Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 4/25. februar 2011
portrettet.
Hvem: Klausine Røtnes (61)
Yrke: Forlagsmedarbeider.
Bakgrunn: Hovedfag i
førskolepedagogikk.
Aktuell: Har avslutta 24 år som
redaktør av Barnehagefolk.
Observerer
alvoret
– Når jeg kravler rundt med kameraet midt i
leken, er det alvoret som fester seg. Barn i lek er
barn i stort alvor, sier Klausine Røtnes.
TeksT: Kirsten Ropeid
FoTo: Tom-Egil Jensen
> I en leder i bladet Barnehagefolk i 2001 skreiv
redaktør Klausine Røtnes at å observere andre, er
også å observere oss selv.
– Jeg blir bare mer og mer interessert i å
observere barn; av å prøve å fange inn hvordan
de leker, hva de sier og hva de er opptatt av. Og
med kameraet ser jeg med nye øyne. Da ser jeg
alvoret, sier hun.
Hun har nå slutta etter 20 år som redaktør
for bladet med mottoet at det skal være av førskolelærere
for førskolelærere. Snaut fire tusen
abonnenter søker inspirasjon i bladet fire ganger
i året. Fortsatt arbeider hun med utgivelser
av bøker for forlaget Pedagogisk forum, og hun
fotograferer for Barnehagefolk.
– Ja, Jeg sier det sånn. Jeg fotograferer, jeg er
ikke fotograf, sier hun.
Utdannings fotograf har sittet fascinert i
sofaen som Klausine Røtnes’ sjømannsfar hadde
med seg hjem en gang på femtitallet. Vi er i en
gammel villa på Blindern, rett ved Universitetet
i Oslo.
– Et praktisk sted å bo for et ektepar uten sertifikat,
sier husfruen.
Fotografen har beundra den vakre stua med
gamle, tidløse møbler og moderne kunst, og han
har fulgt vintersola som raust stråler inn fra tre
kanter. Nå er lysstråler og skygger der han vil ha
dem, og han griper kameraet. Klausine Røtnes
synes åpenbart det er moro å jobbe på andre sida
av linsa.
– En kunstner skal ha sagt at et portrett er
et bilde der det alltid er noe galt med munnen,
bemerker hun likevel tørt når vi er tilbake i intervjuet.
Det er tid for streng saklighet:
– Hvorfor har det vært viktig alltid å understreke
at Barnehagefolk ikke bare er for, men også av førskolelærere?
– Fordi det er førskolelærernes ansvar hvordan
ting gjøres i barnehagen. Det er vår særegne
oppgave å utforme barnehagene i Norge. For å
gjøre det må vi kunne snakke med hverandre,
formulere oss, ta stilling, diskutere og kritisere.
Det holder ikke å sitte på personalmøter og
mumle i halve setninger.
– Men har bladets, kan vi kalle det innadvendte
holdning, gitt dere posisjon til å delta i den offentlige
debatten om innholdet i barnehagen?
– Der har ikke Barnehagefolk vært gode nok.
Jeg har ment at det fikk først Norsk Lærerlag
24