug 26. aug 

14 25. aug 09. sep 

15 08. sep 23. sep 

16 22. sep 07. okt 

17 06. okt 21. okt 

18 20. okt 04. nov 

19 03. nov 18. nov 

20 17. nov 02. des 

21 01. des 16. des 

- Becoming a professional: the New Teacher in schools and kindergartens 

Høgskolen i Oslo 30. – 31. mars 2011 

Konferanse med fokus på: 

- nyutdannedes profesjonsutvikling 

- veiledning for nyutdannede 

- veilederutdanning 

For påmelding og informasjon: 

www.nyutdannede.no 

SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalt 

samarbeid innen utdanning og forskning. SIU er 

et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. 

Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.no 

Kurs i Europa 

Er du opptatt av hva som foregår innen skole 

og opplæring utenfor Norges grenser? 

annonser: KUNNgJØrINger 



Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Pestalozzi-kurs gir deg kunnskap, kontakter og inspirasjon. 

Stipendet dekker reiseutgifter, kost og losji. 

Kursene tar opp aktuelle undervisningstemaer som menneskerettigheter, 

demokrati, toleranse, rettsstaten og fredelig konfliktløsning. 

Du får ideer, undervisningsmateriell og kontakter med 

kolleger fra andre europeiske land. 

Pestalozzi er administrert av Europarådet og rettet mot ansatte 

i grunn- og videregående opplæring samt lærerutdanning. Årlig 

arrangeres det om lag 30 Pestalozzi-kurs over hele Europa. 

For søknadsfrister og mer info: www.siu.no/pestalozzi 


61

annonser: KUNNgJØrINger 


Kurs i stortingskunnskap for lærere 

28.–30. mars 2011 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 28. – 30. mars 2011 

kurs for samfunnsfaglærere. Kurset inneholder forelesninger om 

Stortingets oppgaver, organisasjon og arbeidsformer, Grunnloven, 

parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk, medias makt, ungdom 

og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og 

presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 

2050 – Valget er ditt) og Stortingets nettsider. 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly 

fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- 

til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige 

utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografi sk spredning når deltakerne tas ut. De 

som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta alle 

tre dagene. 

Søknadsfrist: 2. mars 2011. 

Informasjon om kurset og søknadsskjema fi nner du på 

www.stortinget.no/kurs 

Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 44 

eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no 

KALEIDOSKOP 

- Ringvirkninger av strategiplanen 

“Skapende læring - strategi for kunst og kultur i 

opplæringen 2007-2010” 

NASJONAL KONFERANSE PÅ 

UNIVERSITETET I NORDLAND 

BODØ 29. - 30. MARS, 2011 

Presentasjon av Nasjonalt senter for kunst og kultur 

i opplæringen sitt arbeid med “Skapende læring” 

Professor Anne Bamford presenterer for 

første gang hovedtrekk fra sin kartlegging av 

status for kunst og kultur i opplæringen i Norge 

Paul Collard, leder for “Creativity, Culture and Education” 

og med erfaring fra de Engelske programmene Find 

Your Talent og Creative Partnerships kommer. 

Reisestøttestipend: Det utlyses 10 stipend på opp 

til 5000 kr for rektor og minimum 1 lærer fra en 

grunnskole eller vgo. 

Søknadsfrist 10. mars til post@kunstkultursenteret.no 

Gratis deltakelse. Bindende påmelding på vår 

nettside innen 5. mars, begrenset antall plasser! 

Nordic Teacher Space Camp 2011 

Meld deg på et spennende sommerkurs for lærere fra hele Norden. Nordic Teacher Space Camp 2011 arrangeres i tiden 7.–12. august. 

Campen er for realfagsinteresserte lærere i grunnskolen og videregående skole. 

Tid og sted: 7.–12. august 2011, Andøya Rakettskytefelt i Nordland 

Pris: 3000 (inkl kost, losji). 

Påmelding på NAROMs hjemmeside – www.narom.no – frist 1. mai 

Professorer, ingeniører og forskere vil sørge for at dagene på rakettskytefeltet blir lærerike, inspirerende og uforglemmelige. Deltakerne vil få forelesninger i spennende 

romrelaterte emner, samt gruppearbeid hvor kunnskapen settes ut i praksis. Slik får deltakerne ta aktivt i bruk unike nasjonale ressursene som finnes på Andøya rakettskytefelt. 

Opplæringen blir tilpasset deltakernes faglige nivå. Det sosiale vil også bli ivaretatt, blant annet i form av fellesaktiviteter og hvalsafari. På slutten av oppholdet har Nordic 

Teacher Space Camp sitt absolutte klimaks - oppskyting av rakett med nyttelast som deltakerne selv skal sette sammen og klargjøre. Hensikten med sommerkurset er 

gjennom praktisk anvendelse av fysikk, matematikk og teknologi å øke interessen for, og i større grad ta i bruk, romrelatere emner og teknologi i skolen. 

Flere skoleeiere i Norge (grunnskole og videregående skole) har egne stipendplasser på campen som lærere har muligheten til å søke på. Disse stipendplassene dekker 

deltakeravgiften for campen. Ta kontakt med din skoleeier eller NAROM for mer informasjon om stipendplasser. Deltakerne bor på hotellfløyen ved Andøya Rakettskytefelt, 

hvor det serveres frokost, lunsj og middag. Sommerkurset arrangeres av NAROM i samarbeid med Utdanningsforbundet og med støtte fra Kunnskapsdepartementet. 

Forelesere: Professor Gunnar Stette (NTNU), professor Alv Egeland (UiO), utviklingsingeniør Jan-Erik Rønningen (Nammo Raufoss), studieleder Jøran Grande (NAROM), 

sivilingeniør/faglærer Torstein Wang (NAROM), sivilingeniør/faglærer Stian Vik Mathisen, ingeniør/faglærer Tine Joramo (NAROM) og fysiker Ole Henrik Morgenstierne (NAROM) 

Arrangør: 

NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) i samarbeid med Utdanningsforbundet. 

Målet med samarbeidet er å skape kunnskapsrike, interesserte og entusiastiske lærere som kan vekke interesse 

og sikre rekruttering til real- og teknologifagene, samt gi økt kunnskap om og skape interesse for nytten av 

romvirksomhet. 

62


LOV&RETT. 

Håndtering av legemidler i barnehage, 

skole og skolefritidsordning 

> Pedagogisk personale har rett til 

å reservere seg mot oppgaver som 

klart ligger utenfor vedkommendes 

arbeidsområde, slik som håndtering 

av legemidler. 

Vi får med jevne mellomrom 

spørsmål om lærere/førskolelærere 

kan pålegges oppgaver i forbindelse 

med legemiddelhåndtering 

av elever/barn. 

I 2008 utarbeidet Helse- og 

omsorgsdepartementet i samarbeid 

med Kunnskapsdepartementet et 

fellesrundskriv om emnet. Rundskrivet 

i sin helhet finnes her: 

http://www.regjeringen.no/ 

upload/HOD/Dokumenter%20 

FHA/Rundskriv/I-5_2008_Rundskriv%20av%2011_06_08%20 

-%20rettet%2014_08_08.pdf 

I utgangspunktet må foreldre 

eller andre foresatte, i kraft av foreldreansvaret, 

sørge for at barnet får 

nødvendige legemidler til rett tid 

og på rett måte, i tråd med behandlende 

leges rekvirering. Når barnet 

er i barnehage, på skole eller i fritidsordning, 

har foreldrene vanligvis 

ikke mulighet til å gi barnet 

nødvendige legemidler. 

Skole og 

skolefritidsordning 

Opplæringsloven er slik å forstå 

at kommunen har ansvar for å 

Foto: SXC 

sørge for at barnet mottar hjelp 

til legemiddelhåndtering mens 

barnet oppholder seg i skole eller i 

skolefritidsordning. Styret for private 

grunnskoler har et tilsvarende 

ansvar etter privatskoleloven. 

For å sikre gode rammer rundt 

legemiddelhåndteringen bør kommunen 

utarbeide overordnede 

prosedyrer og lage rutiner for hvordan 

legemiddelhåndtering skal 

gjennomføres i praksis. Formålet 

med dette er å klargjøre ansvarsforholdene. 

I slike rutiner bør det 

framgå hvilket personale som skal 

bistå. Rutinene bør utarbeides i 

samarbeid med foreldrene/foresatte, 

bygge på samtykke fra disse 

og nedfelles i en skriftlig samtykkeerklæring. 

Hva en slik samtykkeerklæring 

bør inneholde, framgår 

av rundskriv I-5/2008. 

Samtykkeerklæringen må 

inneholde navn på den som skal 

håndtere legemidlene, samt 

enhetsleders (det vil si rektor eller 

annen overordnet ansvarlig person) 

signatur og dato for underskrift. 

Av nevnte rundskriv går det 

klart frem at ledelsen ved den 

enkelte skolen, i kraft av sin styringsrett, 

ikke kan pålegge læreren 

å bistå elev med håndtering av 

legemidler, siden dette ikke er en 

del av den formelle utdanningen, 

Foto: Erik M. Sundt 

«… at ledelsen ved den enkelte 

skolen, i kraft av sin styringsrett, 

ikke kan pålegge læreren å bistå 

elev med håndtering av 

legemidler …» 

og også faller utenfor det som er 

typisk for de ordinære arbeidsoppgavene. 

Den enkelte ansatte må 

selv vurdere om han eller hun vil 

gå inn på en avtale om å bistå ved 

legemiddelhåndtering. Føler vedkommende 

at han eller hun ikke 

har fått tilstrekkelig informasjon 

eller opplæring, kan det være gode 

grunner for å reservere seg mot å 

bistå ved legemiddelhåndtering. 

Det er viktig at arbeidsgiver ikke 

forsøker å presse arbeidstakeren til 

å påta seg oppgaver som vedkommende 

ønsker å reservere seg mot. 

Dersom læreren velger å reservere 

seg, må skolen finne en annen løsning, 

slik at barnet får den hjelpen 

det trenger. 

Barnehagen 

Det kan ikke innfortolkes et tilsvarende 

ansvar for legemiddelhåndteringen 

etter barnehageloven som 

etter opplæringsloven og privatskoleloven. 

Det anbefales imidlertid 

at det inngås skriftlige avtaler med 

samme innhold som i samtykkeerklæringen 

i skolen. 

Selv om det ikke står direkte i 

Av: Kirsten Bache Dahl 

> advokat i Utdanningsforbundet 

rundskrivet, er det Utdanningsforbundets 

oppfatning at reservasjonsretten 

også gjelder for ansatte 

i barnehagen. 

Erstatningsansvar 

Dersom det oppstår feil ved legemiddelhåndteringen 

ved skoler, 

skolefritidsordninger eller barnehager, 

som følge av manglende 

organisering og opplæring, vil 

dette kunne omfattes av arbeidsgiveransvaret 

og kunne føre til 

erstatningskrav mot kommunen 

eller barnehageeieren. 

63


fra forbundet. 

«Jeg ble ikke trodd» 

> Kristin Oudmayer beskriver det smertefulle. Hennes barn ble mobbet, 

men ble ikke trodd da hun varslet skolen. Hennes opplevelse av ikke å bli 

trodd kan ikke avskrives som enestående. Den må ikke begrenses til en 

personlig erfaring, selv om opplevelsen har det utgangspunktet. Dersom 

vi gjør det, bidrar vi til problemet. 

Alle vet at mobbing skjer. De fleste av oss har erfaringer med det. Vi forebygger 

og tar tak i mobbing hver dag. Så forekommer det likevel. På en 

måte kan all forebygging mot mobbing da virke nytteløs. Men vi kan også 

snu på det, slik Natteravnene har gjort det: «Vi var der da det ikke skjedde.» 

Forekomsten hadde vært større om vi ikke hadde ytt en innsats. 

Problemet er ikke nytt. At vi jobber mot mobbing, er ikke nytt. Men kanskje 

vi også må tenke og handle nytt. Vi vet at skoler og barnehager ikke 

bare er arenaer der elever tilegner seg kunnskap. De er også arenaer der 

relasjoner settes på prøve og der individer utvikler seg. Da vil også konflikt 

oppstå og maktkamper utspille seg og tidvis prege relasjonene. Vi kan ikke 

regulere eller vedta oss vekk fra det. Vi må anerkjenne det. Oppvekst og 

sosialt samspill er ikke bare idyll. Å late som det vil bidra til mobbeproblemet. 

Det vet vi. 

Som profesjonelle yrkesutøvere har vi hovedansvaret for både å forebygge, 

oppdage og reagere mot mobbing. Når vi ikke lykkes, blir resultatet katastrofalt 

for den som blir rammet. Dersom vi ikke reagerer, vil praksisen 

være i strid med våre forpliktelser og vi vil kunne straffeforfølges. Likevel 

vet vi at mobbing kan og vil skje. 

soleklart hvordan man skal kunne 

si ifra. Bør ikke alle skoler ha en 

e-postadresse der foreldre og barn kan 

varsle om mobbing? 

Skoleeier, skolen og lærerne er forpliktet 

til å ivareta elevenes psykososiale 

miljø gjennom opplæringsloven. 

Lærerne har et særskilt ansvar. > medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

Steffen Handal 

De valgene læreren gjør betyr veldig 

Foto: Marianne Ruud 

mye. Det ligger en utøvelse av makt i 

valgene. Refleksjonen rundt disse valgene er viktig. Dersom lærere overlates 

til seg selv, vil muligheten for å begå feil øke. En som har mye makt bør gis 

anledning til, og forpliktes på, å dele makten. Bør ikke alle skoler ha arenaer 

for etisk refleksjon? 

I stedet for å forholde oss til mobbeeksemplene, observere dem på avstand 

og felle dom over de involverte, skal vi som virkelig ønsker å forebygge 

mobbing, eie eksemplene. Vi skal ta på oss ansvaret. Stille spørsmålet, hva 

gikk galt? Slik at vi kan bruke svarene til å bli enda bedra. Bør ikke alle skoler 

hvert år gå nøye gjennom de tilfellene av mobbing som har forekommet? 

Det vil også i fremtiden bli gjort feil i dette arbeidet. Men første skritt på 

veien til å lykkes bedre, er å tro på dem som sier de opplever mobbing. 

Hvis vi ikke gjør det, er vi ikke vårt ansvar bevisst. 

Vi har ansvaret for å forhindre, men klarer det ikke alene. Derfor må vi 

legge til rette for at foreldre og barn/elever kan bidra. Det må være helt 

stipend til fagforeningsforskning 

Har du lyst til å fordype deg i organisasjonskunnskap, 

fagforeningshistorie 

eller et annet tema av 

særlig interesse for Utdanningsforbundet? 

Da kan du søke om 

stipend innen 1. mars. 

TeksT: Marianne Ruud 

> – Vi håper å nå medlemmer i forbundet 

som har lyst til å drive med 

forsknings- og faglig utviklingsarbeid 

og som har lyst til å fordype seg 

i historien vår. Det gjelder også de 

som ønsker å se framover og ta for 

seg utfordringer for fagforeningen 

vår framover, sier Evy Ann Eriksen i 

Utdanningsforbundets sentralstyre 

til Utdanning. Hun representerer 

stipendfondets styre. 

– Vi håper på stor interesse og 

mange søknader før fristen går ut, 

sier Eriksen. 

Siden stipendet er nyopprettet, 

er søknadsfristen i 2011 ekstra tidlig. 

Fra 2012 vil den årlige søknadsfristen 

være 15. september. 

Av dem som søker kreves det at 

de må ha vært medlem i forbundet 

i minst tre år. Hvem som får stipendet, 

avgjøres av fondets styre som 

oppnevnes for tre år av gangen og 

som konstituerer seg selv. Styrets 

funksjonstid følger forbundets 

landsmøteperioder. 

Resultat av tildelingen publiseres 

på forbundets hjemmeside og alle 

søkerne får skriftlig beskjed. 

I vedtektene heter det at stipendet 

skal gå til forsknings- og 

utviklingsarbeid innen organisasjonskunnskap 

og fagforeningshistorie. 

Stipendet kan også brukes 

til deltakelse på konferanser eller 

seminarer om organisasjonskunnskap 

og fagforeningshistorie eller 

andre områder Utdanningsforbundet 

anser som verdifulle. 

Stipendpengene stammer fra 

et konfliktfond som ble opprettet 

i forbindelse med de vanskelige 

arbeidstidsforhandlingene mellom 

lærerorganisasjonene og staten i 

1987. Fondet fikk navnet Stiftelsen 

Norsk Undervisningspersonales 

Fond (SNUF). Etter en generalforsamling 

i stiftelsen i desember 

2008 ble det besluttet å avvikle 

fondet og overføre fondets rundt 

11. millioner kroner til Utdanningsforbundet. 

Det ble også besluttet at 

pengene skal komme medlemmer 

til gode i form av utdeling av årlige 

stipender. Fondet er skjermet slik at 

pengene ikke går inn i ordinær drift 

av forbundet. 

Det er også besluttet at 500.000 

kroner skal brukes til innkjøp av en 

skulptur som vil få plass utenfor 

evy Ann eriksen håper på mange 

søknader før fristen går ut. 

Foto: Kirsten Ropeid 

konferansesenteret i Lærernes Hus 

i Oslo. Kunstneren Kristian Blystad 

har fått i oppdrag å lage et hode i 

granitt. Det blir rundt to meter høyt 

og vil veie omkring fem tonn, får 

Utdanning opplyst. Forbundets forrige 

nestleder Per Aahlin er leder 

for fondsstyret. 


64

God utdanningsleiing 

Mimi Bjerkestrand 

> leiar i Utdanningsforbundet 

Foto: Erik M. Sundt 

> Mange utdanningsforskarar har konkludert 

med at kvaliteten på leiinga har stor innverknad 

på resultata i utdanningsinstitusjonar. Mykje 

dokumentasjon om temaet er samla i OECDprosjektet 

Improving School Leadership frå 

2008. Denne kunnskapen blir no brukt til å 

utvikle særskilte kompetanseutviklingsprogram 

for leiarar i sektoren. Programmet som har som 

siktemål å gi alle skuleleiarar ei formell leiaropplæring 

på minst 30 studiepoeng, er alt godt 

i gang. Og ei tilsvarande opplæring for styrarar 

i barnehagar er under utvikling. Vi tolkar dette 

som ein aksept for vårt syn om at leiarar i utdanningssektoren 

treng særskilt leiarkompetanse 

som er tilpassa oppdraget, kompetansen og 

rammevilkåra for sektoren. 

Den viktige diskusjonen no handlar om kva 

som er og bør vere dei konkrete særkjenna for 

utdanningsleiarar, og kva for rammevilkår desse 

leiarane må ha for å kunne fungere som gode 

leiarar. Mange undersøkingar i dei siste åra har 

vist at utdanningsleiarar ønskjer å bruke mest 

tid på å leie og utvikle kvaliteten av læringsarbeidet. 

Men arbeidsgjevarane deira, kommunar, 

fylkeskommunar og private eigarar, har i staden 

dynga dei ned i ymse administrative plikter, ofte 

som resultat av såkalla administrativ rasjonalisering. 

«Både leiarar og lærargruppene ønskjer 

å ta profesjonelt ansvar for kvaliteten 

på opplæringa.» 

starta eit prosjektsamarbeid med KS for å utvikle 

den gode utdanningsleiinga. 

Prosjektet blei lansert ved eit arrangement i 

Lærernes Hus 9. februar der direktør Sigrun 

Vågeng og eg presenterte eit felles idé- og diskusjonshefte. 

Gjennomgangsmelodien i heftet 

handlar om korleis betre leiing kan medverke 

til høgre kvalitet på det arbeidet og dei resultata 

vi oppnår i skule og barnehage. I arbeidet 

med kvalitetsutvikling og betre leiing må heile 

personalet involverast. Vi er derfor einige om 

at dei tillitsvalde har ei særs viktig rolle i dette 

arbeidet. Det må vere tett samspel mellom styringslinja 

og lærarprofesjonen. 

KS og Utdanningsforbundet er ikkje einige i 

eitt og alt når det gjeld utdanningsleiing. Truleg 

er det ikkje full semje i eigne rekker heller. 

Men det vi er samde om, er at vi skal arbeide 

for at utdanningsleiing blir sett på dagsordenen, 

både sentralt og lokalt, og at vi saman skal skape 

større semje om kva god utdanningsleiing er, og 

forståing for at god leiing er heilt nødvendig om 

vi skal skape god utdanning. 

Både leiarar og lærargruppene ønskjer å ta profesjonelt 

ansvar for kvaliteten på opplæringa. 

Saman skal vi klargjere kva slags og kor mykje 

ansvar vi kan ta under dei særs ulike vilkår barnehagar 

og skular har fått av lokale styresmakter 

og private eigarar. I heftet som markerer starten 

på prosjektet, blir vi inspirert og utfordra av to 

forskarar og ein leiar. Dei har formulert viktige 

og sentrale problemstillingar som bør vere aktuelle 

på dei fleste arbeidsplassar. God debatt! 

Medan vi arbeider for å skaffe leiarane administrativ 

avlasting, må vi halde fram diskusjonen 

om kva god utdanningsleiing er, både lokalt og 

sentralt. Ettersom leiing har stor innverknad på 

utviklinga av profesjonsrolla til lærarar og førskulelærarar, 

kan ikkje utvikling av leiing vere eit 

tema berre for leiarane sjølve. Og leiing er mykje 

meir enn å spele ei styrande arbeidsgjevarrolle. 

Som den dominerande organisasjonen for både 

lærarar og førskulelærarar, skuleleiarar og barnehageleiarar, 

er Utdanningsforbundet oppteke 

av alle sider ved leiing og leiarrolla. Difor har vi 

65


fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av 

kommunikasjons avdelingen i 

Utdanningsforbundet. 

Videreutdann 

skoleåret 2011 

Ny rammeplan 

for barnehagen 

> Som følge av ny formålsparagraf for 

barnehagen, er det gjort endringer i lov og 

rammeplan. 

Med det nye formålet skal barnehagen 

videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg 

og lek, læring og danning skal være grunnlag 

for barns allsidige utvikling. 

Barnehagens samfunnsmandat er blitt mer 

omfattende og tydelig med den nye formålsbestemmelsen. 

Den stiller blant annet høye 

krav til barnehagepersonalet som skal praktisere 

verdiene i daglig samspill med barna og i 

samarbeid med foreldrene. 

Endringene innebærer også en sterkere presisering 

og utdyping av barnehagens innhold 

og oppgaver i tråd med det nye formålet. 

Rammeplanen er nå endret, og de viktigste 

følgeendringene er i kapittel 1 Barnehagens 

formål, verdigrunnlag og oppgaver, særlig 

kapittel 1.1, 1.2 og 1.3. 

Med i utvalg om 

førskolelærerutdanningen 

> Utdanningsforbundet har fått en representant 

i utvalget som skal se på ny rammeplan 

for førskolelærerutdanningen. 

Utvalget skal ledes av Gunnar Stave ved 

Høgskolen i Volda. Utvalget er bredt sammensatt, 

og har fått et mandat med et klart formål. 

Mimi Bjerkestrand sier at hun er glad for 

at målet er å utvikle en førskolelærerutdanning 

som er en integrert, profesjonsrettet og 

forskningsbasert utdanning – og som skal 

være attraktiv, innovativ, krevende og av høy 

kvalitet. 

Utvalget skal levere utkast til ny rammeplan 

innen 15. oktober. Og før 20. januar 2012 

skal utvalget levere forslag til faglige kjennetegn 

for ny førskolelærerutdanning og vedta 

nasjonale retningslinjer for de ulike programmene 

i utdanningen. 

Planlagt oppstart for den nye utdanningen 

er høsten 2012. 

Mandatet kan du lese mer om på 

www.regjeringen.no > KD. 

Arbeidet i utvalget kan du følge på 

www.hihm.no. 

Elevenes psykososiale miljø må prioriteres 

En fersk rapport fra fylkesmennene viser 

mange lovbrudd med elevenes psykososiale 

miljø. – Det er en trussel mot elevenes trivsel, 

sier Utdanningsforbundets leder. 

> Den foreløpige rapporten avdekker 237 

lovbrudd på «mobbeloven» – eller § 9a i opplæringsloven. 

Så godt som alle skolene og kommunene 

har forbedringspunkter i arbeidet med 

skolemiljøet. 

Utdanningsdirektoratets rapport omfatter 

tilsyn med 99 grunnskoler i 47 kommuner i 

samtlige fylker. Tilsynet er det første av tre 

tilsyn i 2010 og 2011. Undersøkelsen har hatt 

fokus på forebyggende arbeid, skolens individuelt 

rettede arbeid og brukermedvirkning. 

Planer på plass, men ikke oppfølging 

De fleste skolene har planer og rutiner for arbeid 

med det psykososiale miljøet. Men rektorer 

og ansatte må bli flinkere til å sette dette ut i 

praksis, men også til å gripe inn og stanse krenkende 

atferd i skolehverdagen, viser rapporten. 

Utdanningsforbundet mener kommunene 

som skoleeiere, må ta ansvar for at det blir 

utarbeidet forsvarlige rutiner for at loven 

følges opp. Det må igangsettes tiltak i den 

enkelte kommune for å klargjøre hvilke krav 

opplæringsloven innebærer. – Men alle må 

bidra i dette viktige arbeidet, avslutter Mimi 

Bjerkestrand. 

Mer om resultatet på våre nettsider. 

66

ing for lærere 

/12 

Jobber du som lærer eller rådgiver i grunnskolen eller videregående? Nå 

kan du søke om videreutdanning. Søknadsfristen er 15. mars. 

> Det har vært en utfordring å fylle opp frikjøpte 

studieplasser. Er du interessert? Da bør du 

notere deg søknadsfristen så du søker i tide. 

Kompetanse for kvalitet 

Kompetanse for kvalitet er strategien for videreutdanning 

av lærere, der staten og kommunene 

dekker 40 prosent hver av kostnadene 

til vikar. De resterende 20 prosent er bruk av 

lærerens egen tid – du beholder hele lønna 

under videreutdanningen, og du skal frigjøres 

fra deler av dine ordinære arbeidsoppgaver. 

Skoleeier skal dekke eventuelle kostnader i 

forbindelse med reise, opphold og læremidler. 

Svært fornøyde deltakere 

Strategien er i tråd med Utdanningsforbundets 

politikk på etter- og videreutdanning. 

Deltakerne er svært fornøyd med tilbudet, og 

videreutdanningen fører til bedre og mer variert 

undervisning. Hele 90 prosent vurderer det 

faglige innholdet i studiet til å være godt eller 

svært godt. 

Det er imidlertid en stor utfordring at ikke alle 

frikjøpte studieplasser blir fylt opp. 

Kompetanse for kvalitet er 

strategien for videreutdanning 

av lærere. 

Foto: Ole walter Jacobsen 

Rektorer i tidsnød 

Rektorene har for liten tid til å være pedagogisk 

leder, viser nye undersøkelser. 

Søk på nettet 

Alle lærere som er ansatt for å undervise i 

grunnskolen eller videregående opplæring, 

samt lærere som er ansatt for å undervise 

voksne på disse områdene, kan søke om å 

delta. 

Nytt av året er at du må sende inn eget søknadsskjema 

på nett. Før du søker er det viktig at 

du snakker med rektor for å få bekreftet at han 

eller hun støtter søknaden. Det kan eventuelt 

gjøres av en annen som rektor har overlatt 

myndighet til. 

Du søker innen 15. mars. Så sender kommunene 

og fylkeskommunene sine prioriterte søknader 

til Utdanningsdirektoratet innen 15. april. 

Søknader må være prioritert av kommune eller 

fylkeskommune for å bli vurdert av direktoratet. 

Melding om opptak til videreutdanning blir 

sendt til skoleeier innen midten av juni. 

Søknadsskjema finner du på http://vu.udir.no. 

Studietilbudene 

I studiekatalogen på Utdanningsdirektoratets 

nettsider finner du 96 ulike studietilbud fordelt 

på 22 læresteder. Oversikt over studietilbudene 

finnes på www.udir.no > videreutdanning. 

> For mye av tiden til rektorene går med til 

administrasjon og andre oppgaver, viser to ferske 

undersøkelser fra Utdanningsforbundet og 

Utdanningsdirektoratet. Disse oppgavene stjeler 

fra tiden de heller ville brukt til pedagogisk og 

faglig oppfølging. Mimi Bjerkestrand, leder i 

Utdanningsforbundet, mener rektorene må få 

tid til å drive pedagogisk ledelse og konsentrere 

seg om kjernevirksomheten. 

– Det gir rom for å tenke helhetlig og skape 

en god skole for elevene. Omfanget av oppgavene 

rektor har fått å gjøre er blitt alt for stort, 

sier lederen. Hun mener det er viktig å se nærmere 

på hvordan rektorene kan få bedre hjelp 

med vaktmestertjenester og kontorarbeid. 

www.UDF.NO 

Mobbing – din historie! 

> Utdanningsforbundet har signert nytt manifest 

mot mobbing. Nå har vi laget en temaside 

om mobbing på våre nettsider. Her er det 

lagt ut nyttige lenker, tips og ressurser. Det vil 

komme mer på denne siden framover. Nå 

ønsker vi innspill fra medlemmene om gode og 

inspirerende historier og eksempler i arbeidet 

mot mobbing – send inn til mobbing@udf.no. 

Klikk deg inn på www.udf.no/mobbing. 

Våre meninger 

> Lurer du på hva Utdanningsforbundet 

mener om ulike saker? Du finner alle våre 

høringsuttalelser på våre nettsider. Nyeste 

høringsuttalelse: Med forskertrang og lekelyst, 

Brennautvalgets NOU 2010:8. 

www.udf.no/Horing. 

Søk på stipend 

> Som medlem i Utdanningsforbundet kan 

du søke på fire stipend på våre nettsider. Les 

mer om stipendene og søk på www.udf.no/ 

stipend. 

Si din mening! 

> På nettsidene har vi et diskusjonsforum hvor 

medlemmer kan logge seg inn for å kommentere 

artikler eller starte andre debatter. Navnet 

på den som kommenterer ligger synlig for 

andre medlemmer som logger inn. 

«I vår klubb vil vi IKKE hete barnehagelærer. 

Vi synest det virker useriøst, og tror ikke det 

kommer til å øke statusen! Tvert imot. Man er 

bare barnehagelærer, ikke en ordentlig lærer. 

La oss heller være Lærer, (det heter heller ikke 

barneskolelærer, ungdomskolelærer så hvorfor 

barnehagelærer?) Småbarnspedagog, eller la 

oss forbli førskolelærer.» 

Mest administrasjon 

Respons Analyse AS spurte i høst 300 rektorer i 

grunnskolen på vegne av Utdanningsforbundet 

i hvilken grad de synes at de som rektor har 

tilstrekkelig tid til å være en faglig og pedagogisk 

støttespiller og veileder for skolens lærere. 

Hele 43 prosent svarer i mindre grad og bare 

fire prosent svarer i stor grad. 

En undersøkelse Utdanningsdirektoratet 

har gjort blant skoler og skoleledere i 2010 

ved både grunnskoler og videregående skoler 

bekrefter bildet. 59 prosent av rektorene mener 

de bruker hovedvekten av sin tid på administrativ 

ledelse, mens bare seks prosent mener 

hovedvekten ligger på pedagogisk ledelse. 

Laber interesse 

Kommunene fortsetter å bygge ned skolefaglig 

kompetanse på kommunenivå og delegerer 

mer ansvar og oppgaver til skolene, ifølge 

Bjerkestrand. 

– Dermed får rektor mindre tid til å drive 

god pedagogisk ledelse og likner mer på en 

mellomleder i kommunen. Denne dreiningen i 

synet på rektorrollen har pågått over mange år. 

Rektoren skal igjen bli den faglige og pedagogiske 

lederen lærerne trenger for å kunne gi 

elevene god undervisning, mener hun. 

Les mer på udf.no/ledere. 

67

Fyll-annonse Fagpressen #15F1E7 27.05.05 12:26 Side 1 

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

Fagrikt fellesskap 

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen 

for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 

230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. 

Det bladet du holder i hånden er ett av dem. 

- først og fremst på sitt område

Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?